Styret i Kommunalbanken AS (KBN) er selskapets øverste organ og skal gjennom administrerende direktør sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret har tre underutvalg: risikoutvalget, revisjonsutvalget og kompensasjonsutvalget.
BRIT KRISTIN RUGLAND Styreleder siden 2018, styremedlem siden 2016
Bachelor of Business Administration, Master of Management. Arbeidende styreleder i Endury Eiendom AS og daglig leder Rugland Finans AS. Leder av kompensasjonsutvalget og medlem av risikoutvalget i Kommunalbanken AS. Styreleder i Figgjo AS. Tidligere medlem av hovedstyret i Norges Bank.
Deltatt på 8 styremøter i 2025.
EYVIND AVEN Styremedlem siden 2019
Siviløkonom samt kursdelen av Høyere Avdeling Studium i bedriftsøkonomi, NHH. Senior rådgiver innenfor risikostyring i Equinors konsernrisikofunksjon. Leder av risikoutvalget i Kommunalbanken AS. Styremedlem i Equinor Insurance AS og leder av styrets risikoutvalg. Varamedlem til styret i Equinor Asset Management ASA og leder av dets risikoutvalg.
Deltatt på 8 styremøter i 2025.
NILS GUNNAR BAUMANN Ansattes representant siden 2023
Siviløkonom. Senior Porteføljeforvalter i KBN. Medlem av kompensasjonsutvalget i KBN. Personlig vara er Atle Belsnes.
Deltatt på 8 styremøter i 2025.
KRISTINE FAUSA AASBERG Ansattes representant siden 2024
Master i Finans. Porteføljeforvalter i KBN. Medlem av revisjonsutvalget i KBN. Personlig vara er Anne Jenny Dvergsdal.
Deltatt på 8 styremøter i 2025
TORIL HOVDENAK Styremedlem siden 2020
Siviløkonom. Fylkeskommunedirektør i Møre og Romsdal. Medlem av revisjonsutvalget i Kommunalbanken AS.
Deltatt på 8 styremøter i 2025.
IDA ESPOLIN JOHNSON Styremedlem siden 2018
Advokat, partner i Advokatfirmaet Haavind AS. Medlem av kompensasjonsutvalget i Kommunalbanken.
Deltatt på 8 styremøter i 2025
IDA TEXMO PRYTZ Styremedlem siden 2022
Siviløkonom med mastergrad i økonomisk analyse fra UiS. Daglig leder i Hardfør Utvikling AS. Leder av Revisjonsutvalget i KBN.
Deltatt på 8 styremøter i 2025.
PÅL ROKKE Styremedlem siden juni 2025
Master/Diplom-Kaufmann fra Universitetet i Mannheim og autorisert finansanalytiker (AFA) fra NHH. Assosiert partner i Geelmuyden Kiese og External Advisor i Bain & Co. Medlem av risikoutvalget i Kommunalbanken AS.
Deltatt på 5 styremøter i 2025.
STIAN ROQUIST Styremedlem siden juni 2025
Siviløkonom og tidligere finanssjef i Asker kommune. Medlem av revisjonsutvalget i Kommunalbanken AS.
Deltatt på 5 styremøter i 2025.
Ledelsen i KBN
Ledergruppen i KBN er administrerende direktørs kollegium for den daglige ledelsen av KBN. Alle vesentlige beslutninger fattes etter drøfting i ledergruppen.
JANNICKE TRUMPY GRANQUIST Administrerende direktør, ansatt siden 2014
Granquist var økonomidirektør i KBN siden 2014 og frem til hun ble ansatt som ny administrerende direktør i 2020. Kom fra stilling som Head of Valuation and Accounting i NBIM (oljefondet), hvor hun hadde flere lederroller innenfor finansområdet. Tidligere arbeidet Granquist som konsulent innenfor bank og finans i EY og Simcorp. Hun har en MSc i Accounting and Finance fra London School of Economics.
ILSE BACHE Direktør for teknologi og operasjoner, ansatt siden 2014
Kom til KBN fra stillingen som direktør i sentralbanksjefens stab med ansvar for virksomhetsstyring og operasjonell risiko i Norges Bank. Har tidligere jobbet som CTO og Head of Risk & Performance i NBIM (oljefondet) og administrasjonsdirektør i Pengepolitikk i Norges Bank. Bache er siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og enkeltkurs i Executive Education ved Harvard Business School.
SIGBJØRN BIRKELAND Viseadministrerende direktør, direktør for kapitalmarkeder, ansatt siden 2017
Kom fra stillingen som finansdirektør i Storebrand og har jobbet som forsker ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han har også tatt sin doktorgrad i økonomi ved NHH.
LARS STRØM PRESTVIK Utlånsdirektør, ansatt siden 2014
Prestvik var tidligere senior kundeansvarlig i Nordea, ansvarlig for kunder innenfor offentlig sektor. Tidligere har han vært finanssjef i flere virksomheter. Prestvik er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og har videreutdannelse fra Harvard Business School.
ANDREAS LIEN SANDBERG Direktør juridisk og compliance, ansatt siden 2025
Sandberg kom til KBN fra stillingen som Head of Nordea Finance Legal, og har tidligere hatt ulike roller i Nordea siden 2018. Før dette har han sin bakgrunn som advokat i Advokatfirmaet Selmer og som dommerfullmektig i Hedmarken tingrett. Sandberg er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen.
TOR OLE STEINSLAND Direktør for forretningsstøtte, ansatt siden 2012
Kom til KBN fra stillingen som partner og rådgiver i PR-byrået Kreab Gavin Anderson. Har tidligere arbeidet som finansjournalist i ulike print- og etermedier. Steinsland har høyere avdelingsstudium i finans fra NHH.
ANDREA SØFTING Økonomidirektør, ansatt siden 2021
Søfting kom til KBN fra stillingen som Banksjef Økonomi/Finans (CFO) i SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Hun har tidligere erfaring fra revisjon og konsulent i Deloitte. Har en Master i Regnskap og Revisjon (statsautorisert revisor) og en MBA i økonomisk styring og ledelse, begge fra NHH.
KJERSTI ULSET Direktør for risikostyring, ansatt siden 2021
Ulset kom til KBN fra stillingen som Head of Clearing Risk i Nasdaq Clearing. Hun har tidligere jobbet som leder og analytiker innenfor markedsanalyse og modellering av råvaremarkeder. Ulset er utdannet sivilingeniør i industriell matematikk fra Norges teknisknaturvitenskapelige universitet - NTNU.
Forretnings- og driftsmodell
KBN er organisert som et aksjeselskap der staten eier 100 pst. av aksjene. Det statlige eierskapet forvaltes av Kommunal- og distriktsdepartementet. KBN har ikke datterselskaper.
Om mål og selskapsspesifikk begrunnelse for det statlige eierskapet i KBN heter det i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap:
«Staten er eier i Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.»
Staten har satt seks generelle begrunnelser for statlig eierskap. For KBN gjelder følgende begrunnelse:
«Tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskapning.»
Gjennom eierskapet bidrar staten til å motvirke barrierer og markedssvikt som hemmer omstilling og verdiskaping i norsk økonomi, ved at kommunesektoren i hele landet får tilpasset finansiering.
KBNs formål er beskrevet i vedtektene: «Å yte lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver enten mot kommunal garanti, statlig garanti, eller annen betryggende sikkerhet. Selskapet kan påta seg andre oppgaver som naturlig hører sammen med selskapets virksomhet.»
Utlånsvirksomheten finansieres gjennom innlån i kapitalmarkeder over hele verden. Forretningsmodellen og strategien bygger på at KBN skal operere med lav risiko og samtidig ha evne til å tilby lån uavhengig av økonomiske konjunkturer. KBN skal bidra til å sikre at kommunal sektors høye kredittverdighet reflekteres i lavest mulig lånekostnader. KBN har som målsetning er å opprettholde kredittratingen på nivå med den norske stat (AAA). For å kunne fylle sin rolle har KBN videre en målsetting om å ha en sterk markedsposisjon.
Styret setter selskapets avkastningsmål og administrasjonen jobber for å nå avkastningsmålet innenfor de vedtektsfestede virksomhetsbegrensningene. For å legge til rette for dette jobber KBN systematisk med å optimalisere balansesammensetningen og effektivisere kapitalutnyttelsen. KBNs driftsmodell/forretningsmodell er illustrert nedenfor.
Figur: KBNs driftsmodell
Organisering og styrende organer
KBNs organisasjonsstruktur skal sikre effektiv tilpasning til endrede kundeforventninger, bidra til robuste beslutninger og kjennetegnes av tydelige ansvarsforhold innenfor rammen av eiers forventninger og regulatoriske krav.
Figur: Styrende organer i KBN
Generalforsamlingen (staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet) velger styremedlemmer, medlemmer og varamedlem av valgkomiteen, medlemmer og varamedlemmer av representantskapet og selskapets revisor. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskapet og årsberetningen, og i den forbindelse anvendelsen av overskudd eller dekning av underskudd og utdeling av utbytte. Generalforsamlingen bestemmer også godtgjørelsen til styrets medlemmer, selskapets revisor og medlemmene av representantskapet. Generalforsamlingen behandler retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte og lønnsrapporten.
Representantskapets rolle er vedtektsfestet. Representantskapet skal se til at KBNs formål fremmes i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak og avgi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til årsregnskap og anvendelse av overskudd eller dekning av tap. Videre skal representantskapet avgi uttalelser i saker som vedkommer selskapet og i den forbindelse være særlig oppmerksomme på selskapets samfunnsrolle og -ansvar. Representantskapet skal være allsidig sammensatt.
Styret har forvaltnings- og tilsynsansvaret for KBN og skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter og overordnede retningslinjer for virksomheten. Styret skal videre holde seg orientert om KBNs økonomiske stilling og påse at virksomheten og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig, overvåke og styre KBNs samlede risiko og kapitalbehov og vurdere om styrings- og kontrollordningene er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten til KBN. Styrets rådgivende og saksforberedende utvalg velges av og blant styrets medlemmer.
Risikoutvalget forbereder styrets vurdering av risiko, selskapets risikoappetitt, ICAAP, ILAAP og gjenopprettingsplan og vurderer i den forbindelse utfall av scenarier og stresstester og om prising av nye produkter og tjenester er forsvarlig ut fra bankens risikoappetitt. Utvalget gjennomgår internrevisjonens årsplan og rapporter som relaterer seg til risikoområdet samt risikorapporter til styret og forbereder styrets oppfølging av at retningslinjene for risikostyring følges.
Revisjonsutvalget behandler hovedsakelig foretakets finansielle rapportering, bærekraftsrapportering og kontroll. Utvalget skal bistå styret med å påse kontroll med rapporteringen og rapporteringsprosessen og forberede styrets oppfølging. Utvalget skal vurdere effektiviteten i internkontroll- og risikostyringssystemene når det gjelder regnskapsrapporteringen og bærekraftsrapporteringen, vurdere effektiviteten av selskapets internrevisjon når det vedrører finansiell rapportering og bærekraftsrapportering og vurdere og overvåke ekstern revisors uavhengighet, og særlig om andre tjenester enn revisjon er levert i henhold til regelverket. Utvalget skal overvåke forhold som Finanstilsynet har påpekt i stedlig tilsyn av foretaket eller brev til styret og som er relevant for den finansielle rapporteringen og bærekraftsrapporteringen. Utvalget forbereder selskapets valg av ekstern revisor.
Kompensasjonsutvalget forbereder alle saker om selskapets godtgjørelsesordning som skal behandles av styret, herunder selskapets ordning for variabel lønn, retningslinjer for ytelser til ledende ansatte og evaluering og godtgjørelse til administrerende direktør. Utvalget behandler også lønnsrapporten og retningslinjene for lønn til ledende ansatte, som forelegges generalforsamlingen.
Administrerende direktør (adm. dir.) er KBNs daglige leder og har myndighet til å ta beslutninger i alle saker som hører inn under den daglige ledelsen av KBN og som ikke skal behandles av styret. Adm. dir. kan avgjøre saker etter fullmakt fra styret. Adm. dir. kan delegere beslutningsmyndighet til avdelingsdirektører innenfor de fullmakter og retningslinjer som er gitt av styret. Adm. dir. har ansvar for at virksomheten i KBN drives i tråd med strategi, planer, budsjetter og risikoappetitt fastsatt av styret. Adm. dir. skal sørge for forsvarlig internkontroll gjennom effektive drifts- og kontrollrutiner. Ansvar og myndighet til avdelingsdirektører fastsettes av adm. dir. gjennom stillingsinstrukser og fullmakter.
Ledergruppen (LG) er bankens ledende ansatte, består av avdelingsdirektørene og bistår adm. dir. i den daglige ledelsen av KBN.
Komiteer og særskilte fora er etablert med instruks som rådgivende organer til adm. dir., der beslutningsmyndighet ligger hos adm. dir.
Kredittkomiteens overordnede funksjon er å gjennomføre mandatet gitt av styret i retningslinjer, herunder utlånsrammeverket og bistå adm. dir. i styringen av kredittrisiko.
Finanskomiteen skal gi råd om og innstilling til beslutninger av prinsipiell eller vesentlig karakter som knytter seg til kapitalmarkedsområdet, herunder finansiell risikostyring. Finanskomiteen skal gi innstilling om nye produkter (NPAP).
Den regulatoriske komiteens overordnede funksjon er å gi råd om tilpasninger for å sikre at KBN på et tidlig stadium identifiserer regulatoriske forhold som påvirker bankens måloppnåelse. Komiteen behandler også alle retningslinjer som skal vedtas av styret.
Avdelingsdirektører rapporterer til adm. dir. og bistår adm. dir. i den daglige ledelsen av KBN. De har i tillegg ansvar for organiseringen og den daglige driften av sin egen avdeling. Stillingsinstruksen definerer deres nærmere ansvar og fullmakter. Det generelle ansvaret innbefatter gjennomføringen av strategier og planer innenfor rammen av lover og forskrifter, KBNs retningslinjer og gjennomføring av internkontrollen. Det særskilte ansvaret er knyttet til avdelingens oppgaver. Avdelingsdirektørene kan fastsette rutiner innenfor sitt ansvarsområde. Avdelingsdirektører som har ansvar for fellesfunksjoner kan, etter fullmakt fra adm. dir., fastsette avdelingsovergripende rutiner på sitt fagfelt etter behandling i ledergruppen.
Internkontroll
Internkontrollen er organisert i tre forsvarslinjer der operative funksjoner og fellesfunksjoner tilhører 1.linjen, kontrollfunksjonene tilhører 2. linjen og internrevisor er 3. linje. Formålet med tredelingen er å sikre at KBNs ulike styringsnivåer har hver sine kontrollfunksjoner til å bistå seg i sitt ansvar med å sikre at virksomheten drives pålitelig, robust og effektivt, og innenfor gjeldende regelverk. Kontrollfunksjonene er uavhengig av de funksjoner og områder som kontrolleres.
Avdelingsdirektørene (1. linje) for operative funksjoner og fellesfunksjoner har ansvar for styring og internkontroll for eget ansvarsområde, herunder prosesser og aktiviteter for å nå fastsatte mål, styre risiko og etterlevelse av eksternt og internt regelverk.
Direktør risikostyring (2. linje) leder risikostyringsfunksjonen og er administrerende direktørs kontrollfunksjon med instruks fra og rapportering til adm. dir. Risikostyringsfunksjonen vurderer på eget grunnlag risikoer som KBN er eksponert for, forestår den aggregerte risikorapporteringen til styret, videreutvikler og holder vedlike KBNs risikostyringsrammeverk inklusive forslag til bankens risikoappetitt, og kontrollerer at risikostyringen, herunder modeller og prosesser i 1. linjen er innenfor rammeverket. Direktør risikostyring har direkte adgang til styret ved behov.
Leder compliance (2. linje) har ansvar for compliance-funksjonen og er administrerende direktørs kontrollfunksjon med instruks fra og rapportering til adm.dir. Leder compliance påser at eksterne og interne regler etterleves, foretar en uavhengig vurdering av etterlevelsesrisiko regelmessig og utarbeider en risikobasert årsplan for kontrollaktivitetene som godkjennes av adm. dir. Leder compliance har ansvar for å kontrollere at KBNs retningslinjer oppfyller forpliktelser etter lov og forskrift, og regelmessig vurdere om retningslinjer og tiltak er tilstrekkelig effektive. Leder compliance rapporterer uavhengig av operative og fellesfunksjoner for etterlevelsesrisiko og avgir regelmessig rapport om etterlevelse til styret. Leder compliance er etterlevelsesansvarlig i tråd med hvitvaskingsloven. Leder compliance har direkte adgang til styret ved behov.
Internrevisjonen (3. linje) er styrets kontrollfunksjon med instruks og revisjonsplaner fastsatt av styret. Internrevisor bistår styret og ledelsen i å utøve god virksomhetsstyring gjennom en uavhengig og nøytral vurdering av om KBN er organisert og drives på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende krav til virksomheten. Internrevisjonsfunksjonen er utkontraktert til KMPG.
Risikostyring og internkontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen følger KBNs øvrige organisering for risikostyring og internkontroll. Det er implementert kontroller tilknyttet den finansielle rapporteringsprosessen.
Styrende organer Per 31.12.2025
Styret
Brit Kristin Rugland, leder
Eyvind Aven
Nils Gunnar Baumann, ansattes representant
Kristine Fausa Aasberg, ansattes representant
Toril Hovdenak
Ida Espolin Johnson
Ida Texmo Prytz
Pål Rokke
Stian Roquist
Varamedlemmer for ansattes representanter
Anne Jenny Dvergsdal
Atle Belsnes
Styrets saksforberedende utvalg
Revisjonsutvalget
Ida Texmo Prytz, leder
Kristine Fausa Aasberg
Toril Hovdenak
Stian Roquist
Risikoutvalget
Eyvind Aven, leder
Pål Rokke
Brit Kristin Rugland
Valgkomite
Cathrin Sætre, ekspedisjonssjef, Kommunal- og distriktsdepartementet
Otto Leirbukt, avdelingsdirektør, Kommunal- og distriktsdepartementet
Einar Bye, fagdirektør, Kommunal- og distriktsdepartementet
Varamedlem
Arild Kormeseth, seniorrådgiver, Kommunal- og distriktsdepartementet
Representantskapet
Hege Mørk (leder), kommunedirektør i Gol kommune
Inger-Lene Håland (nestleder), ordfører i Froland kommune
Gunn Marit Helgesen, styreleder KS
Heidi Klaveness, kommunedirektør i Strand kommune
Lone Merethe Solheim, assisterende statsforvalter i Rogaland
Tron Bamrud, fylkeskommunedirektør i Innlandet fylkeskommune
Aase Refsnes, ordfører i Steigen kommune
Kompensasjonsutvalget
Brit Kristin Rugland, leder
Nils Gunnar Baumann
Ida Espolin Johnson
Revisor
Deloitte AS
Henrik Woxholt, statsautorisert revisor
Internrevisor
KPMG AS
Nicolai Cappelen, statsautorisert revisor
Varamedlemmer
Jørgen Holten Jørgensen, kommunedirektør i Tana kommune
Per Ola Johansen, rådmann i Åfjord kommune
Terje Dalby, senior kundeansvarlig, vara ansattes representant
Tommy Stensvik, kommunedirektør i Vågan kommune
Toril Eeg, fylkesdirektør i Vestfold fylkeskommune
Virksomhetsstyring
Virksomhetsstyringen i KBN er et samspill mellom prosesser og strukturer, herunder organisering, regelverk og kontroller som benyttes i styringen. Styringen gjøres gjennom fastsettelse av overordnede mål, strategien, fastsettelsen av risikoappetitt samt gjennom årlige vurderinger og planer som finansiell langtidsprognose, kapitalplan, årlige hovedprioriteringer (OKR) og budsjett.
Styret fastsetter KBNs overordnede mål, strategi og risikoappetitt samt årlige prioriteringer og budsjetter. Risikoappetitten operasjonaliseres gjennom fastsettelse av rammer for typer og omfang risiko banken kan eksponeres for. Styret fastsetter overordnede retningslinjer og risikostrategier og administrerende direktør fastsetter utfyllende retningslinjer. Videre er det etablert instrukser, fullmakter, mandater, prosessbeskrivelser og rutiner, som gir føringer for hvordan virksomheten skal innrettes for å oppfylle eiers begrunnelse for sitt eierskap.
Figur: Samspillet mellom regelverk og styringsprosesser
Styrets hovedprioriteringer i 2025
Vedta KBNs strategi 2026-2028
Sette hovedprioriteringer (OKR) for gjennomføring av strategien for kommende år
Oppfølging av IT-leveranser knyttet til implementering av nytt utlånssystem og ny dataplattform
Implementering av DORA-rammeverk, inklusive DORA-loven og DORA-forskriften
Oppfølging av trusselbasert inntrengingstest (TIBER)
Oppfølging av arbeidet mot økonomisk kriminalitet, hvitvasking og cybertrusler
Etablering av strategi for kunderettede digitale løsninger
Vedtak om justert risikoappetitt, kredittstrategi utlån og finansiell risikostrategi
Vedtak om kapital- og likviditetsbehov, inklusive fullmakt til utstedelse av ny fondsobligasjon
Vedtak om ny IT-strategi 2026-2028
Gjennomføring av vedtatt organisasjonsjustering i KBN
Behandling av ICAAP, ILAAP og SREP
Videreutvikle rammeverket for operasjonell risikostyring
Forberede bærekraftsrapportering etter VSME-standarden
Styret balanserer tidsbruken mellom de tre hovedområdene:
Strategiske temaer og videreutvikling av kompetanse
Kontroll- og tilsynsoppgaver
Oppfølging av og orientering om virksomheten
Styret benyttet i 2025 om lag 44 pst. av tiden i styremøtene på strategiske temaer og videreutvikling av kompetanse. 42 pst. av tiden ble brukt på kontroll og rapportering. 14 pst. av tiden ble brukt på orientering om virksomheten. Tiden styret bruker på strategiske oppgaver har økt de siste årene og har nå stabilisert seg på godt over 40 pst., mens tiden brukt på orienteringer fra virksomheten er gått ned blant annet fordi informasjon i større grad gjøres løpende tilgjengelig for styret gjennom styreportalen. Kontroll og rapportering har hatt en økende tendens de siste årene og skyldes blant annet økende omfang av regulatoriske krav til finansinstitusjoner.
Figur: Tidsbruk i styret
KBNs oppfølging av eiers forventninger
Beskrivelsen redegjør for hvordan statens forventninger til selskaper med statlig eierskap er fulgt opp i KBN.
Tema
KBN innfrir statens forventninger
1. Ambisjoner, mål og strategier
KBN er et kategori 1 selskap med mål om å levere høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Med unntak for 2020 har KBN innfridd det til enhver tid gjeldende avkastningskravet basert på kjerneresultatet de siste 10 år.
Styret har i 2025 jobbet med scenarioutvikling i et langsiktig perspektiv, Hensikten har vært å sikre at KBNs strategi er rigget for fremtiden gjennom å undersøke alternative fremtider for markedene som KBN opererer i, og vurdere forretningsmessige trusler og muligheter samt tilpasninger for at KBN sin forretningsmodell skal passe inn i disse fremtidene.
Styret behandler og vedtar årlig den rullerende treårige strategien, hovedprioriteringer (OKR) for gjennomføring av strategi, kapitalplan, samt risikoappetitt og -rammer.
2. Ansvarlig virksomhet
KBN har gjennomført risikobaserte aktsomhetsvurderinger av egen virksomhet og leverandørkjeden, i tråd med åpenhetsloven. Dette er forankret i bankens overordnede retningslinjer for bærekraft, vedtatt av KBNs styre. Se rapportering på åpenhetsloven på bankens nettside.
3. Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
Arbeidet med mangfold og likestilling er integrert i KBNs personalpolitikk og følges opp i alle deler av virksomheten. KBN skal ha en inkluderende kultur hvor alle ansatte har like rettigheter og muligheter og møtes med respekt. Dette er nedfelt i bankens overordnede retningslinjer for bærekraft, vedtatt av bankens styre.
KBN oppfordrer ansatte til å organisere seg. Informasjon om bankens fagforeninger blir gitt som en del av opplæringen for nyansatte. Det er informasjon om fagforeningene på bankens intranett, og tillitsvalgte kan bruke arbeidstiden på fagforeningsarbeid.
KBN utfører aktsomhetsvurderinger i henhold til lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven).
4. Klima
KBN rapporterer på sin klimarisiko etter TCFD-rammeverket og har utviklet indikatorer for kundenes klimarisiko som er inntatt i bankens modell for kredittvurdering av kunder.
KBN har satt seg klare mål for reduksjon av klimagassutslipp. Bankens opprinnelige 2030-mål for utslippsreduksjon ble nådd i løpet av 2025. I samarbeid med andre aktører i det norske kapitalmarkedet har KBN jobbet med å utvikle en metodikk for beregning av klimagassutslipp som skapes gjennom våre lånekunders (kommunenes) investeringer, såkalte finansierte utslipp. Dette arbeidet vil videreføres i 2026.
5. Naturmangfold og økosystemer
KBN tilbyr grønne, rabatterte lån blant annet til investeringer som skal stimulere til økt gjenvinning og resirkulering, samt tiltak mot forurensing på land og i vann og til restaurering av naturområder. KBN har siden 2024 vektlagt natur i utlånskriteriene og oppdaterte i 2025 kravene for grønne lån til vann- og avløpsprosjekter for å møte økte klima- og miljøforventninger samt en sektor i endring
6. Skatt og forebygging av økonomisk kriminalitet
KBN driver virksomhet i Norge og innretter seg etter de til enhver tid gjeldende skatteregler, og har utarbeidet en policy for selskapets skatteadferd som er publisert på bankens nettsider. KBN har innrettet seg med sikte på å forebygge økonomisk kriminalitet. KBN er åpen om mål og tiltak innenfor sitt arbeid med ansvarlig virksomhet.
7. Kapitalstruktur og utbytte
Eiers avkastningskrav og utbytteforventninger er førende for bankens finansielle planer. KBN rapporterer på finansielle mål og resultater gjennom offentlige års- og delårsrapporter. Styret fastsetter kapitalplan (gjennom ICAAP til Finanstilsynet), finansbudsjett, selskaps-OKR og driftsbudsjett i tråd med langsiktige mål og strategi.
8. Organisering og kultur
KBNs organisering og beslutningsstruktur er satt opp for å fremme oppnåelse av selskapets mål og risikostyring, innrettet etter norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) og gjeldende regelverk for kredittforetak.
I bankens strategi har kultur og organisasjonsutvikling en sentral plass. KBNs kultur skal preges av at vi fornyer kompetanse gjennom læring og kunnskapsdeling for å skape verdi for kunder og i egen virksomhet.
Effektivisering og digitalisering av arbeidsprosesser er sentralt i selskapets strategi og strategiske målsettinger. Det er innført egne mål for engasjement og gjennomføringsevne, som måles i medarbeiderundersøkelser jevnlig.
9. Medarbeidere og mangfold
Det overordnede arbeidet med mangfold og likestilling er forankret i retningslinjer for bærekraft, er integrert i KBNs personalpolitikk og følges opp i alle deler av virksomheten. KBN jobber aktivt, målrettet og systematisk med bærekraft, inkludert likestilling, mangfold, inkludering og ikke-diskriminering. Likestillingsarbeidet omfatter alle diskrimineringsgrunnlag og gjelder på tvers av personalområdene: rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, karriere- og utviklingsmuligheter, tilrettelegging samt muligheten for å kombinere arbeid og familieliv. KBN rapporterer på dette arbeidet i likestillingsredegjørelsen. KBN skal ha en inkluderende kultur hvor alle ansatte har like rettigheter og muligheter, og møtes med respekt. Ved å legge til rette for meningsutveksling og ulike perspektiver kommer vi sammen frem til de beste løsningene.
Det er satt av et budsjett til hver ansatt som skal brukes til kompetanseheving. I tillegg ble det i 2025 arrangert to større kurs for ansatte innenfor prioriterte områder: kommuneøkonomi og datastyring.
KBN har etablert et studentprogram der studenter i relevante fagretninger kan arbeide i en 40 pst. stilling i inntil to år. Mange av studentene som har deltatt i programmet har senere gått over i faste heltidsstillinger i banken.
10. Lønn og godtgjørelse
KBNs godtgjørelsespolitikk er forankret i bankens verdigrunnlag, personalpolitikk og i tråd med statens retningslinjer for lederlønn. Årlig lønnsrapport forelegges generalforsamlingen og publiseres på selskapets nettside. Selskapets retningslinjer fastslår at lønn skal være konkurransedyktig men at selskapet ikke skal være lønnsledende. Fastlønn er hovedelementet i godtgjørelsesordningen. Selskapet har i tillegg en ordning for variabel lønn. Ordningen gir en ekstra lønnsutbetaling på inntil 1,5 månedslønn til alle ansatte basert på styrefastsatte, kvantitative kriterier. Ordningen forutsetter i tillegg at selskapet kan utbetale utbytte til eier.
11. Risikostyring
KBNs styre har fastsatt retningslinjer for risikostyring og internkontroll, og har fastsatt risikoappetitten for KBN. Sentrale retningslinjer og rammer for risikoappetitt er gjenstand for periodiske vurderinger i styrets møter.
12. Selskapsledelse
KBN følger NUES-anbefalingene med mindre noe annet følger av særbestemmelsene i aksjeloven for statsaksjeselskaper. Se NUES anbefaling for utfyllende informasjon.
Styret følger praksis for godt styrearbeid tilpasset selskapets virksomhet.
13. Åpenhet og rapportering
KBN skal være blant de ledende finansinstitusjonene på grønne finansieringsløsninger og innsikt som bidrar til bærekraftig omstilling og verdiskaping. KBN har regelmessig dialog med sine interessenter og følger ledende praksis for arbeid med og rapportering på bærekraft. KBN følger TCFD-rammeverket og er Miljøfyrtårn-sertifisert. Europakommisjonen annonserte 26. februar 2025 forslag til forenklinger av CSRD (omnibus). Den foreslåtte forenklingen medførte at KBN ikke er rapporteringspliktig etter CSRD. KBN har valgt å rapportere etter VSME-rammeverket fra rapporteringsåret 2025.
KBN er åpen om og rapporterer på vesentlige forhold knyttet til virksomheten på www.kbn.com og offentlige pilar 3-, kvartals- og årsrapporter.
NUES anbefaling
Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) offentliggjorde en oppdatert anbefaling i 2025. Av særlig relevans for KBN er anbefalingen om at selskapene skal skape verdier på en bærekraftig måte (kapittel 2). Oversikten nedenfor redegjør for hvordan anbefalingene i NUES er fulgt opp i KBN. Avvikene følger av aksjelovens særbestemmelser for statsaksjeselskaper.
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Noen avvik fra anbefalingen.
KBN følger anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse innenfor rammen av lovgivningen som gjelder for statsaksjeselskaper og regelverket som følger av tillatelsen til å drive kredittforetak. Avvikene fra anbefalingene ligger primært i at enkelte bestemmelser ikke er tilpasset KBN som følge av det statlige eierskapet.
KBNs formål er angitt i vedtektene og består i å yte lån til kommunal sektor. Vedtektene er offentlig tilgjengelige. Styret behandler og vedtar årlig en treårig rullerende strategi, hovedprioriteringer (OKR) for gjennomføring av strategien, kapitalplan, samt risikoappetitt og -rammer. Styret har vedtatt retningslinjer for etikk, anti-hvitvasking og korrupsjon, forventninger til leverandører samt retningslinjer for bærekraft der også mangfold og likestilling inngår.
KBNs retningslinjer for bærekraft skal sikre at selskapet skaper verdier på en måte som tar hensyn til økonomiske, sosiale og miljømessige forhold og at vi har tydelige ambisjoner for arbeid med mangfold og likestilling.
Selskapskapital og utbytte Noe avvik fra anbefalingen.
Styret vurderer kapitalsituasjonen løpende i lys av eiers formål med det statlige eierskapet, selskapets mål, strategi og risikoprofil og med hensyn til krav og forventninger fra Finanstilsynet og andre tilsynsmyndigheter. KBN søker å innfri eiers krav om høyest mulig avkastning over tid innenfor de vedtektsfestede virksomhetsbegrensningene. Fra 2023 har staten en langsiktig utbytteforventning på om lag 55 pst. av kjerneresultatet etter skatt, gitt tilfredsstillende kapitaldekning. Langsiktig utbytteforventning gjelder for en periode på 4-5 år.
Det må innhentes samtykke fra Stortinget ved endringer av statens eierandeler i KBN (kjøp og salg av aksjer) og vedtak om kapitaltilførsel som innebærer utbetalinger for staten.
Likebehandling av aksjeeiere Ingen avvik fra anbefalingen.
Staten eier 100 prosent av KBN og anbefalingen følges innenfor rammene av det statlige eierskapet.
Aksjer og omsettelighet Avvik fra anbefalingen.
I henhold til KBNs vedtekter kan statens aksjer overdras til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og kommunale pensjonskasser. Dette vil skje i samsvar med selskapets målsetting om høyest mulig kredittverdighet.
Generalforsamling Noe avvik fra anbefalingen.
KBN har kun én aksjeeier. Staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet innkaller til generalforsamling, der styrets leder, daglig leder, selskapets revisor og Riksrevisjonen deltar.
Valgkomité Noe avvik fra anbefalingen.
Valgkomitéen er vedtektsfestet og består av inntil tre medlemmer og ett varamedlem som velges av generalforsamlingen for en periode på to år. Alle medlemmer og varamedlem er uavhengige av styret og ledende ansatte.
Valgkomiteen mottar ingen godtgjørelse.
Styre, sammensetning og uavhengighet Ingen avvik fra anbefalingen.
Styret er bredt sammensatt slik at det kan handle uavhengig av særinteresser, og har tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne forstå foretakets virksomhet. Det foretas vurdering av individuell egnethet ved valg av medlemmer til styret, og med krav til regelmessig bekreftelse deretter. Det gjennomføres vurdering av styrets kollektive egnethet minst årlig i tråd med regulatoriske krav for finansforetak. Generalforsamlingen velger medlemmene til styret samt styrets leder.
Styremedlemmenes funksjonstid er to år.
Styrets arbeid Ingen avvik fra anbefalingen.
Styret har fastsatt instruks for styret og for administrerende direktør. Styret har tre underutvalg: revisjonsutvalg, risikoutvalg og kompensasjonsutvalg.
Styret velger årlig minst tre medlemmer til underutvalgene blant styrets medlemmer, og oppnevner utvalgenes leder.
Styret evaluerer sitt arbeid og sin kompetanse årlig og kommuniserer dette i eierdialogen med Kommunal- og distriktsdepartementet.
Risikostyring og internkontroll Ingen avvik fra anbefalingen.
Styret påser at KBN har god internkontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring med hensyn til arten av KBNs virksomhet, herunder at internkontrollen og risikostyringen er i tråd med regulatoriske krav for finansforetak og spesifikke myndighetsfastsatte krav for KBN.
Styret gjennomgår jevnlig KBNs viktigste risikoområder, påser videreutvikling av risikostyringen og fastsetter risikoappetitt for ulike risikotyper.
Godtgjørelse til styret Ingen avvik fra anbefalingen.
Godtgjørelse til styret reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Godtgjørelse til styret er ikke resultatavhengig og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene.
Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer Ingen avvik fra anbefalingen.
Styret utarbeider retningslinjer for lønn til ledende ansatte som legges frem for generalforsamlingen i KBN. KBN har en ordning med variabel lønn som omfatter samtlige ansatte og som er begrenset med inntil 1,5 månedslønner per år basert på styrefastsatte, kvantitative kriterier. Ordningen forutsetter i tillegg at selskapet kan utbetale utbytte til eier.
KBN har ikke børsnoterte egenkapitalinstrumenter og har ikke opsjonsordninger for sine ansatte. Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte legges frem for generalforsamlingen.
Lønnsrapport for ledende personer i 2025 forelegges generalforsamling i 2026. Rapporten offentliggjøres samtidig som årsrapporten.
Informasjon og kommunikasjon Ingen avvik fra anbefalingen.
Styret har fastsatt retningslinjer for ekstern rapportering, samt retningslinjer for informasjons-håndtering og markedsatferd. KBN skal gi markedsaktørene korrekt, tydelig, relevant og samtidig informasjon. KBN skal opptre i markedene for finansielle instrumenter på en måte som ikke innebærer markedsmanipulasjon.
Styret har besluttet hvem som skal uttale seg på vegne av KBN. KBN har en beredskapsplan som også omfatter en egen krisekommunikasjonsplan.
Informasjon om selskapet er tilgjengelig på norsk og engelsk.
Selskapsovertakelse Avvik fra anbefalingen.
Det må innhentes samtykke fra Stortinget ved endringer av statens eierandeler i KBN (kjøp og salg av aksjer).
Revisor Ingen avvik fra anbefalingen.
Selskapets revisor velges av generalforsamlingen. Revisor avgir revisjonsberetning i forbindelse med årsregnskapet. Revisor deltar i møter i revisjonsutvalget, og i styremøtet der års- og kvartalsrapporter behandles.