Rapport for 1. kvartal 2026

Kommunalbanken AS (KBN) utarbeider regnskap i samsvar med IFRS® Accounting Standards som er vedtatt av EU. Det sammendratte delårsregnskapet per 31. mars 2026 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering, og følger samme regnskapsprinsipper og beregningsmetoder som beskrevet i årsregnskapet for 2025. Delårsregnskapet omfatter ikke all informasjon som kreves i et fullstendig årsregnskap og bør leses i sammenheng med årsregnskapet for 2025.

Selskapet har bare ett driftssegment. Det foreligger således ikke segmentopplysninger ut over de noteopplysninger som gis om utlån til kunder og virksomheten som helhet.

Utarbeidelse av regnskapet i samsvar med IFRS krever at ledelsen anvender estimater og skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger som påvirker bokførte verdier av eiendeler og gjeld, og inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger baseres på historisk erfaring og forventninger om fremtidig utvikling.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked eller hvor det ikke er tilgjengelige noterte priser på balansedagen fastsettes ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Når inndata i verdsettelsesmodeller ikke kan utledes direkte fra observerbare markedsdata, gjør ledelsen vurderinger og bruker forutsetninger knyttet til kredittrisiko og likviditetsrisiko i finansielle instrumenter. Selv om skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger baserer seg i størst mulig grad på faktiske markedsforhold på balansedagen, kan de medføre usikkerhet i regnskapsførte beløp.

Andre renteinntekter i 2025 inkluderer rentekompensasjon på tilbakebetalt tidligere innbetalt skatt. Rentekompensasjonen er renter (tidsverdien av penger) og faller ikke under IAS 12.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Verdiendringer på gjeld som skyldes endringer i egen kredittrisiko inngår ikke i resultatlinjen netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter som fremkommer i tabellen over. Slike verdiendringer innregnes i andre innregnede inntekter og kostnader som en del av totalresultatet. Verdiendringen som framkommer over for obligasjonsgjeld, er verdiendringer som skyldes endringer i andre faktorer enn egen kredittrisiko.

Endringer i virkelig verdi oppstår som følge av endringer i markedspriser—i hovedsak obligasjonspriser, renter, kredittpåslag, basisswapspreader og valutakurser, og reflekteres i balanseført verdi og i resultatregnskapet. Siden KBN tar begrenset valutarisiko og renterisiko, vil effektene av endringer i disse markedsprisene i stor grad være symmetriske på eiendels– og gjeldssiden av balansen og derfor i mindre grad enn for andre markedspriser gi nettoeffekter i resultatet. Fra plasseringer i likviditetsporteføljen, fastrenteutlån og egne utstedte obligasjoner målt til virkelig verdi, kan periodens resultat og totalresultat påvirkes betydelig av endringer i kredittpåslag. På samme måte vil også endringer i basisswapspreader kunne gi vesentlige nettoeffekter i resultatet.

KBN sikrer valutarisiko. Bankens retningslinjer krever sikring av all valutarisiko knyttet til posisjoner i utenlandsk valuta. Det kan imidlertid oppstå kortsiktige nettoposisjoner knyttet til resultat- og balanseposter i USD og EUR. KBNs ramme for valutarisiko i disse valutaene er på 1,6 pst. av ansvarlig kapital. Dette innebærer at netto resultateffekter fra kortsiktige valutakursendringer er begrenset. Effekter fra valutaomregning av hovedstol og renter og over-/underkurs på ikke-derivative renteinstrumenter, er i resultatregnskapet presentert netto. Dette gjelder blant annet sertifikater og obligasjoner og utstedt obligasjonsgjeld og sertifikater. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet. I tabellene over er kun effekter fra valutakursendring på virkelig verdiendring og endringer i sikringsverdi presentert.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Benyttede metoder for fastsettelse av virkelig verdi faller inn under tre nivåer, som reflekterer forskjellig grad av verdsettelsesusikkerhet.

Nivå 1: Bruk av noterte priser i aktive markeder
Nivå 2: Bruk av verdsettelsesmetoder med observerbare markedsdata som input
Nivå 3: Bruk av verdsettelsesmetoder hvor input er basert på vesentlig grad av ikke-observerbare data/estimater

Det vises til note 9 i årsregnskapet for ytterligere informasjon om verdsettelsesmetoder, inndata, analyser av verdiendringer og sensitiviteter. I nivå 2 inngår fastrenteutlån innvilget før 1. januar 2022. Fastrenteutlån innvilges på individuell basis og omsettes ikke i et aktivt annenhåndsmarked. Virkelig verdi beregnes ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med diskonteringsrenter utledet av observerbare pengemarkedsrenter. Diskonteringsrentene justeres for kreditt- og likviditetsrisiko knyttet til de aktuelle verdipapirene basert på observerbare kredittpåslag for norske kommuner på balansedato. For fastrenteutlån med avdragsstruktur tillegges en skjønnsmessig likviditetspremie ved verdsettelsen, men denne utgjør ikke en betydelig del av inputdata i verdsettelsen.

Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi i KBNs balanse fordeler seg på følgende nivåer:

(Beløp i NOK 1 000 000)

Avstemming av endringer i Nivå 3

Overføringer til og fra nivå 3 skyldes endring i tilgang på observerbare inndata til verdsettelsesmetoder i perioden, i tillegg til nye utstedelser klassifisert til nivå 3. Hittil i 2026 er det overført netto eiendeler på 0,2 mrd. kroner fra nivå 2 til nivå 1. Det er ikke overført eiendeler fra nivå 1 til nivå 2 i perioden.

Effekter fra valutaomregning av hovedstol fra ikke-derivative renteinstrumenter i utenlandsk valuta og fra renter og over-/underkurs er i resultatregnskapet presentert netto. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet.

Netto urealiserte verdiendringer for utlån, sertifikater og obligasjoner samt ansvarlig lån inngår i resultatregnskapet i netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter, med unntak av urealiserte verdiendringer som skyldes endring i egen kredittverdighet. Urealiserte verdiendringer som skyldes endring i egen kredittverdighet inngår i totalresultatet som andre innregnede inntekter og kostnader.

Sensitivitetsanalyse nivå 3

Tabellen nedenfor viser effekten av en 10 bp. økning i diskonteringsrenten for relevante eiendeler og gjeldsposter innenfor nivå 3.

Tabellen under viser forventet kredittap som del av balanseført verdi av utlån og sertifikater og obligasjoner vurdert til amortisert kost ved utløpet av perioden.

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av periodens endring i forventet kredittap som inngår i resultatregnskapet.

Eiendelen allokeres til trinn 1 ved førstegangsinnregning i form av utstedelse av lån eller kjøp. På etterfølgende rapporteringstidspunkter innebærer trinn 1 ingen betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, trinn 2 innebærer en betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, mens trinn 3 innebærer at eiendelen anses kredittforringet. For eiendeler i trinn 1 beregnes et 12-måneders forventet kredittap som innregnes i resultatregnskapet og balansen. For eiendeler i trinn 2 og 3 beregnes et forventet kredittap for hele eiendelens levetid, som innregnes i resultatregnskapet og balansen. Eiendelen allokeres tilbake til lavere trinn dersom kredittrisikoen igjen reduseres. Faktiske kredittap har aldri funnet sted.

Alle eksponeringer er vurdert til å ligge i trinn 1, både per 31.mars 2026, 31. mars 2025 og 31. desember 2025.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Tall i tabellene representerer faktisk kreditteksponering.

Ansvarlig kapital er beregnet i henhold til Kapitalkravsforordningen (CRR). Urealisert gevinst/tap som oppstår som følge av endringer i egen kredittrisiko er relatert til utstedt obligasjonsgjeld.