Rapport for 4. kvartal 2023

Kommunalbanken AS (KBN) utarbeider regnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) som er godkjent av EU. Det sammendratte delårsregnskapet per 31.desember 2023 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering, og følger samme regnskapsprinsipper og beregningsmetoder som beskrevet i årsregnskapet for 2022. Delårsregnskapet omfatter ikke all informasjon som kreves i et fullstendig årsregnskap og bør leses i sammenheng med årsregnskapet for 2022.

Selskapet har bare ett driftssegment, utlån til kommuner, fylkeskommuner og selskaper med kommunal garanti som utfører kommunale oppgaver. Det foreligger således ikke segmentopplysninger ut over de noteopplysninger som gis om utlån til kunder og virksomheten som helhet.

Utarbeidelse av regnskapet i samsvar med IFRS krever at ledelsen anvender estimater og skjønnsmessige vurderinger som påvirker bokførte verdier av eiendeler og gjeld, og inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger baseres på historisk erfaring og forventninger om fremtidig utvikling.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked eller hvor det ikke er tilgjengelige noterte priser på balansedagen fastsettes ved hjelp av verdsettelsesteknikker. Verdifastsettelse krever at ledelsen gjør vurderinger og bruker forutsetninger om kredittrisiko og likviditetsrisiko for finansielle instrumenter. Selv om skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger baserer seg i størst mulig grad på faktiske markedsforhold på balansedagen, innebærer disse en usikkerhet i regnskapsførte beløp.

KBN har fra 2023 endret presentasjon for renter fra finansielle instrumenter i virkelig verdi sikring. Det innebærer at renter som tidligere har vært presentert under renteinntekter eller rentekostnader målt til virkelig verdi er flyttet til renteinntekter eller rentekostnader målt til amortisert kost. Endringen påvirker kun presentasjonen av renter på finansielle derivater. Sammenlignbare tall er justert tilsvarende.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Verdiendringer på gjeld som skyldes endringer i egen kredittrisiko inngår ikke i resultatlinjen netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter som fremkommer i tabellen over. Slike verdiendringer innregnes i andre innregnede inntekter og kostnader som en del av totalresultatet. Netto gevinst/(tap) som fremkommer over for obligasjonsgjeld skyldes endringer i andre faktorer enn egen kredittrisiko.

Endringer i virkelig verdi oppstår som følge av endringer i markedspriser, i hovedsak obligasjonspriser, renter, kredittspreader, basisswapspreader og valutakurser, og reflekteres i balanseført verdi og i resultatregnskapet. Siden KBN tar begrenset valutarisiko og renterisiko, vil effektene av endringer i disse markedsprisene i stor grad være symmetriske på eiendels- og gjeldssiden av balansen, og derfor i mindre grad enn for andre markedspriser gi nettoeffekter i resultatet. Fra plasseringer i likviditetsporteføljen, fastrenteutlån og egne utstedte obligasjoner målt til virkelig verdi, kan periodens resultat og totalresultat påvirkes betydelig ved endringer i kredittspreader. På samme måte vil også endringer i basisswapspreader kunne gi vesentlige nettoeffekter i resultatet.

KBN sikrer valutarisiko. Bankens retningslinjer krever sikring av all valutarisiko knyttet til posisjoner i utenlandsk valuta. Det kan imidlertid oppstå kortsiktige nettoposisjoner knyttet til resultat- og balanseposter i USD og EUR. KBNs ramme for valutarisiko i disse valutaene er på 1,6 pst. av ansvarlig kapital. Dette innebærer at netto resultateffekter fra kortsiktige valutakursendringer er begrenset. Effekter fra valutaomregning av hovedstol fra ikke-derivative renteinstrumenter i utenlandsk valuta, herunder blant annet sertifikater og obligasjoner og utstedt obligasjonsgjeld og sertifikater, og fra renter og over-/underkurs er i resultatregnskapet presentert netto. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet. I tabellene over er kun effekter fra valutakursendring på virkelig verdiendring og endringer i sikringsverdi presentert.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Benyttede metoder for fastsettelse av virkelig verdi faller inn under tre nivåer, som reflekterer forskjellig grad av verdsettelsesusikkerhet.

Nivå 1: Bruk av noterte priser i aktive markeder
Nivå 2: Bruk av verdsettelsesmetoder med observerbare markedsdata som input
Nivå 3: Bruk av verdsettelsesmetoder hvor input er basert på vesentlig grad av ikke-observerbare data/estimater

Det vises til note 11 i årsregnskapet for ytterligere informasjon om verdsettelsesmetoder, inndata, analyser av verdiendringer og sensitiviteter. Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi i KBNs balanse fordeler seg på følgende nivåer:

(Beløp i NOK 1 000 000)

Avstemming av endringer i Nivå 3

Overføringer til og fra Nivå 3 skyldes hovedsakelig endring i tilgang på observerbare inndata til verdsettelsesmetoder i perioden, samt refinansiering eller produktskifter for utlån til kunder. Det er i 2023 overført netto eiendeler på 210 mill. kroner fra Nivå 2 til Nivå 1, og på 1 867 mill. kroner fra Nivå 1 til Nivå 2. Overføring mellom nivå 1 og nivå 2 skyldes bedret eller redusert pålitelighet på markedsdata som benyttes i verdsettelsen.

Gevinster og tap på finansielle instrumenter i Nivå 3 er presentert i resultatregnskapet som netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter og i andre innregnede inntekter og kostnader i totalresultatet for verdiendringer som skyldes endringer i egen kreditt. Effekter fra valutaomregning av hovedstol fra ikke-derivative renteinstrumenter i utenlandsk valuta og fra renter og over-/underkurs er i resultatregnskapet presentert netto. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet.

Sensitivitetsanalyse nivå 3

Tabellen nedenfor viser effekten av en 10 bp. økning i diskonteringsrenten for relevante eiendeler og gjeldsposter innenfor nivå 3.

Tabellen under viser forventet kredittap som del av balanseført verdi av utlån og sertifikater og obligasjoner ved utløpet av perioden.

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av periodens endring i forventet kredittap som inngår i resultatregnskapet. Positive tall her tilsier en økning av tapsavsetningen, mens negative tall tilsier en reduksjon av tapsavsetningen.

KBNs forventede kredittap fordeles på trinn 1, 2 og 3. Ihht. nedskrivningsprinsippene i IFRS 9 Finansielle instrumenter, innebærer trinn 1 ingen betydelig økning i kredittrisiko siden innregningstidspunktet. Trinn 2 innebærer en slik betydelig økning, mens trinn 3 innebærer at eiendelen er kredittforringet.

Alle eksponeringer er vurdert til å ligge i trinn 1, både per 31.desember 2023 og 31. desember 2022.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Tall i tabellene representerer faktisk kreditteksponering.

Ansvarlig kapital er beregnet i henhold til Kapitalkravsforordningen (CRR). Urealisert gevinst/tap som oppstår som følge av endringer i egen kredittrisiko er relatert til utstedt obligasjonsgjeld.

KBN har i 2023 gjennomført et tilbakekjøp av ansvarlig lånekapital på 1,2 mrd. kroner og en tilhørende utstedelse av fondsobligasjonslån. Begge lånene har førstegangs innfrielsesdato i andre kvartal 2028. Tilbakekjøpet har medført en realisert gevinst på 101 mill. kroner før skatt, som er inntektsført. Transaksjonen medførte en styrking av bankens kjernekapitaldekning og uvektede kjernekapitalandel.