Rapport for 1. kvartal 2023

KBN utarbeider regnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) som er godkjent av EU. Regnskapet for 1. kvartal 2023 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering, og følger samme regnskapsprinsipper som beskrevet i årsregnskapet for 2022, med følgende presiseringer.

Utarbeidelse av regnskapet i samsvar med IFRS krever at ledelsen anvender estimater og skjønnsmessige vurderinger som påvirker bokførte verdier av eiendeler og gjeld, og inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger baseres på historisk erfaring og forventninger om fremtidig utvikling, og faktiske resultater kan avvike fra de estimerte.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked eller hvor det ikke er tilgjengelige noterte priser på balansedagen fastsettes ved hjelp av verdsettelseteknikker. Verdifastsettelse krever at ledelsen gjør vurderinger og bruker forutsetninger om kredittrisiko og likviditetsrisiko for finansielle instrumenter. Selv om skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger baserer seg i størst mulig grad på faktiske markedsforhold på balansedagen, innebærer disse en usikkerhet i regnskapsførte beløp.

(Beløp i NOK 1 000 000)

(Beløp i NOK 1 000 000)

Verdiendringer på gjeld som skyldes endringer i egen kredittrisiko inngår ikke i resultatlinjen Netto urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter som fremkommer i tabellen over. Slike verdiendringer innregnes i andre inntekter og kostnader som en del av totalresultatet. Se note 9 Obligasjonsgjeld for informasjon om beregning av slike verdiendringer. Verdiendringen som fremkommer over for obligasjonsgjeld utgjøres av verdiendringer som skyldes endringer i andre faktorer enn egen kredittrisiko.

Endringer i virkelig verdi oppstår som følge av endringer i markedspriser—i hovedsak obligasjonspriser, renter, kredittspreader, basisswapspreader og valutakurser, og reflekteres i balanseført verdi og i resultatregnskapet. Siden KBN tar begrenset valutarisiko og renterisiko, vil effektene av endringer i disse markedsprisene i stor grad være symmetriske på eiendels– og gjeldssiden av balansen og derfor i mindre grad enn for andre markedspriser gi nettoeffekter i resultatet. Endringer i kredittspreader for investeringer i likviditetsporteføljen, fastrentelån målt til virkelig verdi og egne utstedte obligasjoner, påvirker imidlertid periodens resultat og totalresultat betydelig. På samme måte vil også endringer i basisswapspreader kunne gi vesentlige nettoeffekter i resultatet.

Av totale urealiserte gevinster i kvartalet på 114 mill. kroner bidrar utlån til kunder målt til virkelig verdi med tilhørende sikringskontrakter, med et tap på 116 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig utgang i kredittpåslag. Sertifikater og obligasjoner med tilhørende sikringskontrakter bidrar med en gevinst på 22 mill. kroner. Videre bidrar innlån og finansielle derivater knyttet til disse med en gevinst på 207 mill. kroner, hovedsakelig grunnet gevinster på basisswapper.

For sikringsbokførte innlån med tilhørende sikringskontrakter beløper regnskapsførte verdiendringer seg til 20 mill. kroner, som inngår i urealiserte verdiendringer i tabellen over. Balanseført verdi av utstedte obligasjoner som inngår i sikringsbokføring beløper seg til 231 mrd. kroner.

KBN har iverksatt sikringsbokføring for fasterenteutlån fra 2022. For fastrenteutlån sikres renterisiko økonomisk gjennom bruk av rentebytteavtaler, og det er innført virkelig verdisikring regnskapsmessig. Dette gjelder kun fastrenteutlån som er inngått etter 1. januar 2022. For fastrenteutlån med tilhørende sikringskontrakter som inngår i sikringsbokføring beløper regnskapsførte verdiendringer seg til -4 mill. kroner i 1. kvartal 2023. Disse inngår i urealiserte verdiendringer i tabellen over. Balanseført verdi av sikringsbokførte fastrenteutlån utgjør 21 mrd. kroner.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Benyttede metoder for fastsettelse av virkelig verdi faller inn under tre nivåer, som reflekterer forskjellig grad av verdsettelsesusikkerhet.

Nivå 1: Bruk av noterte priser i aktive markeder
Nivå 2: Bruk av verdsettelsesmetoder med observerbare markedsdata som input
Nivå 3: Bruk av verdsettelsesmetoder hvor input er basert på vesentlig grad av ikke-observerbare data/estimater

Det vises til note 11 i årsregnskapet for ytterligere informasjon om verdsettelsesmetoder, inndata, analyser av verdiendringer og sensitiviteter. Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi i KBNs balanse per 31. mars 2023 fordeler seg på følgende nivåer:

Avstemming av endringer i Nivå 3

Det er overført netto eiendeler på 0,5 mrd. kroner fra Nivå 1 og Nivå 2 til Nivå 3 i 2023. Det er videre netto overført beholdninger for 2,4 mrd. kroner ut av Nivå 3 i 2023. Overføringer til og fra Nivå 3 skyldes hovedsakelig endring i tilgang på observerbare inndata til verdsettelsesmetoder i perioden, samt refinansiering/produktskifter for utlån til kunder.

Realiserte gevinster og tap på finansielle instrumenter i Nivå 3 er presentert i resultatregnskapet som "Netto gevinst/tap på markedstransaksjoner", mens urealisert gevinst/tap er presentert som "Netto urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter" og i Totalresultatet (for verdiendringer som skyldes endringer i egen kreditt). Urealisert gevinst/tap valuta er presentert som "Netto renteinntekter".

Opplysninger om verdsettelsesmetoder:

De finansielle instrumentenes struktur og egenskaper definerer hvilken verdsettelsesmetode som benyttes for å fastsette virkelig verdi. Virkelig verdi av instrumenter uten innebygde derivater eller opsjonselementer fastsettes ved hjelp av en diskonteringsmetode, hvor diskonteringsrenten utledes av relevante observerbare pengemarkedsrenter og eventuelle andre risikofaktorer som har betydning for verdiutviklingen. Dersom slike risikoparametere ikke kan observeres på balansedagen, kan ledelsen gjøre vurderinger og anvende estimater ved fastsettelse av virkelig verdi. Finansielle instrumenter med innebygde derivater eller opsjonselementer verdsettes ved hjelp av en kombinasjon av en diskonteringsmetode og opsjonsprisingsmodeller som bruker både markedsdata og estimater som inndata. De mest signifikante ikke-observerbare data benyttet i verdsettelse i nivå 3, er kredittrisikopåslag for finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked.

Sensitivitetsanalyse nivå 3

Tabellen nedenfor viser effekten av en 10 bp økning i diskonteringsrenten for relevante eiendeler og gjeldsposter innenfor nivå 3 per 31. mars 2022.

Finansielle instrumenter målt til amortisert kost

Finansielle instrumenter målt til amortisert kost omfatter innlån og fastrenteutlån som blir sikringsbokført. I tillegg måles øvrige utlån til amortisert kost, med unntak for fastrenteutlån inngått før 2022 og utlån med sertifikatvilkår. Videre måles obligasjoner med flytende rente og sertifikater til amortisert kost, dersom de ikke sikres 1:1 med renteswaper. For disse finansielle eiendelene og forpliktelsene legges det til grunn at amortisert kost er en rimelig tilnærming til virkelig verdi.

Tabellen under viser forventet kredittap som del av balanseført verdi av utlån og sertifikater og obligasjoner ved utløpet av perioden.

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av periodens endring i forventet kredittap som inngår i resultatregnskapet. Positive tall her tilsier en reduksjon av tapsavsetningen, mens negative tall tilsier en økning av tapsavsetningen.

Følgende tabell viser fordeling av KBNs forventede kredittap per 31. mars 2023 på trinn 1, 2 og 3. Ihht. nedskrivningsprinsippene i IFRS 9 Finansielle instrumenter, innebærer trinn 1 ingen betydelig økning i kredittrisiko siden innregningstidspunktet. Trinn 2 innebærer en slik betydelig økning, mens trinn 3 innebærer at eiendelen er kredittforringet.

Alle eksponeringer er vurdert til å ligge i trinn 1.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Tall i tabellen representerer faktisk kreditteksponering

Verdiendringen som framkommer i tabellen over er før skatt.

Verdiendringer som skyldes endringer i egen kredittrisiko for obligasjoner utstedt i annen utenlandsk valuta enn USD beregnes av endringer i kredittkurven målt i USD, og kan derfor inneholde effekter som ikke skyldes direkte endringer i egen kredittrisiko. Verdiendringer som skyldes endring i egen kredittrisiko er innregnet i totalresultatet, mens verdiendringer som skyldes endringer i andre markedsparametere er innregnet i resultatregnskapet på linjen Netto urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter.

Ansvarlig kapital er beregnet i henhold til Kapitalkravsforordningen (CRR). Urealisert gevinst/tap som oppstår som følge av endringer i egen kredittrisiko er relatert til utstedt obligasjonsgjeld.