Økt rentenivå påvirker kjerneresultatet positivt. Kvartalet preges av fortsatt urolige markedsforhold.
KBN oppnådde netto renteinntekter på 508 mill. kroner i første kvartal 2023, mot 436 mill. kroner i samme periode i 2022. Bankens utlånsportefølje er økt med 1,6 mrd. kroner i kvartalet hovedsakelig grunnet god vekst i utlån med fastrente. Veksten i grønne utlån utgjorde 1,3 mrd. kroner i kvartalet. Resultat etter skatt ble 389 mill. kroner i første kvartal 2023, mot et underskudd på 352 mill. kroner i samme periode i 2022. I første kvartal 2023 er det bokført urealiserte gevinster på finansielle instrumenter på 114 mill. kroner. Urealiserte tap på finansielle instrumenter forklarer underskuddet i første kvartal 2022.
Uroligheter i bankmarkedet
Siste del av kvartalet har vært preget av usikkerhet i bankmarkedet, utløst av at to amerikanske banker ble satt under administrasjon og senere et tvunget oppkjøp av en sveitsisk bank. Fellesnevneren for disse hendelsene har vært mistillit til driften som førte til at mange kunder tok ut innskudd på kort tid. Bankene har ikke hatt tilstrekkelig likviditet til å håndtere de store uttakene og har dermed blitt nødt til å avvikle eiendeler med store verditap for å skaffe tilveie likviditet, og derigjennom tapt sin egenkapital. KBN har ingen eksponering mot disse bankene, og har dermed ikke blitt direkte påvirket av bankuroen, men er indirekte påvirket gjennom tilhørende valutasvingninger og endringer i andre markedsparametere. Kronen svekket seg gjennom kvartalet. Dette medførte en likviditetstilførsel fra valutasikringsinstrumenter, noe som igjen medførte økning i KBNs likviditetsbeholdning og balanse.
Resultat i kvartalet
Kjerneresultatet i første kvartal 2023 utgjorde 280 mill. kroner, mot 248 mill. kroner i første kvartal 2022. Økte netto renteinntekter er hovedforklaringen til resultatbedringen.
Netto renteinntekter beløper seg til 508 mill. kroner i første kvartal 2023, mot 436 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. Hovedårsaken til bedringen i netto renteinntekter er stigende rentenivå. Pengemarkedsrenten har økt videre gjennom kvartalet som følge av at Norges Bank økte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i rentemøtet den 23. mars og signaliserte ytterligere økninger i renten fremover. Styringsrenten er nå på 3,0 pst. KBN har besluttet å øke PT-renten med 0,4 prosentpoeng med effekt fra 11.april.
Resultat etter skatt for første kvartal 2023 endte på 389 mill. kroner, mot et underskudd på 352 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. I første kvartal 2023 er det regnskapsført urealiserte gevinster på finansielle instrumenter på 114 mill. kroner, mot urealisert tap på 821 mill. kroner i første kvartal 2022. Den delen av bankens fastrenteutlån som regnskapsføres til virkelig verdi bidro med urealisert verdiendring på -116 mill. kroner i første kvartal 2023 grunnet utgang i kredittpåslag i kommunemarkedet knyttet til nevnte bankuro i mars, mot -462 mill. kroner i første kvartal 2022. KBN innførte sikringsbokføring for alle nye fastrenteutlån fra 1. januar 2022. Innføring av sikringsbokføring for fastrenteutlån vil over tid redusere porteføljen av fastrenteutlån som regnskapsføres til virkelig verdi og derigjennom redusere urealiserte verdiendringer i resultatet. Det er per 31. mars 2023 benyttet sikringsbokføring for 20 pst. av bankens portefølje av fastrenteutlån.
Bankens likviditetsportefølje med tilhørende sikringsinstrumenter bidro til en urealisert gevinst på 22 mill. kroner i kvartalet, mens bankens innlån med tilhørende sikringsinstrumenter bidro til en urealisert gevinst på 207 mill. kroner i ordinært resultat. Urealiserte tap og gevinster forventes å reverseres, enten i takt med at markedsforholdene normaliseres, eller i takt med at instrumentenes løpetid nærmer seg forfall. Salg av verdipapirer fra likviditetsporteføljen har medført en realisert gevinst på 1 mill. kroner i første kvartal.
Bankens forventede kredittap er relativt begrensede på grunn av at norske kommuner ikke kan gå konkurs. Også bankens likviditetsportefølje er av svært høy kredittkvalitet. Bankens avsetning for slike tap er økt med 3 mill. kroner i første kvartal 2023.
Bankens driftskostnader beløper seg til 77 mill. kroner for kvartalet, mot 66 mill. kroner i samme periode i fjor. Kostnadsøkningen tilskrives økt aktivitet og høy prisstigning.
Tabell 1: Resultat etter skatt og totalresultat
(Beløp i NOK 1 000 000)
Q1 2023
Q1 2022
2022
Netto renteinntekter
508
436
1 866
Transaksjonskostnader
29
27
133
Urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter
114
- 821
-1 622
Forventet kredittap
3
6
28
Netto gevinst/(tap) på markedstransaksjoner
1
11
6
Driftskostnader
77
66
271
Skattekostnad
125
- 121
- 120
Resultat etter skatt
389
- 352
- 60
(Beløp i NOK 1 000 000)
Q1 2023
Q1 2022
2022
Resultat etter skatt
389
- 352
- 60
Verdiendring på gjeld som skyldes endring i egen kredittrisiko
- 61
236
800
Gevinst/tap på pensjonsforpliktelse etter skatt
0
0
2
Skatt på postene i totalresultatet
15
- 59
- 200
Totalresultat
343
- 175
541
Utlån
KBN’s utlånsportefølje utgjorde 330 mrd. kroner ved utgangen av første kvartal 2023. Utlånsporteføljen økte med 1,6 mrd. kroner i kvartalet, mot en reduksjon på 2,4 mrd. kroner i tilsvarende periode i fjor. Lite attraktive kapitalmarkeder for bankens kunder har gitt bedre markedsbetingelser for bankens lange lån med avdrag. Gunstige markedsforhold for fastrentelån, hvor lange renter prises lavere enn korte renter, har medført at mange kunder har valgt å endre fra flytende til fast rente.
Det forventes økende etterspørsel etter nye låneopptak utover året. Vedvarende høye kredittspreader i kapitalmarkedet gjør at det fortsatt forventes god etterspørsel etter refinansieringer over i lange lån med avdrag.
Veksten i grønne lån er fortsatt god og var på 1,3 mrd. kroner i første kvartal 2023, mot 1,6 mrd. kroner i tilsvarende periode i 2022. KBN har i kvartalet blant annet gitt grønt lån til nye skolebygg i Trondheim kommune, Klepp kommune og Narvik kommune. Ved utgangen av kvartalet er 13,0 pst. av bankens utlånsportefølje bestående av grønne lån. Målet ved utgangen av 2023 er 15 pst.
Beregnet tolvmåneders gjeldsvekst for kommunesektoren var per utløpet av februar på 5,5 pst. Korrigert for låneopptak i Husbanken er gjeldsveksten på 4,7 pst. Sterk prisvekst og et høyere rentenivå medfører at det forventes svakere investeringsvekst og dermed lavere gjeldsvekst i 2023 enn tidligere år. KBNs markedsandel korrigert for lån i Husbanken, er ved utgangen av februar på 49,1 pst. Figuren nedenfor viser utvikling i bankens kvartalsvise utlånsvekst fra 2021 til i dag.
Figur 1: Kvartalsvis utlånsvekst i mrd. kroner
Finansmarkeder
Prisstigningen har i første kvartal 2023 falt noe, men er fremdeles langt over sentralbankenes inflasjonsmål i mange land i verden. Flere sentralbanker har følgelig satt opp styringsrentene også i dette kvartalet. I USA og Norge har sentralbankene hevet renten med 0,25 prosentpoeng i mars. Inflasjonen var 6,5 pst ved siste inflasjonsmåling i Norge. Amerikansk dollar og Euro har styrket seg mot de fleste valutaer gjennom kvartalet, inkludert den norske kronen. Markedet forventer videre rentehevinger i 2023, men det er knyttet stor usikkerhet til hvor høy styringsrenten vil bli. Usikkerheten fører til høy volatilitet i både rentemarkedet, aksjemarkedet og for den norske kronen, som for tiden er svak.
Kredittspreadene i både kommune og OMF-markedet falt ved starten av året, men har steget igjen i løpet av mars som følge av markedsuroen. Ved utgangen av første kvartal er kredittspreadene på høyere nivåer enn ved årsskiftet. Det er usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling både nasjonalt og internasjonalt.
Innlån
Innlånsaktiviteten i første kvartal 2023 har vært på relativt normale nivåer. Markedsusikkerhet i perioden har ikke påvirket KBNs adgang til internasjonale kapitalmarkeder i betydelig grad og banken har gjennomført sine innlånstransaksjoner i henhold til plan. Det ble foretatt en 5 års USD benchmark-utstedelse i januar på 1 mrd. med god interesse. Svekkelsen av den norske kronen mot amerikanske dollar medførte økt likviditet som følge av likviditetstilførsel fra kontantsikkerhet for valutasikringsinstrumenter gjennom mars måned, og dermed noe lavere innlånsaktivitet. Samlet ble det i første kvartal 2023 utstedt obligasjoner for om lag 24,5 mrd. norske kroner fordelt på 15 låneopptak i fem valutaer, mot 35,6 mrd. norske kroner i samme periode 2022. Se fordeling i figuren nedenfor.
Figur 2: Innlån i første kvartal 2023 fordelt på valuta
Fortsatt lave innlånskostnader og god markedsadgang sikres gjennom bankens AAA/Aaa-rating.
Likviditetsforvaltning
Likviditetsporteføljen utgjorde 110 mrd. kroner ved utgangen av første kvartal 2023, mot 87 mrd. kroner på samme tidspunkt i 2022. Likviditetsbeholdningen styres mot å tilsvare 12 måneders finansieringsbehov, inkludert utlånsvekst, og forvaltes ut fra en investeringsstrategi med lav risiko.
Likviditetsporteføljen holdes hovedsakelig i plasseringer med null i risikovekt og særlig god likviditet. 61 pst. av porteføljen er i utenlandsk valuta. Bevegelser i verdien av norske kroner relativt til andre valutaer vil dermed medføre svingninger i likviditetsreserven målt i norske kroner.
Kapital
Ved utløpet av første kvartal 2023 utgjorde ren kjernekapital 15,6 mrd. kroner, kjernekapital 18,0 mrd. kroner og ansvarlig kapital 20,0 mrd. kroner. Bankens forvaltningskapital var 505 mrd. kroner ved utgangen av første kvartal 2023, opp fra 492 mrd. kroner ved årsskiftet. Forvaltningskapitalen var 455 mrd. kroner ved utløpet av første kvartal 2022. Økningen fra årsskiftet skyldes i hovedsak likviditetstilførsel fra kontantsikkerhet for valutasikringsinstrumenter grunnet svekkelse av kronen, og økte balanseverdier som følge av valutaomregning.
KBN hadde ved utløpet av første kvartal 2023 en ren kjernekapitaldekning på 18,8 pst., kjernekapitaldekning på 21,6 pst. og totalkapitaldekning på 24,0 pst. Myndighetsfastsatte krav på samme tidspunkt var henholdsvis 16,5 pst., 18,0 pst. og 20,0 pst.
Uvektet kjernekapitalandel er 3,8 pst. ved kvartalsskiftet, mot myndighetsfastsatt krav på 3,0 pst.
Soliditeten er sensitiv for store svingninger i valutakurser, spesielt amerikanske dollar mot norske kroner, fordi dette påvirker balansens størrelse gjennom omregning til norske kroner, og ved at endring i verdien av utestående valutasikringsinstrumenter medfører bevegelser i kontantsikkerhet. Når kronen svekker seg mottar KBN sikkerhet, balansen øker og kapitaldekningen reduseres. Når kronen styrker seg, øker kapitaldekningen. Nøkkeltallene for vektet kapitaldekning er i tillegg forbigående påvirket av endringer i verdien av sikringskontraktene inntil kontantsikkerhet mottas påfølgende dag og denne tilleggseffekten utlignes. KBN har interne buffere som skal sikre at soliditeten ikke faller under regulatoriske krav som følge av valutasvingninger.
Utsiktene fremover
Norges Bank hevet styringsrenten til 3 pst. i sitt rentemøte i mars 2023, og kommuniserer ytterligere renteheving i rentemøtet i mai. Norges bank uttaler at bakgrunnen for hevingen er behovet for å dempe inflasjonen. Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. årlig vekst. Prognosen for styringsrenten tilsier en økning i styringsrente til 3,5 pst. i sommer. Det videre forløpet på renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen.
Krigen i Ukraina, usikkerhet knyttet til økonomisk utvikling og bankuro har medført en vedvarende usikkerhet i rentemarkedet. Kredittspreadutgang for kommuneutstedelser i kapitalmarkedet har fortsatt i 2023 og er ved utgangen av kvartalet om lag 5 bp. høyere enn ved årsskiftet for 5 års finansiering. Det er fremdeles usikkert om kredittspreadene vil falle utover våren eller normalisere seg på et høyere nivå. Kombinert med stigende pengemarkedsrenter, har dette medført at det har blitt dyrere for våre kunder å finansiere sine investeringer. Isolert sett vil det kunne medføre redusert etterspørsel etter finansiering fremover og KBN forventer også en lavere gjeldsvekst i sektoren i 2023 enn tidligere år.
Etterspørselen etter utstedt obligasjonsgjeld fra KBN er god, og kredittspreadutgangen for bankens innlån har vært moderat. Det gjør at KBN er i god posisjon for å bedre lønnsomheten og ytterligere styrke langsiktig kapitalisering og utlånskapasitet.
KBN har god tilgang til likviditet og vil fortsette å tilby kundene attraktiv finansiering til kommunale og fylkeskommunale investeringer over hele landet.
KBN mottok Finanstilsynets vedtak om kapitalbehov den 11.april 2023. Finanstilsynet vedtok at Kommunalbanken skal ha et pilar 2-kapitalkrav som utgjør 2,1 pst. av beregningsgrunnlaget etter pilar 1. Pilar 2 kravet er dermed nedjustert med 0,1 prosentpoeng. Pilar 2-kravet skal dekke risikoer foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis, er dekket av de generelle kapitalkravene i pilar 1. Kravet skal oppfylles med minimum 56,25 pst. ren kjernekapital og minst 75 pst. kjernekapital. Vedtaket vil tre i kraft fra 30.april 2023.