Forord
Styrke gjennom samarbeid
Vi står ved et historisk veiskille. Fire år etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og med en regelstyrt verdensorden som knaker i sammenføyningene, formes en ny global virkelighet. For Europa, Norge og kommunene er konsekvensene tydelige: vi må styrke det europeiske og nordiske samarbeidet, holde fanen høyt for våre verdier og sammen bygge et tryggere, grønnere og mer motstandsdyktig samfunn, i hele landet.
Når årsrapporten for 2025 publiseres, har ukrainerne markert fireårsdagen for fullskalainvasjonen og 12 år siden Russland startet krigshandlinger. «Spesialoperasjonen» som etter planen skulle krones med ukrainernes overgivelse til Kreml etter bare noen uker, har endt med store og tragiske tap for den invaderte part, men særlig store tap for den invaderende. Putin feilbedømte motstandskraften og motet hos det ukrainske folk. De kjemper heroisk for sin frihet hver dag, med økonomisk, politisk og militær støtte fra særlig Europa. Ukrainas suksess er avgjørende for Europas sikkerhet, som trues av Russland, men hvor også Europas store allierte i vest har blitt mer uberegnelig. Russisk propaganda og amerikanske uttalelser, som maler et bilde av et svakt og splittet Europa har vist seg feil. Siste tids tilspissing utenfor Europa, med ny krigføring av Israel og USA mot Iran er neste skritt i utviklingen. Nå er viktig å holde stø kurs og samle kloke hoder i Europa.
Siden innsettelsen av Trump II i fjor har USA valgt å trekke seg fra en rekke internasjonale avtaler om klima, helse, handel og energi, i tillegg til gjennomføring av en rekke andre politiske grep som ble lovet i valgkampen. Dette har ført til europeisk opprustning, tettere europeisk samarbeid, at det tas grep for å bli mer selvforsynt på en rekke områder samt inngåelser av nye handelsavtaler. Mellomstore land som Canada har gjort et fundamentalt skifte i sin strategiske orientering og har det siste året inngått omfattende strategisk partnerskap med EU og signert handelsavtaler i Asia, Oseania og Sør-Amerika. EU tar lignende steg. Statsminister Mark Carney sa fra talerstolen i Davos i januar, i en allerede berømt tale, at «Vi visste at fortellingen om den regelbaserte internasjonale ordenen delvis var falsk – at de sterkeste fritok seg selv fra den når det passet, at handelsregler ble håndhevet asymmetrisk. (…) De mektige har sin makt. Men vi har også noe: evnen til å slutte å late som, til å fastslå realitetene, til å bygge nasjonal motstandskraft og til å handle sammen.» Denne oppvåkningen ser vi også i mellomstore og mindre land i Europa, i deler av næringslivet, organisasjoner og i kommuner. Ikke så galt at det ikke er godt for noe, vi er i ferd med å våkne fra dvalen vi ikke visste vi var i.
Selvtilliten er på vei tilbake i Europa. Den europeiske økonomien er marginalt større enn den amerikanske og mange ganger større enn den russiske. En handelskrig ville rammet amerikanske selskaper like hardt som europeiske og det synes nå som at domstolene langt på vei hindrer den amerikanske administrasjonen. Det går også godt med økonomien i store deler av Europa, tross behovet for omstilling og økt produktivitet. I The Economists kåring over hvilke økonomier som gjorde det best i fjor var syv av landene på topp ti fra EU. Europa er en attraktiv handelspartner for andre deler av verden, og har den siste tiden inngått viktige handelsavtaler med blant annet India og tungvektere i Latin-Amerika. Den betydelige opprustningen i Europa vil øke forsvarsevnen og avskrekkingseffekten, også med en NATO-allianse med større grad av interne utfordringer enn tidligere. Europa tar større ansvar for seg selv i NATO, og Canada har blitt en viktigere alliert.
Norge er en av de største bidragsyterne til Ukraina per innbygger. Et bredt flertall på Stortinget står bak støtten. Selv med verdens største statseide fond i ryggen, innebærer de direkte og indirekte kostnadene knyttet til Russlands invasjonskrig at andre områder ikke kan prioriteres like høyt. Kommunesektoren opplevde også i 2025 et krevende økonomisk år preget av økende driftskostnader og rentekutt som lot vente på seg. Samtidig viser de foreløpige regnskapstallene fra fjoråret en vesentlig forbedring i de økonomiske resultatene, drevet av en sterk evne til omstilling og realvekst i inntektene sammenlignet med 2024. Sektoren har et betydelig behov for langsiktige tilpasninger og omstilling tilpasset en utvikling med begrenset tilgang på arbeidskraft og et økende antall eldre. KBN bidrar med innsikt knyttet til økonomisk utvikling som bidrar i sektorens arbeid for å beholde og oppnå økonomisk bærekraft og sunne lokalsamfunn. Gjeldsveksten i 2025 ble lavere enn forventet og betydelig lavere enn året før. Dette kan delvis forklares med at låneopptak ble skjøvet frem i tid i påvente av lavere rente. Norges Bank signaliserte ved årets inngang muligheter for rentelettelser, dersom inflasjonen falt. Inflasjonen forble imidlertid relativt høy gjennom året, med årsvekst for 2025 på 3,2 prosent og kjerneinflasjon på 3,1 prosent. Styringsrenten ble redusert to ganger i løpet av året, og det ble altså både færre og senere rentekutt enn forventet. Investeringsbehovet i sektoren vil imidlertid være betydelig fremover, særlig innenfor skole, helse og omsorg samt vann- og avløp.
KBN hadde i 2025 en vekst i samlet finansiering på 9 milliarder kroner, tilsvarende 2,4 prosent. Markedsandelen basert på samlet finansiering av kunder ekskludert Husbanken var på 49,7 prosent, en nedgang fra 50,2 prosent ved utgangen av 2024. Reduksjonen skyldtes sterk konkurranse om nye lån og refinansieringer fra lange lån med avdrag over i lån med kort til mellomlang løpetid i kapitalmarkedet. Dette er knyttet til svært lave kredittpåslag i kapitalmarkedet. Bankens kjerneresultat endte på 1 381 millioner kroner i 2025, mot 1 276 millioner kroner i 2024. Netto renteinntekter endte på 2 466 millioner kroner, mot 2 253 millioner kroner i 2024. Hovedårsaken til økningen er mottatt rentekompensasjon på 189 millioner kroner tilknyttet utfall av skatteklage. Skatteklagenemnda vedtok den 18. desember 2025 å gi KBN medhold i en skatteklagesak om finansielle instrumenter for ligningsårene 2014–2021. Avgjørelsen medfører totalt sett en redusert ligningsinntekt disse årene. KBN vil som følge av dette få tilbakebetalt tidligere betalt skatt på 1 milliard kroner med tilhørende rentekompensasjon.
2025 ble det tredje varmeste året som er målt i verden siden 1850 og 1,5-gradersmålet står i fare for å ryke allerede i løpet av dette tiåret og dermed tidligere enn forventet. For Fastlands-Norge vil klimaendringene slå ut i form av hyppigere og kraftigere styrtregn, mer flom, flere jord- og flomskred, mindre snø og hyppigere tørke. Dette krever mer kunnskap og økte investeringer i klimatilpasning hos kommunene. KBN bidrar med kunnskap og tilrettelegging for bærekraftig omstilling. Vår totale portefølje av grønne lån til klima- og miljøriktige investeringer økte med 10 milliarder kroner i 2025 fordelt på 41 ulike prosjekter. 46 prosent av kommunene og fylkeskommunene har minst ett grønt lån fra KBN, totalt 79 milliarder kroner, tilsvarende 21 prosent av total utlånsportefølje. Effektene av disse utlånene rapporteres årlig i KBNs miljøeffektrapport.
Året vi har lagt bak oss var muligens preget av de mest omfattende internasjonale endringene siden den kalde krigen. 2026 har startet med amerikanske og delvis israelske angrep mot to av verdens største oljeland. Geopolitiske spenninger, endrede handelsrelasjoner og usikkerhet rundt forsyningskjeder skapte et mer uforutsigbart økonomisk klima. Vi overskuer ikke fullt ut
konsekvensene av uroen i den regelbaserte verdensordenen, da vi er midt i en brytningstid, og det er usikkert hvor en ny mer langvarig likevektssituasjon vil lande. Utviklingen tyder på at flere stormakter tar seg mer til rette overfor både liten og stor. Som Carney sier må vi innse realitetene, bli mer motstandsdyktige og styrke samarbeidet i Europa og med andre liberale demokratier, og ikke minst holde fast på våre verdier
KBN står fortsatt støtt i vårt samfunnsoppdrag. Vi nærmer oss 100 år som kommunesektorens viktigste långiver. Vi skal bidra til stabil, effektiv og langsiktig finansiering i hele landet, som muliggjør omstilling og sunne lokalsamfunn – også når omgivelsene endrer seg raskt.