KBN har valgt å utarbeide bærekraftsrapporteringen med utgangspunkt i EFRAGs standard for frivillig bærekraftsrapportering for unoterte SMB-er (VSME), Alternativ B: Grunnmodul og detaljert modul. I tillegg til datapunktene i VSME, har KBN valgt å inkludere informasjon om vesentlige temaer i dobbel vesentlighetsanalysen som ikke er dekket gjennom VSME. VSME-rapporteringen vil overordnet følge samme kapittelstruktur som ESRS’ene, men ikke etterleve kravene i standardene.
KBN er et aksjeselskap uten datterselskaper og er heller ikke del av et konsern. Rapporteringen dekker selskapets verdikjede, inkludert oppstrøms, egne aktiviteter og nedstrøms. I dobbelt vesentlighetsanalysen har man nedstrøms sett ett ledd videre fra kunden, som betyr at kundenes investeringsprosjekter er inkludert i vurderingen. Underliggende leverandører til investeringsprosjektene (byggeprosjektene) er ikke inkludert.
Opplysninger om KBN:
Foretakets juridiske form: aksjeselskap
NACE-sektorklassifiseringskode: 64.190 Banker og kredittforetak
Balansesum NOK: 533 239 mill. kroner
Netto renteinntekter NOK: 2 466 mill. kroner
Antall ansatte: 90
Lokasjon hovedvirksomheten: Filipstad brygge 1, 0252 Oslo, Norge (Koordinater: 59˚54’36.72363)
Eide, leide eller forvaltede steders geografiske plassering: KBN har kun en forretningsadresse. Hele virksomheten drives fra bankens hovedkontor.
KBN jobber systematisk for å redusere miljøpåvirkning, og har oppnådd Miljøfyrtårnsertifisering gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn.
Strategi
KBN er et av Norges største finansforetak målt ved balansestørrelse, med en forvaltningskapital på over 500 milliarder kroner. Staten er eier i KBN for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommuner, fylkeskommuner og selskaper som utfører kommunale oppgaver. Staten eier for øvrig KBN for å sikre tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping. KBN tilbyr et bredt spekter av låneprodukter til kommunal sektor, inkludert både grønne og ordinære lån.
KBNs verdiskaping skal balansere økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn, slik at man oppnår høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. KBN er et systemviktig finansforetak basert på en årlig vurdering utført av Finanstilsynet og besluttet av Finansdepartementet. Vurderingen tar utgangspunkt i foretakenes forvaltningskapital som andel av Fastlands-Norges BNP og foretakenes utlån til publikum i Norge som andel av samlede utlån til publikum i Norge. KBNs virksomhet finansieres gjennom effektiv tilgang til kapitalmarkeder globalt. En kredittrating på nivå med den norske stats (p.t. AAA) er en forutsetning for forretningsmodellen.
KBNs bærekraftsrelaterte mål er integrert i selskapets strategi, og følges opp kontinuerlig på lik linje med øvrige mål.
Verdikjede
KBN har ca. 50 pst. markedsandel innenfor utlån til og finansiering av kommunal sektor. Den direkte verdikjeden består oppstrøms i å hente inn finansiering for å kunne gi utlån til kundenes investeringer nedstrøms. Nedstrøms finnes også en indirekte verdikjede gjennom finansieringen av kundenes investeringer. Den vil strekke seg fra kundene gjennom investeringsbeslutninger og investeringsgjennomføring, til prosjektene er ferdigstilt i lokalsamfunnene.
Figur: KBNs verdikjede
Interessenters interesser og synspunkter
Interessenter er definert som alle parter som påvirkes av eller har en interesse i KBNs bærekraftsrapportering og bærekraftsarbeid. KBN har to grupper av eksterne interessenter: berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten. Alle interessentene er eller kan være både berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten, utenom natur som er en stille part som kun blir berørt. Under har KBN listet opp sine interessenter:
Kunder: KBNs kunder er kommuner, fylkeskommuner og selskaper med kommunal eller fylkeskommunal garanti
Investorer i KBNs utstedte obligasjoner
Finansielle leverandører- og IT-leverandører
Egen arbeidsstyrke
Naturen og dyreliv
Samfunnet
Eier (den norske stat ved Kommunal- og distriktsdepartementet)
KBNs forretningsmodell og strategi søker å balansere ulike interessenters forventninger. KBN kartlegger, gjennom dialog, hvordan ulike strategiske retninger vil påvirke interessentenes opplevelse og forventninger.
Dobbel vesentlighetsanalyse
KBN gjennomfører regelmessig en dobbel vesentlighetsanalyse for å identifisere vesentlige bærekraftstemaer. Den doble vesentlighetsanalysen er gjennomført i henhold til kravene i ESRS 1. I analysen har KBNs positive og negative påvirkning på samfunnet blitt identifisert (påvirkningsvesentlighet), og man har vurdert de finansielle risikoene og mulighetene for KBN (finansiell vesentlighet).
Figur: Illustrasjon – dobbel vesentlighet
Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter
Tabellen nedenfor gir en oversikt over de vesentlige bærekrafttemaene som ble identifisert i den doble vesentlighetsanalysen i 2024. Det er ingen forhold som tilsier endring i vesentlige tema fra 2024 til 2025.
Bærekraftstema
Vesentlig
Verdikjede
Tidshorisont
Samlede vurderinger som ligger til grunn for konklusjonen om vesentlighet
Klimaendringer
Finansielt
Påvirkning
Oppstrøms
Egne operasjoner
Nedstrøms
Kort
Middels
Lang
Tilpasning til klimaendringer Positiv påvirkning gjennom finansiering av kundenes klimatilpasninger.
Risiko for at klimaendring kan påvirke kundene og over tid påvirke kundenes økonomiske mulighetsrom, inkludert deres mulighet til å ta opp nye lån. På lang sikt kan dette påvirke KBN sin utlånsaktivitet, og porteføljesammensetning.
Mulighet for at klimatilpasninger hos kundene kan øke etterspørselen etter grønne lån.
Begrensning av klimaendringer Negativ påvirkning gjennom klimagassutslipp (scope 1, 2 og 3).
Risiko for at høye klimagassutslipp i KBN sin utlånsportefølje kan påvirke KBN sine innlånskostnader/tilgang til kapital, og verdiforringelse i kommunal sektor kan påvirke KBN sine kunders økonomiske mulighetsrom og investeringskapasitet.
Mulighet for at klimaendringer kan øke etterspørselen etter grønne- og vanlige utlån. Og mulighet for økning i etterspørsel etter grønne investeringsobjekter blant investorer med ESG-mandater, som kan være en mulighet for KBN til å oppnå mer etterspørsel og bedre vilkår ved utstedelse av grønne obligasjoner sammenlignet med annen finansiering.
Egen arbeidsstyrke
Finansielt
Egne operasjoner
Kort
Middels
Lang
Mangfold og likestilling Risiko for at manglende opplæring og utvikling av egne ansatte skal føre til operasjonelle hendelser og ineffektivitet, og redusere arbeidsplassattraktiviteten.
Påvirkede samfunn
Finansielt
Påvirkning
Egne operasjoner
Nedstrøms
Kort
Middels
Lang
Sosioøkonomiske- og kulturelle forhold Indirekte positiv påvirkning på arealutvikling og sosioøkonomiske forhold i kommunal sektor gjennom finansiering av investeringer i sektoren. Dette innebærer økt kvalitet i velferd og infrastruktur som kan stimulere til økonomisk aktivitet, sosial interaksjon og nødvendig omstilling. I tillegg kan KBN spre kunnskap om finansiell risikostyring, rentemarkeder og ansvarlig gjeldshåndtering og på denne måten bidra til økonomisk robusthet.
Risiko for forverring i kommunal sektors økonomiske situasjon kan over tid endre sektorens økonomiske kapasitet, inkludert dens mulighet til å ta opp nye lån, og på lang sikt påvirke KBN sin utlånsaktivitet.
Forretningsatferd
Finansielt
Påvirkning
Egne operasjoner
Nedstrøms
Kort
Middels
Lang
Selskapskultur, korrupsjon og bestikkelser, beskyttelse av varslere og IT- og cybersikkerhet Indirekte negativ påvirkning på korrupsjon og bestikkelser gjennom finansiering av kundenes investeringer, i tillegg til at KBN og de ansatte kan bli direkte eksponert for korrupsjon og bestikkelser.
Positiv påvirkning på selskapskulturen i KBN gjennom å incentivere til etisk atferd og ansvarlig forretningspraksis.
Risiko for forekomst av korrupsjon og bestikkelser, manglende beskyttelse for varslere og for svak IT/cybersikkerhet som kan resultere i forstyrrelser i KBNs forretningsdrift, omdømmepåvirkning, bøter, juridiske kostnader, tap av markedsandeler og strengere regelverk.
I matrisen nedenfor oppsummeres resultatene fra KBNs doble vesentlighetsanalyse på aggregert nivå. Bærekraftstemaene med høy eller middels vesentlighet ut fra påvirkning eller finansiell vesentlighet er definert som vesentlig for KBN.
Figur: Vesentlighetsmatrise
Vurdering av bærekraftstema
Bærekraftsrisiko følges opp løpende av ledelsen og styret og er integrert i KBNs risikokategorier. Prosessen for utarbeidelse og oppdatering av dobbel vesentlighetsanalysen vil gjennomføres regelmessig. Resultatene fra analysen er og vil også fremover være et godt utgangspunkt for bankens bærekraftsarbeid.
Rutiner, policyer og fremtidsinitativer for omstilling til en mer bærekraftig økonomi
Bærekraftsforhold innen klima- og miljøhensyn (E): Klimaendringer, forurensning, vann og marine ressurser, biologisk mangfold og økosystemer, samt sirkulær økonomi
KBN har etablert rutiner/policyer/fremtidsinitativer for bærekraftsforhold innen klima. Dette består av rammeverk for grønne utlån og innlån. Disse er tilgjengelige for allmennheten på bankens nettsider. Tiltakene som er angitt er grønne utlån med tilhørende rammeverk og reduksjon av klimagassutslipp. KBN har strategiske mål innen klima knyttet til volum i grønne utlån, andel grønne utlån av totale utlånsportefølje, andel av totale kunder som har grønne utlån, samt nivå for klimagassutslipp. De strategiske målene er vedtatt av styret. Se for øvrig kapitlet om strategiske mål.
Bærekraftsforhold inne sosiale forhold (S): Egen arbeidsstyrke, og arbeidere i verdikjeden
KBN har etablert rutiner/policyer/fremtidsinitativer for bærekraftsforhold innen sosiale forhold. Dette består av personalhåndbok, som ikke tilgjengelige for allmennheten. KBN har strategiske mål innen sosiale forhold knyttet til sykefravær, kjønnsbalanse, kompetanseheving og resultater i medarbeiderundersøkelsen for tema engasjement og gjennomføring. De strategiske målene er vedtatt av styret. Se for øvrig kapitlet om strategiske mål.
Bærekraftsforhold innen god forretningsatferd (E): God forretningsskikk
KBN har etablert rutiner/policyer/fremtidsinitativer for bærekraftsforhold innen forretningsatferd. Dette gjelder etiske retningslinjer. I tillegg har banken interne retningslinjer innen tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, markedsatferd, varsling, og bærekraftige investeringer. Etiske retningslinjer er tilgjengelige for allmennheten på bankens nettsider. Overordnede retningslinjer som er vedtatt av styret, og utfyllende retningslinjer som er vedtatt av administrerende direktør.
Energi og klimagassutslipp
Klimaregnskapet
KBNs klimaregnskap tar utgangspunkt i basisåret 2019, og utslippene beregnes etter prinsippene i GHG-protokollen. I 2025 hadde KBN et totalt klimagassutslipp på 52,0 tCO2e i scope 1,2 og (deler av) 3, noe som representerer en reduksjon på 37 pst. fra 2024 og 73 pst. fra 2019. For elektrisitet bruker KBN lokasjonsbaserte utslipp. Forskjellen mellom lokasjonsbasert og markedsbasert er at lokasjonsbasert beregner utslipp basert på den faktiske energimiksen i det geografiske området der elektrisiteten produseres, mens markedsbasert beregner utslippene basert på den strømmen som faktisk kjøpes og selges på markedet. Dette kan inkludere strøm fra både fornybare og ikke-fornybare kilder
Rapporterte scope 3-utslipp var på 51,3 tCO2e i 2025, en reduksjon på 23 pst. fra 2024 og 61 pst. fra 2019. KBN gjør en årlig screening av vesentlige scope 3 kategorier, og scope 3-utslippene som i dag er inkludert i klimaregnskapet består av avfall og tjenestereiser. KBN har jobbet med å utvikle en metode for å beregne resterende scope 3 utslipp, dvs kategori 15, finansierte utslipp. KBN har et pågående samarbeid med Nordic Trustee, KLP og KS på beregningsmodell for finansierte utslipp. En første versjon av modell ble innført våren 2025, men det pågår fremdeles arbeid med å videreutvikle metoden og modellen i samarbeid med aktøren som innhenter data fra kommunene. Utslippstallene for de finansierte utslippene er derfor ikke inkludert i bærekraftsrapporteringen for 2025.
Klimagassutslippene i 2025 er fordelt som følger:
Scope 1: 0 tCO2e
Scope 2: 0,7 tCO2e
Scope 3: 51,3 tCO2e
Utslippsintensiteten består av sammenhengen mellom totale klimagassutslipp og økonomisk aktivitet/verdiskaping. Resultatene for utslipp og utslippsintensitet (per årsverk og omsetning) for 2025, 2024 og for basisåret 2019 er oppsummert i tabellen under:
2025
2024
2019
tCO2e/årsverk
0,56
0,93
2,35
tCO2e/MNOK omsetning
0,02
0,04
0,10
2025
2024
2019
Endring fra 2024 til 2025
Endring fra 2019 til 2025
Scope 1
Drivstoff
0
0
2,8
0 pst.
-100 pst.
Totalt scope 1
0
0
2,8
0 pst.
-100 pst.
Scope 2
Elektrisitet - lokasjonsbasert
0,7
3,5
39,3
-80 pst.
-98 pst.
Elektrisitet - markedsbasert
29,9
139,2
0
-79 pst.
N/A
Fjernvarme og fjernkjøling
0
12,3
18,5
-100 pst.
-100 pst.
Totalt scope 2 - markedsbasert
29,9
151,5
0
-80 pst.
N/A
Totalt scope 2 - lokasjonsbasert
0,7
15,8
57,8
-96 pst.
-99 pst.
Scope 1 + 2
0,7
15,8
60,6
-96 pst.
-99 pst.
Scope 3
Kategori 5: Avfall
0,2
0,3
0,3
-33 pst.
-35 pst.
Kategori 6: Forretningsreiser
51,1
66,5
130,9
-23 pst.
-61 pst.
Totalt scope 3
51,3
66,8
131,3
-23 pst.
-61 pst.
Totalt utslipp - Lokasjonsbasert
52,0
82,5
191,8
-37 pst.
-73 pst.
Totalt utslipp - Markedsbasert
81,2
218,3
0
-63 pst.
N/A
KBN har et mål om å redusere eget CO2 utslipp (direkte) med 55 pst. fra 2019 til 2030. Eget CO2-utslipp var 52,0 tCO2e i 2025, som er en reduksjon på 73 pst. fra 2019. KBN har dermed allerede nådd sitt reduksjonsmål, fem år før tiden.
Klimarisiko
Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) rammeverket har blitt benyttet for å vurdere og rapportere KBNs klimarisiko. Analysen oppdateres regelmessig, og kan finnes på KBNs hjemmesider.
Tiltak for å begrense scope 1- og 2-utslipp
KBN er et finansforetak med kontordrift tilknyttet ett lokale. Utslippene i scope 1 og 2 vil derfor være begrenset. KBN har kontorer i et nylig totalrenovert bygg. En viktig faktor for valg av lokaler var gårdeiers dokumentasjon vedrørende optimalisering av energibruken i bygget. For å redusere energibruken justeres oppvarmingen av bygget gjennom dagen og uken. I perioder med antatt lav kontoraktivitet senkes temperaturen. Måltemperaturen i normal arbeidstid skal være 23-23,5˚C. KBN har løpende oppfølging med gårdeier for å redusere energiforbruket i størst mulig grad. Flytting til nye kontorlokaler med lavere energiforbruk i 2024 er en vesentlig årsak til reduksjon i målte og rapporterte utslipp.
Tiltak for å begrense scope 3-utslipp
Klimavennlige utlånsprodukter
KBN tilbyr grønne utlån med en rabatt sammenlignet med ordinære utlån, og med dette ønsker KBN å påvirke kommunal sektor til å velge klima- og miljøvennlige investeringer. Ved utgangen av 2025 utgjorde grønne utlån 21 pst. av utlånsporteføljen. Grønne lån innvilges til prosjekter som kan bidra til å redusere klimagassutslipp, forbedre energieffektivitet, redusere klimapåvirkning og bidra til klimatilpasning. Det gis en rabatt på 10 basispunkter på lange lån med avdrag hvor prosjektene tilfredsstiller kriteriene for grønne utlån. For avdragsfrie lån i konkurranse med kapitalmarkedet hvor prosjektene tilfredsstiller kriteriene for grønne lån settes rabatten individuelt. For å få innvilget et grønt lån må prosjektet innstilles av en kundeansvarlig i utlånsavdelingen, og vurderes av en klimarådgiver og en klimacontroller, som hovedregel fra seksjonen grønn finans i utlånsavdelingen. Klimarådgiver og klimacontroller gjennomgår at prosjektet er i henhold til KBNs kriterier for grønne utlån før lånet godkjennes. Man må ha rollen som klimarådgiver og/eller klimacontroller beskrevet i stillingsbeskrivelsen sin for å vurdere prosjekter til grønne lån. Ved blant annet tvilstilfeller skal også utlånsdirektør vurdere prosjektet i innstillingen.
Klimavennlige innlånsprodukter
KBN utsteder grønne obligasjoner, under rammeverket KBN Green Bond Framework. De grønne innlånene finansierer bankens grønne utlån. Ved vurdering av utstedelse av nye grønne obligasjoner skal emisjonsbeløp vurderes opp mot utestående grønne utlån og som hovedregel ikke overstige samlede grønne utlån, med mindre overskytende beløp kan relateres til nært forestående utbetalinger av allerede godkjente grønne lån.
Ved store innfrielser/avdrag som medfører at volum grønne utlån er lavere enn utestående grønne obligasjoner, skal investeringer i grønne obligasjoner utstedt av andre vurderes innenfor gjeldende rammeverk for likviditetsplasseringer.
Bærekraftige investeringer
KBN har utarbeidet retningslinjer for bærekraftige investeringer for å sikre at investeringene i likviditetsporteføljen er i tråd med KBNs mål om å bidra til bærekraftig utvikling i samfunnet og langsiktig verdiskaping. Å integrere klima- og miljøhensyn, sosiale forhold og god forretningsatferd (ESG-faktorer) i investeringsbeslutninger, samt å investere i motparter/utstedere som tar bærekraftige valg, anses å generere høyere risikojustert avkastning på lang sikt og være i samfunnets og miljøets beste interesse.
Som en del av de nevnte retningslinjene har KBN utviklet en metode for å vurdere motparter/utstedere. Motpartene vurderes innenfor tre dimensjoner: eksklusjonskriterier, NBR-score (norm-based research), og ESG-rating, når disse dataene er tilgjengelige.
Miljøeffektrapport
KBN publiserer en egen miljøeffektrapport i tillegg til årsrapporten. Rapporten gir investorer og andre interessenter detaljert informasjon om prosjektene som finansieres av KBNs grønne obligasjoner, gjennom grønne utlån. Ved utgangen av 2025 hadde KBN 75,7 mrd. kroner utestående i grønne utlån, fordelt på 570 prosjekter i kommunesektoren, hvorav 40 nye prosjekter i 2025.
Energi
KBNs samlede energiforbruk i MWh i 2025 var 55,8. Energibruken var tilknyttet elektrisitet (som gjenspeilet i strømregninger).
Forurensning av luft, vann og jord, biologisk mangfold, vann og ressursbruk, sirkulær økonomi og avfallshåndtering
Forurensning av luft, vann og jord, biologisk mangfold, vann og ressursbruk, sirkulær økonomi og avfallshåndtering ble ikke vurdert som vesentlige tema i dobbel vesentlighets analysen.
KBN har ingen kjennskap til forurensning av luft, vann eller jord gjennom sin direkte verdikjede.
KBN leier kun ett kontorlokale, og eier eller forvalter ingen lokasjoner utover dette. Kontorlokalet er 2 130 kvm. Området eller områder i nærheten av kontorlokalet ansees ikke som et område med sårbart biologisk mangfold.
KBN har kun vannuttak i forbindelse med kontorlokalet.
KBN ønsker å bidra til en sirkulær økonomi gjennom å forsøke å minimere avfall, legge til rette for resirkulering, og øke grad av gjenbruk og reparasjon. For rapporteringsåret var samlet generert avfall 6,5t. Det finnes ikke tall for farlig avfall, men dette ansees å være svært lavt som følge av at KBNs avfallsgenererende aktivitet er kontordrift. Det finnes heller ikke tall for årlig avfallsmengde som går til materialgjenvinning eller ombruk.
Egen arbeidsstyrke
KBN er en kompetansebedrift, og de ansatte er KBNs viktigste ressurs. Måten KBN jobber på skal fremme læring, kunnskapsdeling og effektiv utnyttelse av teknologi. For KBN er det viktig at de ansatte opplever å være del av en trygg og inkluderende arbeidsplass, og at de gis muligheter til å videreutvikle sin kompetanse for å utøve sine arbeidsoppgaver på en god måte, nå og i fremtiden.
Å utvikle sin kompetanse, både til nytte for KBN og den ansatte selv, er en av de viktigste oppgavene til den ansatte. Kompetanseutvikling er derfor et strategisk og viktig satsningsområde for KBN, og KBN jobber langsiktig for å styrke kompetansen til de ansatte innenfor relevante fagområder.
Arbeidsforhold
Arbeidsforholdene i KBN skal være gode og forsvarlige, og i tråd med gjeldende lover og forskrifter. KBNs redegjørelse for 2025 etter Lov om likestilling og forbud mot diskriminering («likestillingsredegjørelsen») publiseres på KBNs hjemmesider.
KBN tilbyr konkurransedyktige arbeidsvilkår til de ansatte, og alle ansatte inngår i selskapets velferds- og forsikringsordninger. Alle ansatte har retten til, og gis informasjon om, muligheten til fagorganisering ved oppstart av arbeidsforholdet.
Administrerende direktør har det overordnede ansvaret for at arbeidsmiljøet i KBN er forsvarlig, og har sammen med verneombudet og arbeidsmiljøutvalget ansvar for løpende kartlegging av arbeidsmiljøet i forhold til risikoforhold, helsefare og velferd, i tillegg til å iverksette nødvendige tiltak. Ansatte skal gjennom sin medvirkningsplikt og ihht de etiske retningslinjene bidra til at det skapes et godt og sikkert arbeidsmiljø.
De ansatte skal ha en forsvarlig arbeidsbelastning, og HR-funksjonen og avdelingslederne følger opp gjennom året at ingen ansatte har en for høy arbeidsbelastning. I tillegg følges utviklingen i sykefravær, og den ansattes opplevelse av balansen mellom arbeid og fritid blir også undersøkt i den årlige medarbeiderundersøkelsen.
KBN aksepterer ikke mobbing, trakassering, og fysisk, psykisk og seksuell voldsutøvelse, noe som er nedfelt i de etiske retningslinjene. Dette forebygges gjennom generelle tiltak i arbeidsmiljøet, og personalhåndboken beskriver varslingsrutiner. Den ansatte kan varsle gjennom ulike kanaler; internt i KBN til arbeidsgiver eller verneombud, til tillitsvalgt eller arbeidstakers advokat, til KBNs eksterne varslingskanal (PwC) eller til offentligheten gjennom offentlig tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet. Det finnes elektronisk varslingskanal tilgjengelig for alle ansatte på KBNs intranettsider, og det er som nevnt også mulig å bruke ekstern varslingskanal betjent av ekstern aktør. Det blir gitt informasjon om varslingskanaler og rutiner som del av den årlige opplæringen i KBNs etiske retningslinjer.
De etiske retningslinjene (hvor forhold som vedrører menneskerettigheter er inkludert) for egen arbeidsstyrke omfatter arbeidsforhold, diskriminering og forebygging av ulykker. Retningslinjene inneholder ikke dedikerte avsnitt for barnearbeid, tvangsarbeid og menneskehandel som følge av virksomhetens natur og tilhørende risiko for at dette skal forekomme. Det var ingen bekreftede hendelser i egen arbeidsstyrke tilknyttet barnearbeid, tvangsarbeid, menneskehandel, diskriminering eller annet i rapporteringsåret og det ansees som lav risiko for at dette skal forekomme i KBNs type virksomhet.
Likebehandling og like muligheter for alle
KBN jobber for høy grad av inkludering og mangfold. Det skal skapes et arbeidsmiljø hvor alle blir sett, respektert, og verdsatt for den man er, og det jobbes med å videreutvikle mangfoldet blant KBNs ansatte. Både i ansettelsesprosesser og gjennom ansettelsesforholdene jobbes det med diskrimineringsgrunnlag som blant annet kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og kombinasjoner av disse grunnlagene. Hos KBN skal de ansatte ha lik lønn for likt arbeid.
Det gjøres målrettet arbeid i ansettelsesprosesser for å tiltrekke seg en variasjon av søkere. Spesielt for stillinger innenfor fagområdene finans, risikostyring og IT er det utfordrende å tiltrekke seg kvinnelige søkere.
Opplysninger om foretakets ansatte
I tabellene under er det oppsummert opplysninger/indikatorer for foretakets ansatte.
Indikator
Antall fast ansatte
90
Antall midlertidig ansatte
8
Antall kvinner
32
Antall menn
63
Ansettelsesavtalens land
Norge
Personalgjennomtrekk
4,5 pst.
Arbeidsrelaterte ulykker
0
Dødsfall som følge av arbeidsrelatert dårlig helse
0
Lønn lik eller høyere enn gjeldende minstelønn i landet det rapporteres i
Høyere
Prosentandel av ansatte som omfattes av kollektivavtaler
100 pst.
Gjennomsnittlig antall årlige opplæringstimer per ansatt kvinne
16
Gjennomsnittlig antall årlige opplæringstimer per ansatt menn
16
Kvinneandel på ledelsesnivå
50 pst.
Selvstendig næringsdrivende uten ansatte som utelukkende arbeider for foretaket
0
Midlertidig ansatte formidlet av foretak som primært tilbyr «arbeidskrafttjenester»
3
Bekreftede hendelser i egen arbeidsstyrke tilknyttet barnearbeid, tvangsarbeid, menneskehandel, diskriminering eller annet
0
Tabellen nedenfor oppsummerer gjennomsnittslønn for kvinner og menn, og forholdstallet mellom kvinner og menn. Tallene inkluderer fastlønn, variabel lønn utbetalt i perioden, overtidsgodtgjørelse og skattepliktige naturalytelser.
I stillingsgruppe Mellomledere og fagansvarlige er det tre kvinnelige ansatte, og av hensyn til personvern ikke oppgitt kvinners lønn i prosent av menns lønn.
Lønnsforskjellene i stillingsgruppe Seniorrådgivere/senior operativt ansatte og Rådgivere/operativt ansatte/administrative ansatte kan i stor grad forklares av sammensetningen av gruppene. Det er en overrepresentasjon av menn med lang erfaring i tyngre og mer spesialiserte fagroller, noe som trekker gjennomsnittslønnen deres opp. Samtidig har flere erfarne kvinner sluttet i KBN de siste årene og er i noen grad erstattet av yngre kvinner. Dette har bidratt til en økt andel kvinner i tidlig karrierefase i disse stillingsgruppene med lavere lønn enn sine eldre, mannlige kolleger.
Påvirkede samfunn
Å være kundens førstevalg for sin finansiering og gjeldsforvaltning er en viktig pilar i KBNs strategi. KBNs hovedmål er at kundene skal foretrekke å benytte KBN til langsiktig finansiering av investeringer i velferd.
KBN finansierer kommunale og fylkeskommunale investeringer. Dette er investeringer som skal stimulere til økonomisk aktivitet, og sosial interaksjon og utvikling. KBNs posisjon som største långiver til kommunal sektor setter KBN i en unik posisjon til å dele kunnskap og kompetanse som kan styrke kundenes økonomiske robusthet, bidra til omstilling til endrede behov lokalt og klimaomstilling. KBN har videre en strategisk ambisjon om å være en ansvarlig långiver som bidrar til at kundene tar gode og framtidsrettede beslutninger som ivaretar økonomisk bærekraft.
Totalt har KBN
384 mrd. kr
i samlet finansiering* til sektoren.
99,7%
av alle landets kommuner er kunder av KBN
49,7%
av all kommunal gjeld** er finansiert av KBN
* Samlet finansiering er summen av utlånsporteføljen samt KBNs portefølje av kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen, som inngår som en del av finansieringen av kunder.
** Utlån fra Husbanken er trukket ut fra beregningen da KBN ikke konkurrerer om disse utlånene.
Utlånspraksis og kredittvurdering
KBNs kredittstrategi for utlånsvirksomheten, retningslinjer for utlån og prinsipper for kredittvurdering av kundene setter premisser for oppfølgingen av kundene. Dette inkluderer hvilke vurderinger som skal gjøres i forbindelse med inngåelse og fortsettelsesvurdering av kundeforhold og ved nye låneopptak. I den forbindelse kan nevnes at samtlige fylker og kommuner er eksisterende kunder av KBN, hvorav 1-2 kommuner til enhver tid ikke har lån i banken, men allikevel har et åpent kundeforhold. Retningslinjene og prinsippene er viktige styringsdokumenter for hvordan KBN skal utøve sin rolle. Risiko for negativ påvirkning som følge av feil og mangelfull informasjon reduseres gjennom klare retningslinjer for hvordan og hvilke råd de kundeansvarlige kan gi kundene.
Økonomisk bærekraft
Økonomisk bærekraft handler om å sikre at økonomisk vekst og utvikling kan opprettholdes for å sikre trygghet for mennesker og samfunn over tid. Det betyr også å ta ansvar for en stabil, lønnsom og etisk forsvarlig økonomisk vekst. Det vil si at dagens økonomiske utvikling ikke skal gå på bekostning av fremtidig utvikling og generasjoner, samtidig som kommunen/fylket evner å levere tilstrekkelige tjenester til innbyggerne. I en kommunal sammenheng betyr det å ivareta budsjett og regnskap i balanse, tilstrekkelige disposisjonsfond og en gjeldsgrad som er forsvarlig over tid.
KBN ønsker å bidra til den langsiktige økonomiske bærekraften hos kundene. Med utgangspunkt i kredittmodellen og ansvarlig kreditt, støtter KBN kundene til å ta gode og framtidsrettede beslutninger som ivaretar økonomisk bærekraft og sunne lokalsamfunn. KBN kan gjøre dette gjennom tett oppfølging av kundene og mer spesifikt gjennom vektlegging av økonomisk bærekraft i dialog med kundene. Tydelighet og transparens rundt kredittvurdering av kunden og klare forventninger til videre økonomisk utvikling for å fortsette å kunne tilby lån er også en del av oppfølgingen. Dette vil også innebære at det i enkelttilfeller ikke tilbys lån når det vurderes, med utgangspunkt i kredittmodellen, at kunden ikke har forutsetninger for å betjene ytterligere nye låneopptak. Dette vil fremover være viktige oppgaver for KBNs utlånsavdeling for å understøtte langsiktig og bærekraftig gjeldsforvaltning hos kundene.
Kunderettet dialog
Samtlige lån fra KBN er knyttet til finansiering av investeringer som enten er direkte vedtatt i kommunestyre eller fylkesting eller indirekte gjennom godkjente lånegarantier. Administrasjonen hos KBNs kunder (heretter kalt kundene) vil være legitime representanter for det berørte lokalsamfunnet. KBNs finansiering er dermed direkte underlagt vedtak og prioriteringer i folkevalgte organer.
Kundeansvarlige, kundesenteret og utlånsdirektøren er i løpende dialog med kundene, men hyppigst i kontakt ved initiering og gjennomføring av nytt låneforhold. Det gjennomføres årlige kundeseminarer og kundeundersøkelser, samt regelmessige kundewebinarer.
KBN har en egen kanal for klager fra kunder, og ekstern varslingskanal er tilgjengelig gjennom KBNs nettside. Tilbakemeldinger gjennom kundedialog, resultater fra kundeundersøkelser under forventning og eventuelle varslingssaker vil følges opp umiddelbart. Utlånsdirektør er operasjonelt ansvarlig for oppfølgingen av og kontakten med berørte lokalsamfunn (kundene), men føringer settes av ledergruppen og styret.
Dialog om KBNs kredittvurdering
Som del av utlånsprosessen gjøres det minst årlig en kredittvurdering av kundene. KBNs kredittmodell gjør en vurdering av kommuner og fylkeskommuners økonomiske stilling. Modellen skal legge til rette for en forsterket økonomisk oppfølging av kundene ved behov. Det er tre kategorier av nøkkeltall i modellen:
Finansielle nøkkeltall (80 pst. av total vekting)
Demografiske og sosioøkonomiske nøkkeltall (11 pst. av total vekting)
ESG (9 pst. av total vekting)
Gjennom de finansielle nøkkeltallene får man en vurdering av dagens økonomiske situasjon hos kundene. I kombinasjon med demografiske og sosioøkonomiske nøkkeltall gir dette en indikasjon på fremtidig utvikling.
Lav score i kredittmodellen vil medføre at en eventuell lånesak for den aktuelle kunden skal behandles av kredittkomiteen og godkjennes av administrerende direktør. For kunder med svakest kredittscore (rød farge) må nye lån godkjennes av styret. Dette er for å legge til rette for at KBN, på tross av minimal reell kredittrisiko (risiko for konstaterte tap), har en kredittvirksomhet på linje med andre banker og i tråd med regelverket. Innsikten fra kredittmodellen gjør også at KBN kan utøve rollen som en ansvarlig aktør som bidrar til forsvarlig gjeldsutvikling i kommunene. Kredittmodellen og vurderingene blir gjort tilgjengelig for kundene i kundeportalen og tas inn i kundemøter for å dele innsikt og ha en tilpasset dialog om den økonomiske situasjonen hos kundene. KBN bidrar om ønskelig også i dialogen med de folkevalgte, eksempelvis i kommunestyre eller formannskap.
Forretningsatferd
KBN har en konservativ risikoprofil og er en av få AAA-ratede finansforetak i verden. God forretningsatferd er viktig for å opprettholde den sterke posisjonen i markedet og å sikre god tilgang på rimelig og stabil finansiering, sikring og likviditetsstyring.
Etiske retningslinjer og forretningskultur
Styret i KBN fastsetter overordnede retningslinjer og administrerende direktør fastsetter utfyllende retningslinjer. Retningslinjene gjennomgås årlig.
KBNs etiske retningslinjer (Code of Conduct) er vedtatt av styret og er retningsgivende for atferden som er forventet av de ansatte. Samtlige ansatte skal ha kunnskap om disse. Leder compliance er dokumentforvalter, og har ansvar for oppfølgingen av de etiske retningslinjene. Utover de etiske retningslinjene foreligger det også særskilte retningslinjer (sentrale atferdsregler) innenfor spesifikke områder som er relevante innenfor forretningsadferd. Det gjennomføres årlig opplæring i de sentrale atferdsreglene, inkl etiske retningslinjer, for samtlige ansatte i regi av compliancefunksjonen, og alle ansatte må årlig bekrefte at de har lest og gjort seg kjent med disse.
Atferdsreglene understreker viktigheten av respekt, høy integritet og transparens. Ansatte har i henhold til de etiske retningslinjene ansvar for å handle i tråd med KBNs verdier. Utover de etiske retningslinjene er det også andre retningslinjer som også er retningsgivende og skal fremme en sunn selskapskultur. Dette gjelder retningslinjer for bærekraft, for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, styring av IT og data, risikostyring og internkontroll, egnethetsvurdering, personvern, styring av sikkerhet, markedsatferd, leverandørstyring og informasjonshåndtering.
Korrupsjon og bestikkelser
For KBN er det viktig å bygge en organisasjonskultur og organisasjonsstruktur som reduserer risikoen for korrupsjon og bestikkelser. KBNs prosedyrer og regler for å adressere korrupsjon og bestikkelser fremkommer først og fremst av de etiske retningslinjene. I tillegg finnes egne retningslinjer for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.
KBNs styringsstruktur skal redusere risikoen også for forekomst av korrupsjon og bestikkelser. Det er særlig i avdelingene hvor det utøves stor grad av skjønn mot markedsaktører, at det er iboende risiko for korrupsjon og bestikkelser i egen virksomhet. Det er implementert kontroller i de ulike avdelingene som skal bidra til å redusere denne risikoen til et akseptabelt nivå.
Det har i rapporteringsåret ikke funnet sted domfellelser eller bøter for korrupsjon og bestikkelser.
Antihvitvasking
KBN er rapporteringspliktig etter hvitvaskingsloven, og dermed forpliktet til å gjennomføre tiltak for å forebygge hvitvasking og terrorfinansiering og for å rapportere mistenkelige forhold til myndighetene.
Det gjennomføres kundetiltak ved opprettelse av kundeforhold, og løpende gjennom kundeforholdet. De overordnede og utfyllende retningslinjene for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering beskriver styringsstrukturen innenfor antihvitvaskingsområdet og hvordan og når kundetiltak skal utføres.
Direktør for teknologi og operasjoner tilhører førstelinjen og er hvitvaskingsansvarlig i KBN i henhold til hvitvaskingsregelverket, mens leder compliance er etterlevelsesansvarlig etter regelverket. Utlånsdirektør tilhører førstelinjen og er ansvarlig for innhenting og verifisering av kundeopplysninger, mens hvitvaskingsansvarlig er ansvarlig for risikoklassifisering av kunder, løpende overvåking av sanksjoner, overvåking av negative medieoppslag og transaksjonsovervåking. Direktør for risikostyring er kontrollfunksjon i andrelinjen med ansvar for å vurdere og rapportere risikonivå på området. Det rapporteres kvartalsvis til styret om status i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering, kunder per risikoklasse, og antall rapporter sendt til Økokrim. Rapportering av risiko og etterlevelse gjøres i de ordinære periodiske rapportene til styret.
Utlånsavdelingen og seksjon business operations i avdeling teknologi og operasjoner er enhetene som er involvert i kundetiltak, og som er tettest på transaksjoner med kunder. Samtlige ansatte i nevnte avdelinger og seksjoner mottar anti hvitvaskingsopplæring hvert kvartal, og tar en årlig test hvor det er krav om 80 pst. riktig for å bestå. Opplæringen er grunnleggende, men også tilpasset for at de ansatte skal være i stand til å gjennomføre kundetiltak i henhold til hvitvaskingsloven, og gjøre gode vurderinger og observasjoner ved gjennomføring av sine normale arbeidsoppgaver.
Styret og ledergruppen får årlig opplæring innenfor anti hvitvasking og terrorfinansiering.
Meldeplikten ved mistenkelige forhold til hvitvaskingsansvarlig gjelder styrets medlemmer, ansatte og innleide konsulenter. Ved meldte mistenkelige forhold er det hvitvaskingsansvarlig som beslutter kretsen av personer som skal være med i undersøkelser.
Vern av varslere
Det er viktig for KBN å ha rutiner som ivaretar varslers rettigheter, og at de ansatte er informert om rutiner for håndtering av varsling. Varsling og varslingsrutinen inngår som del av den årlige opplæringen for alle ansatte i KBNs atferdsregler. Retningslinjene er gjenstand for regelmessig vurdering og revisjon.
Retningslinjene for varsling beskriver roller og ansvar, definisjoner for varsling, hva som er kritikkverdige forhold, samt hvordan ansatte kan varsle både internt og eksternt. Leder compliance forvalter varslingskanalene i KBN, og vil normalt være den som behandler varsler som mottas internt, men sørger også for at det eksisterer en ekstern varslingskanal. Det har ikke vært varslingssaker i 2025.
IT- og cybersikkerhet
Styret har vedtatt en egen IT-strategi innen teknologiområdet. IT-strategien setter retning for hvordan KBN skal benytte informasjonsteknologi for å understøtte bankens strategiske mål og ambisjoner. IT-strategien, sammen med fastsatte retningslinjer, utgjør rammene for løpende beslutninger på IT-området.
IT- og cybersikkerhet er viktig for KBN for å beskytte sensitive data, forebygge økonomiske tap, og opprettholde tillit i markedet. Utover dette er IT- og cybersikkerhet også viktig for å overholde lovverk, sikre kontinuerlig drift, og unngå å påføre kunder eller handelsmotparter tap eller forstyrrelser som følge av svake sikkerhetsrutiner i KBN. Styret har fastsatt risikoappetitten for operasjonell risiko, inkl. cyber og IT-risiko, til å være lav.
De overordnede retningslinjene for styring av sikkerhet, risikostyring og internkontroll og styring av IT og data, setter rammer og krav til styring av IT- og cybersikkerhet. Direktør for teknologi og operasjoner er ansvarlig for rammeverket for sikkerhetsstyringen, og gjennomfører årlig en risiko- og sårbarhetsanalyse («ROS-analyse») for IT- og cyberområdet som er styrende for hvilke handlinger og tiltak som implementeres og gjennomføres for å operere innenfor den fastsatte risikoappetitten for IT-området. Sikkerhetstiltak innenfor IT og cybersikkerhet skal sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet til informasjon og systemer, både fysiske og digitale, som benyttes av KBN.
Samtlige av KBNs kritiske forretningsprosesser og støttefunksjoner er avhengig av IT-systemer og tjenester, og det er derfor viktig at alle ansatte har grunnleggende kunnskap om og praktiserer gode sikkerhetsrutiner. KBN gjennomfører årlig opplæring i IT- og cybersikkerhet som del av den obligatoriske gjennomgangen av etiske retningslinjer for alle ansatte. Det gjennomføres også IT- og cybersikkerhetsopplæring i form av phishingtester, deltakelse i nasjonal sikkerhetsmåned og quizer.
KBN benytter CIS-controls som teknisk standard for implementering av sikkerhetstiltak. Trusler overvåkes og tekniske sårbarheter lukkes løpende. Det gjennomføres sikkerhetstester på ulike nivåer, herunder ulike inntrengningstester.
Inntekter fra visse sektorer og utelukkelse fra EUs referanseverdier
KBN har ingen virksomhet eller relaterte inntekter i sektorene kontroversielle våpen, dyrking og produksjon av tobakk, sektoren for fossilt brensel eller kjemikalieproduksjon. KBN er ikke utelukket fra noen av EU-referanseverdiene for tilpasning til Parisavtalen.
Kjønnsfordeling i styret
Det er krav i aksjeloven om minst 40 pst. representasjon av hvert kjønn i styrer for store og mellomstore selskaper. Styret i KBN består av 9 medlemmer, herunder 5 kvinner. Kjønnsfordelingen er med andre ord 56 pst. kvinner og 44 pst. menn.