Rapport for 2. kvartal 2023

KBN oppnådde netto renteinntekter på 507 mill. kroner i andre kvartal 2023, mot 477 mill. kroner i samme periode i 2022. God utlånsvekst hittil i år bidrar sammen med renteøkning positivt til inntektsutviklingen. Bankens portefølje av utlån til kunder er økt med 5,5 mrd. kroner i kvartalet hovedsakelig grunnet god vekst i utlån med fastrente. Veksten i grønne utlån utgjorde 1,2 mrd. kroner i kvartalet. Resultat for regnskapsperioden ble 280 mill. kroner i andre kvartal 2023, mot et underskudd på 77 mill. kroner i samme periode i 2022.

Kjerneresultatet¹ i andre kvartal 2023 utgjorde 360 mill. kroner, mot 342 mill. kroner i andre kvartal 2022. Kjerneresultatet i andre kvartal 2023 er påvirket av realisert gevinst fra tilbakekjøp av ansvarlig lån på 101 mill. kroner før skatt, mens kjerneresultatet i andre kvartal 2022 var påvirket av tilbakeført skattekostnad på 54 mill. kroner. Korrigert for disse enkeltpostene er kjerneresultatet om lag uendret fra tilsvarende kvartal i 2022. Økte driftskostnader og økt andel tilordnet fondsobligasjonseiere bidrar til reduksjonen, mens økte netto renteinntekter drar opp.

Netto renteinntekter beløper seg til 507 mill. kroner i andre kvartal 2023, mot 477 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. Hovedårsaken til bedringen i netto renteinntekter er stigende rentenivå. Pengemarkedsrenten har økt videre gjennom kvartalet som følge av at Norges Bank økte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i rentemøtet 3.mai 2023 og med 0,5 prosentpoeng i rentemøtet den 22. juni 2023. Norges Bank signaliserte ytterligere økninger i renten fremover. Styringsrenten er nå på 3,75 pst. KBN økte PT-renten med 0,15 prosentpoeng med effekt fra 30.mai og med 0,5 prosentpoeng med effekt fra 10.juli.

Resultat for regnskapsperioden for andre kvartal 2023 endte på 280 mill. kroner, mot et underskudd på 77 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. I andre kvartal 2023 er det regnskapsført netto urealiserte tap på finansielle instrumenter på 143 mill. kroner, mot netto urealisert tap på 583 mill. kroner i andre kvartal 2022. Fastrenteutlån med tilhørende sikringsinstrumenter bidro med netto urealisert verdiendring på -128 mill. kroner i andre kvartal 2023, hovedsakelig grunnet utgang i kredittpåslag i kommunemarkedet. Tilsvarende netto urealisert verdiendring utgjorde -508 mill. kroner i andre kvartal 2022. KBN innførte sikringsbokføring for alle nye fastrenteutlån fra 1. januar 2022. Innføring av sikringsbokføring for fastrenteutlån vil over tid redusere porteføljen av fastrenteutlån som regnskapsføres til virkelig verdi og derigjennom redusere netto urealiserte verdiendringer i resultatet.

Bankens likviditetsportefølje med tilhørende sikringsinstrumenter medførte et netto urealisert tap på 3 mill. kroner i kvartalet, mens bankens innlån med tilhørende sikringsinstrumenter medførte et netto urealisert tap på 12 mill. kroner i ordinært resultat, det vil si at virkelig verdi for disse postene har vært relativt stabile. Urealiserte tap og gevinster forventes å reverseres, enten i takt med at markedsforholdene normaliseres, eller i takt med at instrumentenes løpetid nærmer seg forfall. Salg av verdipapirer fra likviditetsporteføljen har medført et realisert tap på 7 mill. kroner i andre kvartal.

Bankens forventede kredittap er relativt begrensede på grunn av at norske kommuner ikke kan gå konkurs. Også bankens likviditetsportefølje er av svært høy kredittkvalitet. Bankens avsetning for slike tap er redusert med 7 mill. kroner i andre kvartal 2023.

Bankens driftskostnader beløper seg til 75 mill. kroner for kvartalet, mot 63 mill. kroner i samme periode i fjor. Kostnadsøkningen tilskrives økt aktivitet og prisstigning.

Kjerneresultatet² for første halvår i 2023 utgjorde 640 mill. kroner, mot 591 mill. kroner i første halvår 2022. Kjerneresultatet i 2023 er påvirket av realisert gevinst ved tilbakekjøp av ansvarlig lån på 101 mill. kroner før skatt, mens kjerneresultatet i 2022 er påvirket av tilbakeført skattekostnad på 54 mill. kroner.

Netto renteinntekter i første halvår 2023 utgjorde 1 015 mill. kroner, mot 913 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. Økningen skyldes stigende rentenivå kombinert med økte utlånsmarginer og god utlånsvekst.

Resultat for regnskapsperioden i første halvår 2023 utgjorde 669 mill. kroner mot et underskudd på 429 mill. kroner i første halvår 2022. Netto urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter hittil i år utgjorde -29 mill. kroner, mot -1 405 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. Netto urealisert verdiendring på fastrenteutlån til virkelig verdi som følge av kredittspreadutgang, er hovedårsaken til de urealiserte tapene både i 2023 og 2022.

Bankens driftskostnader utgjorde 151 mill. kroner i første halvår 2023 mot 129 mill. kroner i samme periode i 2022. Kostnadsøkningen tilskrives økt aktivitet og prisstigning. Årets lønnsoppgjør har virkning fra 1.januar, men utbetales og kostnadsføres først fra juli. Kostnadskonsekvensen av årets lønnsoppgjør bokføres dermed i sin helhet i andre halvår.

Bankens kostnadsprosent³ utgjorde 14,4 pst. for første halvår 2023, mot 14,9 pst. i tilsvarende periode i 2022. Økte inntekter forklarer den reduserte kostnadsprosenten.

KBNs annualiserte egenkapitalavkastning basert på ordinært resultat er 7,5 pst. hittil i 2023, mot -5,6 pst. i tilsvarende periode i 2022. Basert på kjerneresultatet er den annualiserte egenkapitalavkastningen 7,8 pst. hittil i 2023, mot 7,1 pst. i tilsvarende periode i 2022.

Bankens totalresultat for perioden for første halvår 2023 utgjorde 628 mill. kroner, mot -282 mill. kroner i tilsvarende periode i 2022. Totalresultatet så langt i 2023 inkluderer verdiendring på gjeld som skyldes endring i egen kredittrisiko på 40 mill. kroner etter skatt.

Tabell 1: Resultat for regnskapsperioden og totalresultat

KBN’s utlånsportefølje utgjorde 336 mrd. kroner⁴ ved utgangen av andre kvartal 2023. Utlånsporteføljen økte med 5,5 mrd. kroner i kvartalet, mot en reduksjon på 4,0 mrd. kroner i tilsvarende periode i fjor. Lite attraktive kapitalmarkeder for bankens kunder i perioden har gitt bedre markedsbetingelser for bankens lange lån med avdrag. Gunstige markedsforhold for fastrentelån, hvor renter med lange bindingstider har vært lavere enn flytende renter, har medført at mange kunder har valgt å endre fra flytende til fast rente.

Det forventes økende etterspørsel etter nye låneopptak utover året. Vedvarende høye kredittspreader i kapitalmarkedet gjør det mindre gunstig for kundene å finansiere seg med kortere løpetider i kapitalmarkedet. Det forventes derfor fortsatt god etterspørsel etter refinansieringer over i lange lån med avdrag. Figuren nedenfor viser utvikling i bankens kvartalsvise utlånsvekst fra 2021 til i dag.

Veksten i grønne lån er fortsatt god og var på 1,2 mrd. kroner i andre kvartal 2023, mot 1,5 mrd. kroner i tilsvarende periode i 2022. KBN har i kvartalet blant annet gitt grønt lån til Møre og Romsdal Fylkeskommune og Bergen kommune. Ved utgangen av kvartalet er 13,2 pst. av bankens utlånsportefølje bestående av grønne lån. Målet ved utgangen av 2023 er 15 pst.

Beregnet tolvmåneders gjeldsvekst for kommunesektoren var per utløpet av juni på 5,9 pst. Korrigert for låneopptak i Husbanken er gjeldsveksten på 5,1 pst. Sterk prisvekst og et høyere rentenivå medfører at det forventes svakere investeringsvekst og dermed lavere gjeldsvekst i 2023 enn tidligere år. KBNs markedsandel korrigert for lån i Husbanken, er ved utgangen av juni på 50 pst.

Figur 1: Kvartalsvis utlånsvekst i mrd. kroner

Prisstigningen har i løpet av 2023 falt, men er fremdeles vesentlig over sentralbankenes inflasjonsmål i mange land i verden. Flere sentralbanker har følgelig satt opp styringsrentene. I Norge har sentralbanken hevet renten med ett prosentpoeng i løpet av året. Inflasjonen har til tross for renteendringene holdt seg høy, og var 5,4 pst. ved siste inflasjonsmåling i Norge i juli. Amerikansk dollar og Euro har styrket seg mot de fleste valutaer gjennom året, inkludert den norske kronen. Den norske kronen styrket seg noe i forbindelse med rentebeslutningen til Norges Bank i juni, men er likefullt på et historisk lavt nivå. Markedet forventer videre rentehevinger i Norge i 2023, men det er knyttet usikkerhet til hvor høy styringsrenten vil bli. Usikkerheten fører til at det kan forventes fortsatt volatilitet i både rentemarkedet, aksjemarkedet og for den norske kronen.

Kredittspreadene i både kommune og OMF-markedet falt ved starten av året, men steg igjen utover i påfølgende måneder. Ved utgangen av andre kvartal er kredittspreadene på høyere nivåer enn ved årsskiftet. Det er usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA) besluttet i 2020 at LIBOR skal opphøre og ikke lenger kvoteres fra 1. juli 2023. Denne referanserenten må dermed erstattes av en ny, og risikofri referanserente for aktuelle kontrakter og aktivitet. For USD blir Libor erstattet av referanserenten Secured Overnight Financing Rate (SOFR). KBN har ingen obligasjoner med flytende LIBOR-rente på overgangstidspunktet, men har en betydelig portefølje av finansielle derivater med USD LIBOR som referanserente. Endringen er regulert i en overgangsklausul i ISDA-avtalen for finansielle derivater, noe som innebærer at referanserenten endres fra 3 måneders USD Libor til USD SOFR med et spreadpåslag på 26,16 basispunkter. KBN har i tråd med dette konvertert alle løpende derivatkontrakter over til USD SOFR i løpet av 2.kvartal. Konverteringen har ikke hatt vesentlige effekter på resultatet i kvartalet.

Innlånsaktiviteten i andre kvartal 2023 har vært på relativt normale nivåer. Markedsusikkerhet i perioden har ikke påvirket KBNs adgang til internasjonale kapitalmarkeder i betydelig grad og banken har gjennomført sine innlånstransaksjoner i henhold til plan. Svekkelsen av den norske kronen mot amerikanske dollar medførte økt likviditet som følge av likviditetstilførsel fra kontantsikkerhet for valutasikringsinstrumenter gjennom andre kvartal, og dermed noe lavere innlånsaktivitet. Samlet er det hittil i 2023 utstedt obligasjoner tilsvarende om lag 32,9 mrd. norske kroner fordelt på 26 låneopptak i 9 valutaer, mot 47,5 mrd. norske kroner i samme periode 2022. Se fordeling i figuren nedenfor.

Figur 2: Innlån hittil i 2023 fordelt på valuta

Fortsatt lave innlånskostnader og god markedsadgang sikres gjennom bankens AAA/Aaa-rating.

Likviditetsporteføljen utgjorde 124 mrd. kroner⁵ ved utgangen av andre kvartal 2023, mot 108 mrd. kroner på samme tidspunkt i 2022. Likviditetsbeholdningen styres mot å tilsvare 12 måneders finansieringsbehov, inkludert utlånsvekst, og forvaltes ut fra en investeringsstrategi med lav risiko.

Likviditetsporteføljen holdes hovedsakelig i plasseringer med null i risikovekt og særlig god likviditet. 50 pst. av porteføljen er i utenlandsk valuta. Bevegelser i verdien av norske kroner relativt til andre valutaer vil dermed medføre svingninger i likviditetsreserven målt i norske kroner. Svekkelsen av kronen i første halvår, inkludert i andre kvartal, forklarer dermed økningen i porteføljen fra i fjor, og årsskiftet.

Ved utløpet av andre kvartal 2023 utgjorde ren kjernekapital 15,8 mrd. kroner, kjernekapital 19,3 mrd. kroner og ansvarlig kapital 20,1 mrd. kroner. Bankens forvaltningskapital var 516 mrd. kroner ved utgangen av andre kvartal 2023, opp fra 492 mrd. kroner ved årsskiftet. Forvaltningskapitalen var 496 mrd. kroner ved utløpet av andre kvartal 2022. Økningen fra årsskiftet skyldes i hovedsak likviditetstilførsel fra kontantsikkerhet for valutasikringsinstrumenter grunnet svekkelse av kronen, utlånsvekst og økte balanseverdier som følge av valutaomregning.

KBN har i kvartalet gjennomført et tilbakekjøp av ansvarlig lånekapital på 1,2 mrd. og en tilhørende utstedelse av fondsobligasjonslån med tilsvarende førstegangs innfrielsesdato som det ansvarlige lånet. Tilbakekjøpet har medført en realisert gevinst på 101 mill. kroner før skatt, som er inntektsført i kvartalet. Transaksjonen medfører en styrking av bankens kjernekapitaldekning og uvektede kjernekapitalandel.

KBN hadde ved utløpet av andre kvartal 2023 en ren kjernekapitaldekning på 18,6 pst., kjernekapitaldekning på 22,7 pst. og totalkapitaldekning på 23,6 pst. Myndighetsfastsatte krav på samme tidspunkt var henholdsvis 15,3 pst., 16,8 pst. og 18,8 pst.

KBN mottok Finanstilsynets vedtak om pilar 2-krav (SREP) den 11.april 2023. Finanstilsynet vedtok at Kommunalbanken skal ha et pilar 2-kapitalkrav som utgjør 2,1 pst. av beregningsgrunnlaget etter pilar 1. Pilar 2 kravet er dermed nedjustert med 0,1 prosentpoeng. Pilar 2-kravet skal dekke risikoer foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis, er dekket av de generelle kapitalkravene i pilar 1. Kravet skal fremover oppfylles med minimum 56,25 pst. ren kjernekapital og minst 75 pst. kjernekapital, mot tidligere 100 pst ren kjernekapital. Kravet trådte i kraft fra 30.april 2023.

Uvektet kjernekapitalandel er 4,0 pst. ved kvartalsskiftet, mot myndighetsfastsatt krav på 3,0 pst.

Soliditeten er sensitiv for store svingninger i valutakurser, spesielt amerikanske dollar mot norske kroner, fordi dette påvirker balansens størrelse gjennom omregning til norske kroner, og ved at endring i verdien av utestående valutasikringsinstrumenter medfører bevegelser i kontantsikkerhet. Når kronen svekker seg mottar KBN sikkerhet, balansen øker og kapitaldekningen reduseres. Når kronen styrker seg, øker kapitaldekningen. Nøkkeltallene for vektet kapitaldekning er i tillegg forbigående påvirket av endringer i verdien av sikringskontraktene inntil kontantsikkerhet mottas påfølgende dag og denne tilleggseffekten utlignes. KBN har interne buffere som skal sikre at soliditeten ikke faller under regulatoriske krav som følge av valutasvingninger.

I 2022 økte KBN sitt langsiktig klimamål for reduksjon av egne utslipp til minst 55 pst. reduksjon innen 2030, sammenlignet med 2019-nivå. Utslippsbanen tilsier et CO₂-utslipp på maksimalt 70 pst. av 2019-nivået i 2023, tilsvarende om lag 130 CO₂e for året. Det har vært en økning i beregnede utslipp fra 2022 til 2023, hovedsakelig grunnet mer normalisert reiseaktivitet i 2023. KBN ligger likefullt godt an til å nå målsetningen om ønsket reduksjon i egne utslipp⁶.

Norges Bank hevet styringsrenten til totalt 3,75 pst. gjennom sine rentemøter i mai og juni 2023, og kommuniserer sannsynlig ytterligere renteheving i rentemøtet 17. august. Norges Bank uttaler at bakgrunnen for hevingen er behovet for å dempe inflasjonen. Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Norges Banks prognose for styringsrenten tilsier en økning i styringsrenten til 4,25 pst. i løpet av høsten. Det videre forløpet på renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen.

Krigen i Ukraina, usikkerhet knyttet til økonomisk utvikling og bankuro tidligere i 2023 har medført en vedvarende usikkerhet i rentemarkedet. Kredittspreadutgang for kommuneutstedelser i kapitalmarkedet har fortsatt i 2023 og kredittpåslagene er ved kvartalsslutt om lag 8 bp. høyere enn ved årsskiftet for 5 års finansiering. Det er fremdeles usikkert om kredittspreadene vil falle utover sensommeren og høsten eller normalisere seg på et høyere nivå. Kombinert med stigende pengemarkedsrenter, har dette medført at det har blitt dyrere for våre kunder å finansiere sine investeringer. Isolert sett vil det kunne medføre redusert etterspørsel etter finansiering fremover og KBN forventer også en lavere gjeldsvekst i sektoren i 2023 enn tidligere år.

Etterspørselen etter utstedt obligasjonsgjeld fra KBN er god, og kredittspreadutgangen for bankens innlån har vært moderat. Det gjør at KBN er i god posisjon for å bedre lønnsomheten og ytterligere styrke langsiktig kapitalisering og utlånskapasitet.

KBN har god tilgang til likviditet og vil fortsette å tilby kundene attraktiv finansiering til kommunale og fylkeskommunale investeringer over hele landet.

Vi bekrefter at selskapets delårsregnskap for perioden 1. januar til 30. juni 2023 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Delårsberetningen gir etter vår beste overbevisning en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på delårsregnskapet, og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet står overfor i neste regnskapsperiode.

Oslo, 10. august 2023

Styret og administrerende direktør for Kommunalbanken AS