Rapport for 3. kvartal 2022

KBN oppnådde netto renteinntekter på 473 mill. kroner i tredje kvartal 2022, mot 413 mill. kroner i samme periode i 2021. Bankens utlånsportefølje er økt med 5,9 mrd. kroner i kvartalet hovedsakelig grunnet god vekst i utlån med PT-rente og fastrente. Veksten i grønne utlån utgjorde 3,1 mrd. kroner i kvartalet. Resultat etter skatt ble 145 mill. kroner i tredje kvartal 2022, mot 450 mill. kroner i samme periode i 2021. Urealiserte tap på finansielle instrumenter som følge av markedsuro er årsaken til resultatnedgangen.

Kjerneresultatet¹ i tredje kvartal 2022 utgjorde 249 mill. kroner, mot 236 mill. kroner i tredje kvartal 2021. Økte netto renteinntekter er hovedforklaringen til resultatbedringen.

Netto renteinntekter beløper seg til 473 mill. kroner i tredje kvartal 2022, mot 413 mill. kroner i tilsvarende periode i 2021. Hovedårsaken til bedringen i netto renteinntekter er stigende rentenivå kombinert med økte utlånsmarginer. Pengemarkedsrenten har økt gjennom kvartalet som følge av ventede og gjennomførte renteøkninger fra Norges Bank. Norges Bank økte styringsrenten med 0,50 prosentpoeng i rentemøtet den 17.august og videre med ytterligere 0,50 prosentpoeng i rentemøtet den 21.september. Styringsrenten er nå på 2,25 pst. KBN har besluttet økninger i PT-renten i tråd med renteøkningene fra Norges Bank.

Resultat etter skatt for tredje kvartal 2022 endte på 145 mill. kroner, mot 450 mill. kroner i tilsvarende periode i 2021. Årsaken til resultatnedgangen er urealiserte tap på finansielle instrumenter som følge av markedsuroen. I tredje kvartal 2022 er det regnskapsført urealiserte tap på finansielle instrumenter på 163 mill. kroner, mot urealisert gevinst på 271 mill. kroner i tredje kvartal 2021. Den delen av bankens fastrenteutlån som regnskapsføres til virkelig verdi bidro med urealisert verdiendring på -543 mill. kroner i tredje kvartal 2022 grunnet utgang i kredittpåslag i kommunemarkedet, mot -1 mill. kroner i tredje kvartal 2021. KBN har innført sikringsbokføring for alle nye fastrenteutlån fra 1. januar 2022. Innføring av sikringsbokføring for fastrenteutlån vil over tid redusere porteføljen av fastrenteutlån som regnskapsføres til virkelig verdi og derigjennom redusere urealiserte verdiendringer i resultatet. Hittil i 2022 er det benyttet sikringsbokføring for 11 mrd. kroner i utlån, tilsvarende 11 pst. av bankens portefølje av fastrenteutlån.

Bankens likviditetsportefølje med tilhørende sikringsinstrumenter bidro til en urealisert gevinst på 29 mill. kroner i kvartalet, mens bankens innlån med tilhørende sikringsinstrumenter bidro til en urealisert gevinst på 351 mill. kroner i ordinært resultat. Urealiserte tap og gevinster forventes å reverseres, enten i takt med at markedsforholdene normaliseres, eller i takt med at instrumentenes løpetid nærmer seg forfall. Salg av verdipapirer fra likviditetsporteføljen har medført et realisert tap på 1 million kroner i tredje kvartal.

Bankens forventede kredittap er relativt begrensede på grunn av at norske kommuner ikke kan gå konkurs. Også bankens likviditetsportefølje er av svært høy kredittkvalitet. Bankens avsetning for slike tap er økt med 23 mill. kroner i tredje kvartal 2022, som følge av markedsuroens påvirkning på makroindikatorer i modellen.

Bankens driftskostnader beløper seg til 67 mill. kroner for kvartalet, mot 59 mill. kroner i samme periode i fjor.

Kjerneresultatet² hittil i 2022 utgjorde 840 mill. kroner, mot 637 mill. i samme periode i 2021.

Netto renteinntekter hittil i 2022 utgjorde 1 387 mill. kroner, mot 1 160 mill. kroner i tilsvarende periode i 2021. Økningen skyldes stigende rentenivå kombinert med økte utlånsmarginer. Bankens underliggende inntjening er således positivt påvirket av det stigende rentenivået.

Resultat etter skatt hittil i 2022 ble et underskudd på 283 mill. kroner mot et overskudd på 966 mill. kroner i tilsvarende periode i 2021. Resultatnedgangen skyldes urealiserte tap på finansielle instrumenter i 2022 som følge av markedsuro i globale finansmarkeder. Bankens driftskostnader utgjør 197 mill. kroner hittil i 2022 mot 183 mill. kroner i samme periode i 2021. Kostnadsøkningen tilskrives økte personalkostnader og økt investeringstakt som medfører økte avskrivninger. Bankens kostnadspst. utgjorde 15,3 pst. hittil i 2022, mot 16,8 pst. i tilsvarende periode i 2021. Økte inntekter er årsaken til reduksjonen i kostnadsprosent.

KBNs annualiserte egenkapitalavkastning basert på ordinært resultat er -2,7 pst. hittil i 2022, mot 7,6 pst. i tilsvarende periode i 2021. Basert på kjerneresultatet er den annualiserte egenkapitalavkastningen 6,8 pst. hittil i 2022, mot 5,3 pst. i tilsvarende periode i 2021.

Kredittpåslagene for bankens utstedte obligasjoner har i 2022 økt sammen med påslag for tilsvarende typer utstedere i internasjonale finansmarkeder. Denne økningen medfører at markedsverdien av bankens gjeld reduseres. Det er bokført en urealisert gevinst i totalresultatet fra verdsettelse av egen gjeld på 648 mill. kroner for året. Tilsvarende tap i samme periode i 2021 var 764 mill. kroner. Bankens totalresultat hittil i 2022 beløper seg til 202 mill. kroner, mot 393 mill. kroner i tilsvarende periode i 2021.

KBN’s utlånsportefølje utgjorde 323 mrd. kroner ved utgangen av tredje kvartal 2022. Utlånsporteføljen økte med 5,9 mrd. kroner i kvartalet, mot en reduksjon på 3,8 mrd. kroner i tilsvarende periode i fjor. Kvartalet har vært preget av en økende etterspørsel etter nye lånopptak. Lite attraktive kapitalmarkeder for bankens kunder har gitt en stor pågang av refinansieringer fra lån med kort og mellomlang løpetid over i lange lån med avdrag. Omfanget av ekstraordinære innfrielser er vesentlig lavere enn i 2021. I sum bidrar dette til en svært sterk utlånsvekst i kvartalet.

I tråd med bankens justerte utlånsstrategi er porteføljen av utlån med sertifikatvilkår ytterligere redusert i kvartalet for å frigi kapasitet til lange lån med avdrag i fjerde kvartal. Det forventes økende etterspørsel etter nye låneopptak gjennom fjerde kvartal. Et vedvarende lite attraktivt kapitalmarked gjør at det fortsatt forventes sterk etterspørsel etter refinansieringer over i lange lån med avdrag.

Veksten i grønne lån er fortsatt god og var på 3,1 mrd. kroner i tredje kvartal 2022, mot 2,1 mrd. kroner i tilsvarende periode i 2021. KBN har i kvartalet blant annet gitt grønt lån til Oslo kommune som finansierer nye trikker, nytt Tøyenbad og Voldsløkka skole. Det er også gitt grønt lån til Fosslia omsorgssenter i Stjørdal kommune, ny barne- og ungdomsskole i Flakstad kommune og ny videregående skole i Møre og Romsdal fylkeskommune. Ved utgangen av kvartalet er 12,1 pst. av bankens utlånsportefølje bestående av grønne lån. Målet ved utgangen av 2022 er 12 pst.

Beregnet tolvmåneders gjeldsvekst for kommunesektoren var per august på 4,7 pst. Korrigert for låneopptak i Husbanken er gjeldsveksten på 3,8 pst. Selv om etterspørselen etter nye låneopptak forventes å være høy i fjerde kvartal forventes det en lavere gjeldsvekst i 2022 enn tidligere år. KBNs markedsandel er ved utgangen av august på 42,7 pst. Korrigert for lån i Husbanken er markedsandelen så vidt under 50 pst.

Prisstigningen har i tredje kvartal 2022 vært langt over sentralbankenes inflasjonsmål i svært mange land i verden. Flere sentralbanker har følgelig satt opp styringsrentene videre i kvartalet. I USA har sentralbanken hevet renten med til sammen 1,50 prosentpoeng i august og september. Inflasjonen i USA er noe fallende, men fortsatt over 8 pst., og fallet går noe saktere enn forventet. I Norge har styringsrenten som nevnt over økt med til sammen ett prosentpoeng i august og september. Siste inflasjonsmåling i Norge ble målt til 6,9 pst., som er det høyeste siden slutten av 80-tallet. Videre har amerikansk dollar styrket seg mot de fleste valutaer gjennom kvartalet, inkludert den norske kronen. Markedet forventer og priser inn videre rentehevinger i fjerde kvartal, men det er knyttet stor usikkerhet til hvor mye styringsrenten må settes opp for å oppnå ønsket reduksjon i prisstigningen. I ulike markeder fører stor usikkerhet til høy volatilitet, og større avstand mellom kjøper- og selgerpris.

Kredittspreadene i både kommune og OMF-markedet har steget videre i tredje kvartal 2022. Kredittspreadene er nå på nivåer vi ikke har sett siden starten av 2020 og før det høsten 2015.

Innlånsaktiviteten i tredje kvartal 2022 har vært noe lavere enn i tilsvarende periode i 2021 grunnet god likviditet inn i perioden, lave refinansieringsbehov og svak norsk krone mot amerikanske dollar. Det ble i tredje kvartal 2022 utstedt obligasjoner for om lag 6 mrd. norske kroner fordelt på fem låneopptak i tre valutaer, mot 8,0 mrd. norske kroner i samme periode 2021.

Markedsusikkerhet i perioden har ikke påvirket KBNs adgang til internasjonale kapitalmarkeder i betydelig grad og banken har gjennomført sine innlånstransaksjoner i henhold til plan. KBN har ikke foretatt store enkeltinnlån i perioden, men fokusert på mindre transaksjoner i britiske pund, australske dollar og amerikanske dollar. Banken oppnådde god valutadifferensiering gjennom kvartalet.

Hittil i 2022 ble det totalt utstedt obligasjoner for 54 mrd. norske kroner mot 72 mrd. norske kroner i samme periode i fjor.

Fortsatt lave innlånskostnader og god markedsadgang sikres gjennom bankens AAA/Aaa-rating.

Likviditetsporteføljen utgjorde 112 mrd. kroner ved utgangen av tredje kvartal, mot 103 mrd. kroner på samme tidspunkt i 2021. Likviditetsbeholdningen styres mot å tilsvare 12 måneders finansieringsbehov, inkludert utlånsvekst, og forvaltes ut fra en investeringsstrategi med lav risiko.

Likviditetsporteføljen holdes hovedsakelig i plasseringer med null i risikovekt og særlig god likviditet. Om lag 61 pst. av porteføljen er i utenlandsk valuta. Bevegelser i verdien av norske kroner relativt til andre valutaer vil dermed medføre svingninger i likviditetsreserven målt i norske kroner.

Ved utløpet av tredje kvartal 2022 utgjorde ren kjernekapital 15,0 mrd. kroner, kjernekapital 17,4 mrd. kroner og ansvarlig kapital 19,4 mrd. kroner. Bankens forvaltningskapital var 529 mrd. kroner ved utgangen av tredje kvartal 2022, opp fra 473 mrd. kroner ved årsskiftet. Forvaltningskapitalen var 470 mrd. kroner ved utløpet av tredje kvartal 2021. Økningen fra årsskiftet skyldes i hovedsak likviditetsinngang fra kontantsikkerhet grunnet svekkelse av kronen og økte balanseverdier som følge av valutaomregning.

KBN hadde ved utløpet av tredje kvartal 2022 en ren kjernekapitaldekning på 17,9 pst., kjernekapitaldekning på 20,7 pst. og totalkapitaldekning på 23,1 pst.. Myndighetsfastsatte krav på samme tidspunkt var henholdsvis 15,7 pst., 17,2 pst. og 19,2 pst.. Norges Bank og relevante myndigheter i enkelte andre land har vedtatt å øke motsyklisk kapitalbuffer i løpet av 2022 og 2023. Dette vil påvirke KBNs foretaksspesifikke motsykliske buffer.

EU-kommisjonens reform for ytterligere å styrke soliditeten til banker i EU (den såkalte «bankpakken»), trådte i kraft i norsk rett fra 1.juni 2022. Implementeringen medførte en reduksjon av ren kjernekapitaldekning på 0,4 prosentpoeng, hovedsakelig grunnet økt kapitalbehov for motpartsrisiko knyttet til finansielle derivater.

Uvektet kjernekapitalandel er 3,7 pst. ved kvartalsskiftet, mot myndighetsfastsatt krav på 3,0 pst.

Soliditeten er sensitiv for store svingninger i valutakurser, spesielt amerikanske dollar mot norske kroner, fordi dette påvirker balansens størrelse gjennom omregning til norske kroner, og ved at endring i verdien av utestående sikringskontrakter medfører bevegelser i kontantsikkerhet. Når kronen svekker seg (kursen øker) mottar KBN sikkerhet, balansen øker og kapitaldekningen reduseres. Når kronen styrker seg, øker kapitaldekningen. Nøkkeltallene for vektet kapitaldekning er i tillegg forbigående påvirket av endringer i verdien av sikringskontraktene inntil kontantsikkerhet mottas påfølgende dag og denne tilleggseffekten utlignes. KBN har interne buffere som skal sikre at soliditeten ikke faller under regulatoriske krav som følge av slike valutasvingninger.

KBN mottok i juni 2022 et vedtak om endring av ligningene for årene 2019 og 2020. KBN har tidligere mottatt vedtak om endring av ligning for inntektsårene 2015 til 2018. Endringen gjelder skattemessig periodisering av finansielle instrumenter. Skattemyndighetenes vedtak innebærer en endret tidsfastsettelse av skattemessig inntekt og kostnad, men ingen endring i hva som er skattemessig inntekt og kostnad over instrumentenes totale levetid.

KBNs regnskap er avlagt i tråd med skatteetatens syn. Endringsvedtakene flytter skattepliktig inntekt fra år med skattesats på 27 pst. til år med skattesats på 25 pst., og dette har medført en reduksjon i skattekostnaden på 54 mill. kroner som ble innregnet i andre kvartal 2022.

KBN er fortsatt uenig med skatteetaten om enkelte forhold vedrørende skattemessig periodisering i regnskapet, og deler av endringsvedtakene er påklaget.

Norges Bank har hevet styringsrenten til 2,25 pst. hittil i år, og det forventes ytterligere renteheving i rentemøtet i november. Bakgrunn for hevingen er behovet for å stabilisere inflasjonen rundt målet på to pst. årlig vekst. Prisveksten har tatt seg raskt opp og vært høyere enn anslått. Med stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene Norge importerer, er det utsikter til at inflasjonen blir liggende over målet en god stund. Norges Banks prognoser for styringsrenten innebærer en økning til rundt 3,0 pst. i løpet av vinteren.

Krigen i Ukraina har medført en kredittspreadutgang for kommuneutstedelser i kapitalmarkedet, som for andre rentepapirer. Det er fremdeles usikkert om kredittspreadene vil falle utover høsten og vinteren eller normalisere seg på et høyere nivå. Kombinert med stigende pengemarkedsrenter, har dette medført at det har blitt dyrere for våre kunder å finansiere sine investeringer. Isolert sett vil det kunne medføre redusert etterspørsel etter finansiering fremover.

Etterspørselen etter utstedt obligasjonsgjeld fra KBN er god, og kredittspreadutgangen for bankens innlån har vært relativt moderat. Det gjør at KBN er i god posisjon for å bedre lønnsomheten og ytterligere styrke langsiktig kapitalisering og utlånskapasitet. KBN har god tilgang til likviditet og vil fortsette å tilby kundene attraktiv finansiering til kommunale og fylkeskommunale investeringer over hele landet.

Regjeringen offentliggjorde sin nye eierskapsmelding (Meld.St. 6 (2022-2023)) fredag 21. oktober. I meldingen stiller staten tydeligere forventninger til selskapene enn noen gang tidligere og hensynet til bærekraft, klima og natur er forsterket. Her fremkommer det at formålet med statens eierskap i KBN er å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren. Staten forventer høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Eiermeldingen har også nye, videreutviklede og standardiserte begrunnelser for det statlige eierskapet. Begrunnelsen for statens eierskap i KBN er å legge til rette for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping.

Oslo, 27. oktober 2022

Styret for Kommunalbanken AS