Rapport for 3. kvartal 2023

KBN oppnådde netto renteinntekter på 556 mill. kroner i tredje kvartal 2023, mot 473 mill. kroner i samme periode i 2022. God utlånsvekst hittil i år bidrar sammen med renteøkning til inntektsutviklingen. Bankens portefølje av utlån til kunder er økt med 5,6 mrd. kroner i kvartalet. Veksten i grønne utlån utgjorde 2,4 mrd. kroner i kvartalet. Resultat for regnskapsperioden ble 197 mill. kroner i tredje kvartal 2023, mot 145 mill. kroner i samme periode i 2022.

Kjerneresultatet¹ i tredje kvartal 2023 utgjorde 298 mill. kroner, mot 249 mill. kroner i tredje kvartal 2022. Økte netto renteinntekter er årsaken til den gode økningen. Hovedårsaken til bedringen i netto renteinntekter er stigende rentenivå.

Netto renteinntekter beløper seg til 556 mill. kroner i tredje kvartal 2023, mot 473 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. Pengemarkedsrenten har økt videre gjennom kvartalet som følge av at Norges Bank økte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i rentemøtet 16.august og med ytterligere 0,25 prosentpoeng i rentemøtet den 20.september. Norges Bank signaliserte at det trolig blir en renteheving igjen i rentemøtet i desember, men dette er avhengig av den økonomiske utviklingen. Styringsrenten er nå på 4,25 pst. KBN økte PT-renten med 0,4 prosentpoeng med effekt fra 5.september og videre med 0,1 prosentpoeng med effekt fra 23.oktober.

Resultat for regnskapsperioden for tredje kvartal 2023 endte på 197 mill. kroner, mot 145 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. I tredje kvartal 2023 er det regnskapsført netto urealiserte tap på finansielle instrumenter på 187 mill. kroner, mot netto urealisert tap på 163 mill. kroner i tredje kvartal 2022. Fastrenteutlån med tilhørende sikringsinstrumenter bidro med netto urealisert gevinst på 152 mill. kroner i tredje kvartal 2023, hovedsakelig grunnet en moderat reduksjon i kredittpåslag i kommunemarkedet. Tilsvarende netto urealisert verdiendring på fastrenteutlån med tilhørende sikringsinstrumenter utgjorde -543 mill. kroner i tredje kvartal 2022. KBN innførte sikringsbokføring for alle nye fastrenteutlån fra 1. januar 2022. Innføring av sikringsbokføring for fastrenteutlån vil over tid redusere porteføljen av fastrenteutlån som regnskapsføres til virkelig verdi og derigjennom redusere netto urealiserte verdiendringer som regnskapsføres i resultatet.

Bankens likviditetsportefølje med tilhørende sikringsinstrumenter medførte et netto urealisert tap på 71 mill. kroner i kvartalet, mens bankens innlån med tilhørende sikringsinstrumenter medførte et netto urealisert tap på 267 mill. kroner i ordinært resultat hovedsakelig grunnet økte basisspreader. Urealiserte tap og gevinster forventes å reverseres, enten i takt med at markedsforholdene normaliseres, eller i takt med at instrumentenes løpetid nærmer seg forfall. Salg av verdipapirer fra likviditetsporteføljen har medført et realisert tap på 5 mill. kroner i tredje kvartal.

Bankens forventede kredittap er relativt begrensede på grunn av at norske kommuner ikke kan gå konkurs. Også bankens likviditetsportefølje er av svært høy kredittkvalitet. Bankens avsetning for slike tap er redusert med 7 mill. kroner i tredje kvartal 2023. Reduksjonen skyldes modelljusteringer og en estimert nedgang i misligholdsrisiko.

Bankens driftskostnader beløper seg til 87 mill. kroner for kvartalet, mot 67 mill. kroner i samme periode i fjor. Kostnadsøkningen tilskrives økt aktivitet hovedsakelig tilknyttet utvikling, lønnsvekst og prisstigning.

Kjerneresultatet² for de første ni månedene i 2023 utgjorde 938 mill. kroner, mot 840 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. Netto renteinntekter hittil i 2023 utgjorde 1.572 mill. kroner, mot 1.387 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. Økningen skyldes stigende rentenivå kombinert med økte utlånsmarginer og god utlånsvekst.

Resultat for regnskapsperioden hittil i 2023 utgjorde et overskudd på 866 mill. kroner mot et underskudd på 283 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. Netto urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter hittil i år utgjorde -216 mill. kroner, mot -1.567 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. Netto urealisert verdiendring på fastrenteutlån til virkelig verdi som følge av kredittspreadutgang, er hovedårsaken til de urealiserte tapene både i 2023 og 2022.

Bankens driftskostnader utgjorde 238 mill. kroner hittil i 2023 mot 197 mill. kroner i samme periode i 2022. Kostnadsøkningen tilskrives økt aktivitet, lønnsvekst og prisstigning. Bankens kostnadsprosent³ utgjorde 15,1 pst. hittil i 2023, mot 15,3 pst. i tilsvarende periode i 2022. Økte inntekter forklarer den reduserte kostnadsprosenten.

KBNs annualiserte egenkapitalavkastning basert på ordinært resultat er 6,3 pst. hittil i 2023, mot -2,7 pst. i tilsvarende periode i 2022. Basert på kjerneresultatet er den annualiserte egenkapitalavkastningen 7,6 pst. hittil i 2023, mot 6,8 pst. i tilsvarende periode i 2022.

Bankens totalresultat for perioden hittil i 2023 utgjorde 758 mill. kroner, mot 202 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. Totalresultatet så langt i 2023 inkluderer verdiendring på gjeld som skyldes endring i egen kredittrisiko på 107 mill. kroner etter skatt.

Tabell 1: Resultat for regnskapsperioden og totalresultat

KBN’s utlånsportefølje utgjorde 341 mrd. kroner ved utgangen av tredje kvartal 2023. Utlånsporteføljen økte med 5,6 mrd. kroner i kvartalet, mot 5,9 mrd. kroner i tilsvarende periode i fjor. Mindre gunstige rentebetingelser ved utstedelser i kapitalmarkedet for bankens kunder i perioden, har gitt gode markedsbetingelser for bankens lange lån med avdrag.

Det forventes økende etterspørsel etter nye låneopptak i gjenværende del av året, i tråd med normal sesongvariasjon. Vedvarende høye kredittspreader i kapitalmarkedet gjør det mindre gunstig for kundene å finansiere seg med kortere løpetider i kapitalmarkedet. Det forventes derfor fortsatt god etterspørsel etter refinansieringer over i lange lån med avdrag. Figuren nedenfor viser utvikling i bankens kvartalsvise utlånsvekst fra tredje kvartal 2021 til i dag.

Veksten i grønne lån er fortsatt god og var på 2,4 mrd. kroner i tredje kvartal 2023, mot 3,1 mrd. kroner i tilsvarende periode i 2022. KBN har i kvartalet blant annet gitt et større grønt lån til Oslo kommune til finansiering av Tåsenhjemmet og Majorstuhjemmene. Ved utgangen av kvartalet består bankens utlånsportefølje av 14,2 pst. grønne lån. Målet ved utgangen av 2023 er 15 pst.

Beregnet tolvmåneders gjeldsvekst for kommunesektoren var per utløpet av august på 7 pst. Korrigert for låneopptak i Husbanken er gjeldsveksten på 6,1 pst. Sterk prisvekst og et høyere rentenivå medfører at det forventes svakere investeringsvekst og dermed lavere gjeldsvekst i 2023 enn tidligere år. KBNs markedsandel korrigert for lån i Husbanken, er ved utgangen av august på 50,4 pst.

Figur 1: Kvartalsvis utlånsvekst i mrd. kroner

Prisstigningen er redusert i løpet av 2023, men er fremdeles vesentlig over sentralbankenes inflasjonsmål i mange land i verden, inkludert i Norge. Flere sentralbanker har følgelig satt opp styringsrentene. I Norge har sentralbanken hevet renten med 1,5 prosentpoeng i løpet av året. Inflasjonen var 3,3 pst. ved siste inflasjonsmåling i Norge i september, og viser da et markant fall fra foregående måneder. Kjerneinflasjonen var på 5,7 pst. Inflasjonen er like fullt over inflasjonsmålet og det er knyttet usikkerhet til hvor lang tid det vil ta før den kommer innenfor målet. Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Amerikansk dollar og Euro har styrket seg mot de fleste valutaer gjennom året, inkludert den norske kronen. Den norske kronen er på et historisk lavt nivå. Markedet priser nå inn ca. 50% sannsynlighet for ytterligere en renteheving i Norge, og forventer i stor grad at rentetoppen er nådd. Usikkerheten fører til at det kan forventes fortsatt volatilitet i både rentemarkedet, aksjemarkedet og for den norske kronen.

Kredittspreadene i både kommune og OMF-markedet falt ved starten av året, men steg igjen utover i påfølgende måneder. Ved utgangen av tredje kvartal er kredittspreadene fremdeles på høyere nivåer enn ved årsskiftet. Det er usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA) besluttet i 2020 at LIBOR skulle opphøre og ikke lenger kvoteres fra 1. juli 2023. Denne referanserenten måtte dermed erstattes av en ny, og risikofri referanserente for aktuelle kontrakter og aktivitet. For USD ble Libor erstattet av referanserenten Secured Overnight Financing Rate (SOFR). KBN hadde ingen obligasjoner med flytende LIBOR-rente på overgangstidspunktet, men hadde en betydelig portefølje av finansielle derivater med USD LIBOR som referanserente. Endringen var regulert i en overgangsklausul i ISDA-avtalen for finansielle derivater, noe som innebar at referanserenten ble endret fra 3 måneders USD Libor til USD SOFR med et spreadpåslag på 26,16 basispunkter. KBN konverterte alle løpende derivatkontrakter over til USD SOFR i løpet av 2.kvartal. Konverteringen har ikke hatt vesentlige effekter på resultatet hittil i år.

Innlånsaktiviteten i tredje kvartal 2023 har vært på relativt normale nivåer. Markedsusikkerhet i perioden har ikke påvirket KBNs adgang til internasjonale kapitalmarkeder i betydelig grad og banken har gjennomført sine innlånstransaksjoner i henhold til plan. Svekkelsen av den norske kronen mot amerikanske dollar medførte økt likviditet som følge av likviditetstilførsel fra kontantsikkerhet for valutasikringsinstrumenter gjennom tredje kvartal, og dermed noe lavere innlånsaktivitet. Samlet er det hittil i 2023 utstedt obligasjoner tilsvarende om lag 63 mrd. norske kroner fordelt på 43 låneopptak i 10 valutaer, mot 54 mrd. norske kroner i samme periode 2022. Se fordeling i figuren nedenfor.

Figur 2: Innlån hittil i 2023 fordelt på valuta

Fortsatt lave innlånskostnader og god markedsadgang sikres gjennom bankens AAA/Aaa-rating.

Likviditetsporteføljen utgjorde 129 mrd. kroner ⁴ ved utgangen av tredje kvartal 2023, mot 112 mrd. kroner på samme tidspunkt i 2022. Likviditetsbeholdningen styres mot å tilsvare 12 måneders finansieringsbehov, inkludert utlånsvekst, og forvaltes ut fra en investeringsstrategi med lav risiko.

Likviditetsporteføljen holdes hovedsakelig i plasseringer med null i risikovekt og særlig god likviditet. 57 pst. av porteføljen er i utenlandsk valuta. Bevegelser i verdien av norske kroner relativt til andre valutaer vil dermed medføre svingninger i likviditetsreserven målt i norske kroner. Svekkelsen av kronen i første halvår, inkludert i tredje kvartal, forklarer dermed økningen i porteføljen fra i fjor, og fra årsskiftet.

Ved utløpet av tredje kvartal 2023 var soliditeten i KBN tilstrekkelig, og med god buffer til de myndighetsfastsatte kravene.

Tabell 2: Nøkkeltall soliditet

Bankens forvaltningskapital var 528 mrd. kroner ved utgangen av tredje kvartal 2023, opp fra 492 mrd. kroner ved årsskiftet. Forvaltningskapitalen var 529 mrd. kroner ved utløpet av tredje kvartal 2022. Økningen fra årsskiftet skyldes i hovedsak likviditetstilførsel fra kontantsikkerhet for valutasikringsinstrumenter grunnet svekkelse av kronen, utlånsvekst og økte balanseverdier som følge av valutaomregning.

KBN har ved utgangen av kvartalet et pilar 2-kapitalkrav som utgjør 2,1 pst. av beregningsgrunnlaget etter pilar 1. Pilar 2-kravet skal dekke risikoer foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis, er dekket av de generelle kapitalkravene i pilar 1. Kravet skal oppfylles med minimum 56,25 pst. ren kjernekapital og minst 75 pst. kjernekapital.

Uvektet kjernekapitalandel er 4,0 pst. ved kvartalsskiftet, mot myndighetsfastsatt krav på 3,0 pst.

Soliditeten er sensitiv for store svingninger i valutakurser, spesielt amerikanske dollar mot norske kroner, fordi dette påvirker balansens størrelse gjennom omregning til norske kroner, og ved at endring i verdien av utestående valutasikringsinstrumenter medfører bevegelser i kontantsikkerhet. Når kronen svekker seg mottar KBN sikkerhet, balansen øker og kapitaldekningen reduseres. Når kronen styrker seg, øker kapitaldekningen. Nøkkeltallene for vektet kapitaldekning er i tillegg forbigående påvirket av endringer i verdien av sikringskontraktene inntil kontantsikkerhet mottas påfølgende dag og denne tilleggseffekten utlignes. KBN har interne buffere som skal sikre at soliditeten ikke faller under regulatoriske krav som følge av valutasvingninger.

I 2022 økte KBN sitt langsiktige klimamål for reduksjon av egne utslipp til minst 55 pst. reduksjon innen 2030, sammenlignet med 2019-nivå. Utslippsbanen tilsier et CO2-utslipp på maksimalt 70 pst. av 2019-nivået i 2023, tilsvarende om lag 130 CO2e for året. Det har vært en økning i beregnede utslipp fra 2022 til 2023, hovedsakelig grunnet mer normalisert reiseaktivitet i 2023. KBN ligger likefullt godt an til å nå målsettingen om ønsket reduksjon i egne utslipp⁵.

Norges Bank hevet styringsrenten til totalt 4,25 pst. gjennom sine rentemøter i august og september 2023, og har signalisert høy sannsynlighet for ytterligere renteheving i rentemøtet i desember, men hvor dette er avhengig av den videre utviklingen av økonomien. Norges Bank uttaler at bakgrunnen for hevingene er behovet for å dempe inflasjonen. Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Norges Banks siste prognose for styringsrenten tilsier at rentetoppen vil nås i løpet av 2023, men dette vil avhenge av den økonomiske utviklingen.

Krigen i Ukraina og i Midt-Østen, usikkerhet knyttet til økonomisk utvikling og bankuro tidligere i 2023 har medført en vedvarende usikkerhet i rentemarkedet. Kredittspreadutgang for kommuneutstedelser i kapitalmarkedet har fortsatt i 2023 og kredittpåslagene er ved kvartalsslutt om lag 4 bp. høyere enn ved årsskiftet for 5 års finansiering. For 3. kvartal isolert er påslagene noe redusert, slik at utgangen fant sted i første halvår. Fortsatt høye påslag i 2023 synliggjør vedvarende nervøsitet i finansmarkedene. Det er fremdeles usikkert om kredittspreadene vil falle utover høsten og vinteren eller normalisere seg på et høyere nivå. Kombinert med stigende pengemarkedsrenter, har dette medført at det har blitt dyrere for våre kunder å finansiere sine investeringer.

I forslag til statsbudsjettet for 2024, Prp. 1 S (2023-2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet publisert 6.oktober, er statens langsiktige utbytteforventning for KBN foreslått endret til å utgjøre 55 pst. av bankens kjerneresultat for året. Dagens modell tilsier en utbytteforventning på 4 pst. av verdijustert egenkapital. En endring av utbyttemodell forventes ikke å ha vesentlige effekter på KBNs utlånskapasitet fremover.

KBN har god tilgang til likviditet og vil fortsette å tilby kundene attraktiv finansiering til kommunale og fylkeskommunale investeringer over hele landet.

Oslo, 26. oktober 2023

Styret og administrerende direktør for Kommunalbanken AS