Rapport for 4. kvartal 2023

KBN oppnådde en utlånsvekst på 26 mrd. kroner i 2023, og økte markedsandelen korrigert for lån i Husbanken til 51,1 pst. Til sammenligning var denne markedsandelen ved utgangen av 2022 på 49,7 pst. Veksten i grønne utlån var på 11 mrd. kroner 2023 mot 8 mrd. kroner i 2022. Andelen grønne utlån utgjør 15,4 pst. ved utgangen av 2023. Netto renteinntekter økte fra 1.866 mill. kroner i 2022 til 2.105 mill. kroner i 2023. God vekst innen lønnsomme utlånsprodukter bidrar sammen med renteøkning til den positive inntektsutviklingen.

Kjerneresultatet¹ i fjerde kvartal 2023 utgjorde 273 mill. kroner, mot 242 mill. kroner i fjerde kvartal 2022. Økte netto renteinntekter som følge av stigende rentenivå, er hovedårsaken til den gode økningen.

Netto renteinntekter beløper seg til 534 mill. kroner i fjerde kvartal 2023, mot 479 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. Utviklingen i pengemarkedsrenten har vært relativt stabil gjennom kvartalet til tross for at Norges Bank økte styringsrenten med ytterligere 0,25 prosentpoeng i rentemøtet 15. desember. Styringsrenten er nå på 4,5 pst.

Resultat for regnskapsperioden for fjerde kvartal 2023 endte på 566 mill. kroner, mot 224 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. I fjerde kvartal 2023 er det regnskapsført netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter på 338 mill. kroner, mot -64 mill. kroner i fjerde kvartal 2022. Fastrenteutlån med tilhørende sikringsinstrumenter bidro med netto urealisert gevinst på 193 mill. kroner i fjerde kvartal 2023, hovedsakelig grunnet en moderat reduksjon i kredittpåslag i kommunemarkedet. Tilsvarende netto urealisert verdiendring på fastrenteutlån med tilhørende sikringsinstrumenter utgjorde 383 mill. kroner i fjerde kvartal 2022. KBN innførte sikringsbokføring for alle nye fastrenteutlån fra 1. januar 2022. Innføring av sikringsbokføring for fastrenteutlån vil over tid redusere porteføljen av fastrenteutlån som regnskapsføres til virkelig verdi og derigjennom redusere netto urealiserte verdiendringer som regnskapsføres i resultatet.

Bankens likviditetsportefølje med tilhørende sikringsinstrumenter medførte et netto urealisert tap på 21 mill. kroner i kvartalet, mens bankens innlån med tilhørende sikringsinstrumenter medførte en netto urealisert gevinst på 165 mill. kroner i ordinært resultat. Urealiserte tap og gevinster forventes å reverseres, enten i takt med at markedsforholdene normaliseres, eller i takt med at instrumentenes løpetid nærmer seg forfall.

Bankens forventede kredittap er relativt begrensede på grunn av at norske kommuner ikke kan gå konkurs. Også bankens likviditetsportefølje er av svært høy kredittkvalitet. Bankens avsetning for slike tap er økt med 1 mill. kroner i fjerde kvartal 2023, som følge av vekst i porteføljene.

Bankens driftskostnader beløper seg til 87 mill. kroner for kvartalet, mot 74 mill. kroner i samme periode i fjor. Kostnadsøkningen tilskrives hovedsakelig lønnsvekst og avsetning for variabel lønn.

Kjerneresultatet¹ for 2023 utgjorde 1.211 mill. kroner, mot 1.081 mill. kroner i 2022. Netto renteinntekter i 2023 utgjorde 2.105 mill. kroner, mot 1.866 mill. kroner i 2022. Økningen skyldes stigende rentenivå kombinert med økte utlånsmarginer og god utlånsvekst.

Resultat for 2023 utgjorde et overskudd på 1.432 mill. kroner mot et underskudd på 60 mill. kroner i 2022. Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter utgjorde 212 mill. kroner i 2023, mot -1.615 mill. kroner i 2022.

Bankens driftskostnader utgjorde 325 mill. kroner i 2023 mot 271 mill. kroner i 2022. Kostnadsøkningen tilskrives økt aktivitet, lønnsvekst og prisstigning. Bankens kostnadsprosent² utgjorde 15,6 pst. i 2023, mot 15,8 pst. i 2022.

KBNs annualiserte egenkapitalavkastning basert på ordinært resultat er 7,9 pst. i 2023, mot -0,8 pst. i 2022. Basert på kjerneresultatet er den annualiserte egenkapitalavkastningen 7,3 pst. i 2023, mot 6,6 pst. i 2022. Avkastningskravet er fra eier satt til 5,5 pst. for perioden 2023-2025.

Bankens totalresultat for perioden utgjorde 1.789 mill. kroner i 2023, mot 541 mill. kroner i 2022. Totalresultatet inkluderer verdiendring på gjeld som skyldes endring i egen kredittrisiko. For 2023 utgjorde dette 363 mill. kroner etter skatt, mot 600 mill. kroner i 2022.

Tabell 1: Resultat for 2023 og totalresultat

KBN’s utlånsportefølje utgjorde 354 mrd. kroner³ ved utgangen av 2023. Utlånsporteføljen økte med 12,9 mrd. kroner i kvartalet, mot 5,8 mrd. kroner i tilsvarende periode i fjor. Mindre gunstige rentebetingelser ved utstedelser i kapitalmarkedet for bankens kunder, har gitt gode markedsbetingelser for bankens lange lån med avdrag i perioden.

Veksten i grønne lån er fortsatt god og var på 6,2 mrd. kroner i fjerde kvartal 2023, mot 2,3 mrd. kroner i tilsvarende periode i 2022. KBN har i kvartalet blant annet gitt to større grønne lån til Oslo kommune til finansiering av nye miljøvennlige sykehjem og skoler. Ved utgangen av året består bankens utlånsportefølje av 15,4 pst. grønne lån. Målet ved utgangen av 2023 var på 15 pst.

Beregnet gjeldsvekst for kommunesektoren i 2023 var samlet på 7,9 pst. Korrigert for låneopptak i Husbanken var gjeldsveksten på 7,2 pst. KBNs markedsandel korrigert for lån i Husbanken, er ved utgangen av året på 51,1 pst.

Figur 1: Kvartalsvis utlånsvekst i mrd. kroner

Prisstigningen er redusert i løpet av 2023, men er fremdeles vesentlig over sentralbankenes inflasjonsmål i mange land i verden, inkludert i Norge. Flere sentralbanker har følgelig satt opp styringsrentene. I Norge har sentralbanken hevet renten med 1,75 prosentpoeng i løpet av året. Markedet forventer nå at rentetoppen er nådd. Inflasjonen var 4,8 pst. ved siste inflasjonsmåling i Norge i desember, mens kjerneinflasjonen var på 5,5 pst. Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Det er knyttet usikkerhet til hvor lang tid det vil ta før inflasjonen kommer innenfor målet. Amerikansk dollar og Euro har styrket seg mot de fleste valutaer gjennom året, inkludert den norske kronen. Den norske kronen styrket seg noe mot slutten av året, men er fortsatt på et historisk lavt nivå. Usikkerheten fører til at det kan forventes fortsatt volatilitet i både rentemarkedet, aksjemarkedet og for den norske kronen.

Kredittspreadene i både kommune og OMF-markedet falt ved starten av året, men steg igjen utover i påfølgende måneder. Ved utgangen av året er kredittspreadene på om lag samme nivå som ved forrige årsskifte. Det er usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA) besluttet i 2020 at LIBOR skulle opphøre og ikke lenger kvoteres fra 1. juli 2023. Denne referanserenten måtte dermed erstattes av en ny, og risikofri, referanserente for aktuelle kontrakter og aktivitet. For USD ble Libor erstattet av referanserenten Secured Overnight Financing Rate (SOFR). KBN hadde ingen obligasjoner med flytende LIBOR-rente på overgangstidspunktet, men hadde en betydelig portefølje av finansielle derivater med USD LIBOR som referanserente. Endringen var regulert i en overgangsklausul i ISDA-avtalen for finansielle derivater, noe som innebar at referanserenten ble endret fra 3 måneders USD Libor til USD SOFR med et spreadpåslag på 26,16 basispunkter. KBN konverterte alle løpende derivatkontrakter over til USD SOFR i løpet av 2023. Konverteringen innebar ingen vesentlige resultateffekter.

KBNs adgang til internasjonale kapitalmarkeder har vært god og banken har gjennomført sine innlånstransaksjoner i henhold til plan. Svekkelsen av den norske kronen mot amerikanske dollar medførte økt likviditet som følge av likviditetstilførsel fra kontantsikkerhet for valutasikringsinstrumenter gjennom året, og dermed noe lavere innlånsaktivitet. Samlet i 2023 er det utstedt obligasjoner tilsvarende om lag 78 mrd. norske kroner fordelt på 46 låneopptak i 10 valutaer, mot 87 mrd. norske kroner i 2022.

Fortsatt lave innlånskostnader og god markedsadgang sikres gjennom bankens AAA/Aaa-rating.

Figur 2: Innlån i 2023 fordelt på valuta

Likviditetsporteføljen utgjorde 115 mrd. kroner⁴ ved utgangen av 2023, mot 110 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Likviditetsbeholdningen styres mot å tilsvare 12 måneders finansieringsbehov, inkludert utlånsvekst, og forvaltes ut fra en investeringsstrategi med lav risiko.

Likviditetsporteføljen holdes hovedsakelig i plasseringer med null i risikovekt og særlig god likviditet. 58 pst. av porteføljen er i utenlandsk valuta per 31.desember 2023. Bevegelser i verdien av norske kroner relativt til andre valutaer vil dermed medføre svingninger i likviditetsreserven målt i norske kroner.

Soliditeten i KBN var også ved utløpet av 2023 over de myndighetsfastsatte kravene.

Tabell 2: Nøkkeltall soliditet

Bankens forvaltningskapital var 522 mrd. kroner ved utgangen av 2023, opp fra 492 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Økningen skyldes blant annet utlånsvekst og økte balanseverdier som følge av valutaomregning.

KBN mottok Finanstilsynets vedtak om pilar 2-krav (SREP) den 22.desember 2023. Finanstilsynet vedtok at Kommunalbanken skal ha et pilar 2-kapitalkrav som utgjør 2,0 pst. av beregningsgrunnlaget etter pilar 1. Pilar 2 kravet er dermed nedjustert med 0,1 prosentpoeng. Pilar 2-kravet skal dekke risikoer foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis, er dekket av de generelle kapitalkravene i pilar 1. Kravet skal oppfylles med minimum 56,25 pst. ren kjernekapital og minst 75 pst. kjernekapital. Kravet trådte i kraft fra 31.desember 2023.

Uvektet kjernekapitalandel er 4,0 pst. ved kvartalsskiftet, mot myndighetsfastsatt krav på 3,0 pst.

Soliditeten er sensitiv for store svingninger i valutakurser, spesielt amerikanske dollar mot norske kroner, fordi dette påvirker balansens størrelse gjennom omregning til norske kroner, og ved at endring i verdien av utestående valutasikringsinstrumenter medfører bevegelser i kontantsikkerhet. Når kronen svekker seg mottar KBN sikkerhet, balansen øker og kapitaldekningen reduseres. Når kronen styrker seg, øker kapitaldekningen. Nøkkeltallene for vektet kapitaldekning er i tillegg forbigående påvirket av endringer i verdien av sikringskontraktene inntil kontantsikkerhet mottas påfølgende dag og denne tilleggseffekten utlignes. KBN har interne buffere som skal sikre at soliditeten ikke faller under regulatoriske krav som følge av valutasvingninger.

I 2022 økte KBN sitt langsiktige klimamål for reduksjon av egne utslipp til minst 55 pst. reduksjon innen 2030, sammenlignet med 2019-nivå. Utslippsbanen tilsier et CO2-utslipp på maksimalt 65 pst. av 2019-nivået i 2023, tilsvarende om lag 125 CO₂e for året. Det har vært en økning i beregnede utslipp fra 2022 til 2023, hovedsakelig grunnet mer normalisert reiseaktivitet i 2023. For 2023 er det beregnet 111,5 tonn CO₂e i egne utslipp⁵, som er bedre enn bankens målsatte utslippsbane.

Norges Bank hevet styringsrenten til 4,5 pst. i sitt rentemøte i desember 2023, og antydet at styringsrenten trolig vil holdes på dette nivået en god stund fremover. Norges Bank uttaler at bakgrunnen for hevingene er behovet for å dempe inflasjonen. Norges Banks prognose for rentebanen tilsier at styringsrenten vil holde seg på dette nivået frem til høsten 2024, før den gradvis avtar. Videre utvikling i rentenivået vil avhenge av den videre utviklingen av økonomien. Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst.

Krigene i Ukraina og i Midt-Østen, og usikkerhet knyttet til økonomisk utvikling, har medført en vedvarende usikkerhet i rentemarkedet. For året samlet har kredittspreadene for kommuneutstedelser i kapitalmarkedet vært på stabilt, høye nivåer. Fortsatt høye kredittspreader i det vi går inn i et nytt år, synliggjør vedvarende nervøsitet i finansmarkedene. Det er usikkert om kredittspreadene vil falle utover 2024 eller normalisere seg på et høyere nivå. Kombinert med stigende pengemarkedsrenter, har dette medført at det har blitt dyrere for våre kunder å finansiere sine investeringer. Det forventes at dette vil kunne ha påvirkning på samlet etterspørsel etter ny finansiering i 2024.

Etterspørselen etter utstedt obligasjonsgjeld fra KBN er god, og kredittspreadutgangen for bankens innlån har vært moderat. Det gjør at KBN er i god posisjon for å bedre lønnsomheten, som vil bidra til å ytterligere styrke langsiktig kapitalisering og utlånskapasitet.

KBN vil fortsette å tilby kundene attraktiv finansiering til kommunale og fylkeskommunale investeringer over hele landet.

Styret foreslår et utbytte for 2023 på 700 mill. kroner. Dette utgjør 48,9 pst av bankens overskudd og 57,8 pst av kjerneresultatet.

Oslo, 15.februar 2024

Styret og administrerende direktør for Kommunalbanken AS