Årsrapport 2024

Selskapsinformasjon

Kommunalbanken AS (heretter KBN) er et norsk aksjeselskap som har som formål å yte lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper med kommunal garanti som utfører kommunale oppgaver. Selskapets forretningskontor er i Filipstad Brygge 1, Oslo. KBN er heleid av den norske stat ved Kommunal- og distriksdepartementet.

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS® Accounting Standards som er vedtatt av EU. Regnskapet bygger på historisk kost prinsippet bortsett fra finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi.

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Selskapets funksjonelle og presentasjonsvaluta er norske kroner (NOK). Balanseposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved bruk av valutakurs på balansedagen. Resultatposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved bruk av valutakurs på transaksjonstidspunktet. Effekter fra valutaomregning av hovedstol fra ikke-derivative renteinstrumenter i utenlandsk valuta og fra opptjente og påløpte renter og over-/underkurs er i resultatregnskapet presentert netto. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet.

Estimater og skjønnsmessige vurderinger

Utarbeidelse av regnskapet i samsvar med IFRS krever at ledelsen anvender estimater og skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger som påvirker bokførte verdier av eiendeler og gjeld, og inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger baseres på historisk erfaring og forventninger om fremtidig utvikling. De viktigste estimatene og vurderingene i årsregnskapet omfatter:

Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked eller ikke har tilgjengelige noterte priser på balansedagen fastsettes ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Når inndata i verdsettelsesmodeller ikke kan utledes direkte fra observerbare markedsdata, gjør ledelsen vurderinger og bruker forutsetninger knyttet til kredittrisiko og likviditetsrisiko i finansielle instrumenter. Selv om skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger baserer seg i størst mulig grad på faktiske markedsforhold på balansedagen, kan de medføre usikkerhet i regnskapsførte beløp. Ledelsen utviser særlig skjønn ved verdsettelse av instrumenter målt til virkelig verdi i nivå 3 i nivåhierarkiet, se note 9.

Finansielle instrumenter

INNREGNING OG FRAREGNING

Innregning av finansielle eiendeler og derivater skjer når foretaket blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser, altså på avtaletidspunktet. Innregning av finansielle forpliktelser skjer på oppgjørstidspunktet. Innregnet beløp for finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke er klassifisert til virkelig verdi over resultat inkluderer i tillegg transaksjonskostnader som er direkte henførbare til anskaffelsen. Når kravene til sikringsbokføring med virkelig verdisikring er oppfylt, vil KBN innregne den kumulative virkelig verdiendringen til den finansielle forpliktelsen (sikringsobjektet) fra avtaleinngåelse.

Finansielle eiendeler og derivater fraregnes når den kontraktsmessige retten til kontantstrømmene utløper eller overføres og det vesentlige av risiko– og fortjenestepotensialet er overført. Finansielle forpliktelser fraregnes når plikten angitt i kontrakten er oppfylt, kansellert eller utløpt. Ved tilbakekjøp av utstedte obligasjoner fraregnes den finansielle forpliktelsen på oppgjørstidspunktet.

KLASSIFISERING OG MÅLING

Klassifisering av finansielle instrumenter foretas på tidspunktet for innregning og bestemmer etterfølgende måling av balanseført verdi. Kategorisering av finansielle instrumenter bestemmes av deres karakter og av forretningsmodellen for forvaltning av de finansielle eiendelene. Detaljerte prinsipper om klassifisering og måling presenteres i note 8 sammen med tabellariske oppstillinger over instrumentene.

VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

Alle eiendeler og forpliktelser, som ikke måles til amortisert kost, måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet eller over andre innregnede inntekter og kostnader i totalresultatet. Virkelig verdi er den markedsbaserte prisen som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse, i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet. Virkelig verdi er prisen som oppnås under de gjeldende markedsforhold, uansett om prisen er direkte observerbar eller estimert ved hjelp av en annen verdsettingsmetode.

Finansielle instrumenter er kategorisert i virkelig verdi hierarkiet, der nivå inndelingen (nivå 1, 2 eller 3) er basert på observerbarheten til inndataene som benyttes i verdsettelsen. Se note 9 for regnskapsprinsipper for måling av virkelig verdi.

PRESENTASJON AV FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Generelle motregningsavtaler for finansielle derivater oppfyller ikke betingelsene for motregning, og alle finansielle derivater presenteres brutto i balansen. Kontanter mottatt eller stilt som sikkerhet for derivateksponering som gir rett til motregning ved konkurs, oppfyller heller ikke betingelsene for motregning i IAS 32, og presenteres brutto i balansen som gjeld til eller fordringer på kredittinstitusjoner. Kombinerte gjenkjøps- og gjensalgsavtaler hvor vilkårene i GMRA-avtalen (Global Master Repurchase Agreement) utløser plikt til motregning etter IAS 32, presenteres netto i balansen. Se note 20 for detaljer om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser omfattet av motregning.

Alle finansielle derivater måles til virkelig verdi over resultat og klassifiseres som eiendeler når verdien er positiv, og som forpliktelser når verdien er negativ.

For egen utstedt gjeld som er utpekt målt til virkelig verdi innregnes og presenteres den del av verdiendringen som skyldes endringer i egen kredittrisiko i andre innregnede inntekter og kostnader i totalresultatet, mens resten av verdiendringen presenteres i resultatregnskapet.

FORVENTET KREDITTAP

For finansielle eiendeler klassifisert som målt til amortisert kost innregnes en avsetning for forventet kredittap. Forventet kredittap er basert på instrumentets/lånets eksponering ved mislighold, sannsynlighet for mislighold og tap ved mislighold, alle estimert på rapporteringstidspunktet. Forventet kredittap for instrumenter hvor kredittrisiko ikke har økt betydelig siden førstegangsinnregning reflekteres ved å beregne et tap basert på sannsynlighet for mislighold innenfor de neste 12 måneder. For instrumenter hvor kredittrisikoen har økt betydelig siden førstegangsinnregning reflekteres forventet kredittap ved å beregne et tap basert på en sannsynlighet for mislighold i eiendelens fulle levetid. Se note 14 Forventet kredittap for regnskapsprinsipper for måling av forventet kredittap.

Sikringsbokføring

Banken benytter rente- og valutaderivater i økonomisk sikring av rente- og valutaeksponering i eiendeler og gjeld. KBN anvender IFRS 9 for sikringsbokføring. Når et sikringsforhold tilfredsstiller kriterier for sikringsbokføring og utpekes til sikringsbokføring, behandles det regnskapsmessig som virkelig verdisikring. De sikrede objektene klassifiseres som målt til amortisert kost. Regnskapsprinsippene for sikringsbokføring er beskrevet detaljert i note 11 sammen med den finansielle informasjonen.

Prinsipper for inntekts- og kostnadsføring

Renteinntekter for balanseposter som måles til amortisert kost, inntektsføres etter effektiv rente metoden. For balanseposter som måles til virkelig verdi, herunder rentederivater, resultatføres renter etter hvert som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Verdiendringer på derivater som skyldes opptjent eller påløpt rente presenteres som renteinntekt/-kostnad, da derivatene benyttes i økonomisk sikring. Renteinntekter/-kostnader fra finansielle derivater som inngår i sikringsbokføring presenteres sammen med tilhørende renteinntekter/-kostnader fra sikringsobjektet.

Urealiserte gevinster og tap på finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi, verdiendringer knyttet til sikret risiko på sikringsobjekter under sikringsbokføring, og realiserte gevinster og tap på finansielle instrumenter ved salg, resultatføres under «Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter».

Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester kostnadsføres i perioden når tjenesten er levert.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger, basert på kostpris, er beregnet lineært over driftsmidlenes antatte utnyttbare levetid, og restverdien av driftsmidlene antas å være null.

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler måles til anskaffelseskost. Øvrige immaterielle eiendeler består av IT systemer og avskrives lineært over levetiden. Dersom den årlige nedskrivningstesten indikerer at eiendelene har falt i verdi, skrives verdien av eiendelen ned, og differanse mellom balanseført verdi og virkelig verdi innregnes i resultatet.

Pensjonsordninger

Banken har en innskuddsbasert pensjonsordning. Innskuddspensjonen innebærer at banken betaler et fast prosentvis innskudd, avhengig av lønn, som sparing til hver ansattes pensjonskonto. Ansatte som var 55 år eller over da ordningen ble endret fra 1. januar 2018 har blitt værende i den tidligere kollektive ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningen. Den innskuddsbaserte pensjonsordningen kostnadsføres løpende.

Leieavtaler

Leieavtaler blir behandlet ihht. IFRS 16 Leieavtaler som baserer seg på at det resultatføres avskrivninger for leide eiendeler (”bruksrettseiendelen”), og innregnes samtidig som rentekostnader på leieforpliktelsen. Nedbetaling av hovedstolen og av rentedelen klassifiseres som finansieringsaktiviteter i kontantstrømanalysen.

Skatt

Skatter kostnadsføres når de påløper. Skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultatet og totalresultatet før skatt, og rentekostnader på fondsobligasjoner som innregnes i egenkapitalen. Det korrigeres for midlertidige og permanente forskjeller før årets skattegrunnlag for betalbar skatt framkommer. Utsatt skatt og utsatt skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved beregning benyttes nominell skattesats. Skatteøkende og skattereduserende forskjeller innenfor samme tidsintervall vurderes mot hverandre. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige resultat), endring i netto utsatt skatt og for lite/mye avsatt betalbar skatt tidligere år.

Selskapet er underlagt finansskatt. Skattesatsen er 25 pst.

Egenkapital

Selskapets egenkapital består av aksjekapital, fondsobligasjon som oppfyller krav til egenkapital og tilbakeholdt overskudd. Utbytte klassifiseres som egenkapital fram til tidspunktet når vedtaket om utbetaling er truffet av generalforsamlingen. Fondsobligasjonen måles til kostpris og betalte renter fratrekkes annen egenkapital.

Segmentinformasjon

Selskapet har bare ett driftssegment. Det foreligger således ikke segmentopplysninger ut over de noteopplysninger som gis om utlån til kunder og virksomheten som helhet, herunder informasjon om geografisk fordeling av utlån, sertifikater og obligasjoner og inntekter fra ulike kategorier av finansielle instrumenter.

Kontantstrømoppstillingen

Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter direkte metode og viser kontantstrømmene etter anvendelsesområde. Kontantstrømmer fra derivater anføres til henholdsvis renteinnbetalinger eller renteutbetalinger, mens kontantstrømmer fra utveksling av hovedstol på derivatene føres på linjen netto (økning)/reduksjon i finansielle derivater. Enkelte derivater har periodisk oppgjør av valuta på nominelt beløp, disse inn- eller utbetalingene føres også på netto (økning)/reduksjon i finansielle derivater. Kontantstrømmer fra realiserte og urealiserte valutagevinst/-tap føres på linjen justering for valutakursendringer. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontantbeholdning, fordringer og gjeld på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist.

Nye standarder tatt i bruk, endringer i regnskapsprinsipper eller vedtatte, ikke ikrafttrådte standarder og fortolkninger

Ingen nye standarder har blitt tatt i bruk i 2024. Det har ikke vært vesentlig endring i regnskapsprinsipper gjennom året. Det er ingen relevante standarder og fortolkninger som er vedtatt, men ikke trått i kraft ennå, som har påvirkning på KBNs regnskapsprinsipper i kommende regnskapsår.

(Beløp i NOK 1 000 000)

(Beløp i NOK 1 000 000)

Verdiendringer på gjeld som skyldes endringer i egen kredittrisiko inngår ikke i resultatlinjen netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter som fremkommer i tabellen over. Slike verdiendringer innregnes i andre innregnede inntekter og kostnader som en del av totalresultatet og utgjorde 305 mill. kroner i tap i 2024 og 227 mill. kroner i akkumulert tap. Verdiendringen som fremkommer over for obligasjonsgjeld, er verdiendringer som skyldes endringer i andre faktorer enn egen kredittrisiko.

Endringer i virkelig verdi oppstår som følge av endringer i markedspriser—i hovedsak obligasjonspriser, renter, kredittspreader, basisswapspreader og valutakurser, og reflekteres i balanseført verdi og i resultatregnskapet. Siden KBN tar begrenset valutarisiko og renterisiko, vil effektene av endringer i disse markedsprisene i stor grad være symmetriske på eiendels– og gjeldssiden av balansen og derfor i mindre grad enn for andre markedspriser gi nettoeffekter i resultatet. Fra plasseringer i likviditetsporteføljen, fastrenteutlån og egne utstedte obligasjoner målt til virkelig verdi, kan periodens resultat og totalresultat påvirkes betydelig av endringer i kredittspreader. På samme måte vil også endringer i basisswapspreader kunne gi vesentlige nettoeffekter i resultatet.

KBN sikrer valutarisiko. Bankens retningslinjer krever sikring av all valutarisiko knyttet til posisjoner i utenlandsk valuta. Det kan imidlertid oppstå kortsiktige nettoposisjoner knyttet til resultat- og balanseposter i USD og EUR. KBNs ramme for valutarisiko i disse valutaene er på 1,6 pst. av ansvarlig kapital. Dette innebærer at netto resultateffekter fra kortsiktige valutakursendringer er begrenset. Effekter fra valutaomregning av hovedstol og renter og over-/underkurs på ikke-derivative renteinstrumenter, er i resultatregnskapet presentert netto. Dette gjelder blant annet sertifikater og obligasjoner og utstedt obligasjonsgjeld og sertifikater. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet. I tabellene over er kun effekter fra valutakursendring på virkelig verdiendring og endringer i sikringsverdi presentert.

For ytterligere opplysninger om godtgjørelse til ledende ansatte vises det til lederlønnsrapporten for 2024 som er publisert på bankens nettsider.

(Beløp i NOK 1 000)

Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.

KBN har en innskuddsbasert pensjonsordning hos Storebrand Livsforsikring AS. Innskuddspensjonsordningen har innskuddssatser på 7 pst. for lønn 0-7,1 G og 18 pst. for lønn mellom 7,1 G og 12 G. Det tilbys AFP i privat sektor tilknyttet fellesordningen. Tilhørende forsikringsdekninger inngår i ordningen og omfatter uførepensjonsordning med barnetillegg uten fripoliseoppbygging, barnepensjon og gruppelivsforsikring/dødsfallserstatning. Innskuddsordningen gjelder alle ansatte, med unntak av de som var 55 år eller eldre per 01.01.2018 og ansatte som var delvis uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger på tidspunktet for opprettelse av innskuddspensjonsordningene. Disse omfattes av tidligere ordning i KLP, som med 30 års opptjeningstid gir rett til levealdersjustert alderspensjon på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet. Ordningen inkluderer også uføre- og etterlattepensjon samt avtalefestet tidligpensjon. Eiendelene i tjenestepensjonsordningen er plassert i en kollektiv portefølje og kan ikke spesifiseres med hensyn på aktivaklasser. KBN hadde en ordning med driftspensjon for lønn over 12G som ble lukket i 2011.

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse for ytelsesordningen inkluderer arbeidsgiveravgift og er vurdert til nåverdien av de fremtidige pensjonsforpliktelser som er opptjent på balansedagen. Pensjonsforpliktelsene beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, framtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, samt forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Periodens pensjonskostnad består av summen av periodens opptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og administrasjonskostnader. Endringer i tidligere perioders pensjonsopptjening (planendring) innregnes i periodens resultat når pensjonsplanen endres. Periodens netto pensjonskostnad resultatføres under lønn og administrasjonskostnader. Endringer i pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidler i ytelsesbaserte ordninger som skyldes endringer og avvik i beregningsforutsetningene (endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger) presenteres i totalresultatet under andre innregnede inntekter og kostnader. For innskuddsordningen er arbeidsgiveravgift presentert som dette i note 4 Lønn og administrasjonskostnader og er således ikke inkludert i pensjonskostnadene nedenfor.

KBN har benyttet obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet som grunnlag for å fastsette diskonteringsrenten for 2024 og 2023. De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger når det gjelder demografiske faktorer.

(Beløp i NOK 1 000 000)

KBN har tidligere mottat vedtak om endring av ligningene for inntektsårene 2015 til 2021. KBN forventer også å motta tilsvarende vedtak for 2022 og 2023. Endringen gjelder skattemessig periodisering av finansielle instrumenter. Skattemyndighetenes vedtak innebærer en endret tidsfastsettelse av skattemessig inntekt og kostnad, men ingen endring i hva som er skattemessig inntekt og kostnad over instrumentenes totale levetid. KBNs regnskap er avlagt i tråd med Skatteetatens syn. KBN er fortsatt uenig med Skatteetaten om enkelte forhold vedrørende skattemessig periodisering i regnskapet, og deler av endringsvedtakene er påklaget.

Skattemessig periodisering/tidfesting av inntekt/kostnad kan avvike vesentlig fra regnskapsmessig periodisering gjennom instrumentenes løpetid. Det vil dog ikke være forskjell i samlet inntekt/kostnad over instrumentenes levetid. Dette kan medføre volatilitet i midlertidige forskjeller og skattebetalinger. Forholdet vil ikke ha vesentlig effekt for bankens skattekostnad over tid, med unntak av ved endringer i skattesats. Utsatte skattefordeler som oppstår fra midlertidige forskjeller, påvirker imidlertid kapitaldekningen negativt gjennom fratrekk i ren kjernekapital.

(Beløp i NOK 1 000 000)

KBN har én leieavtale som omfattes av IFRS 16 Leieavtaler. Avtalen gjelder leie av kontorlokaler i Filipstad brygge 1. Rett til bruk-eiendelen er presentert i balansen på linjen andre eiendeler, mens leieforpliktelsen er presentert på linjen annen gjeld. Se note 16 for ytterligere informasjon.

Regnskapsprinsipper for klassifisering og måling

Klassifisering av finansielle instrumenter foretas på tidspunktet for innregning og bestemmer etterfølgende måling av balanseført verdi. Kategorisering av finansielle instrumenter bestemmes av deres karakter og av forretningsmodellen for forvaltning av de finansielle eiendelene.

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

KBNs forretningsmodell for utlån til kunder og sertifikater og obligasjoner vurderes å være «å holde eiendelene for å motta kontantstrømmer». Når eiendelenes kontantstrømmer kun består av betalinger av hovedstol og rente, og det ikke finnes instrumenter med i stor grad motgående verdiendringer, måles eiendelen til amortisert kost. Nye utlån eller obligasjoner og sertifikater blir gjenstand for en vurdering av om eiendelenes kontantstrømmer kun utgjør avdrag, hovedstol eller rente. Dersom det vurderes at dette ikke er tilfellet skal eiendelen klassifiseres som målt til virkelig verdi. KBNs p.t utlån og Nibor lån måles til amortisert kost. Sertifikater og obligasjoner uten direkte tilknyttet finansielt derivat måles også til amortisert kost. Fordringer på kredittinstitusjoner (kontanter, pengemarkedsinnskudd og stilt kontantsikkerhet) og andre pengemarkedsinnskudd som ikke sikres med et derivat, klassifiseres også som målt til amortisert kost. Andre pengemarkedsinnskudd er innskudd til ikke-finansielle institusjoner. Amortisert kost måles ved bruk av effektiv rente metoden.

Eiendeler klassifisert som målt til amortisert kost kan inngå i virkelig verdisikring. Når virkelig verdisikring kommer til anvendelse, balanseføres verdiendringer som er henførbare til den sikrede risikoen sammen med sikringsobjektet, og regnskapsføres i resultatregnskapet som netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter.

Finansielle eiendeler utpekt til virkelig verdi over resultat (FVO)

Dersom risikoen i utvalgte sertifikater og obligasjoner i likviditetsporteføljen, utlån til kunder med rentebinding og pengemarkedsinnskudd (både til finansielle og til ikke-finansielle institusjoner) er sikret med en derivatkontrakt, er eiendelen ved innregning utpekt til virkelig verdi over resultat for å oppnå samsvarende behandling med tilhørende derivatkontrakter, som måles til virkelig verdi over resultat. Dette medfører reduksjon i måleinkonsistens mellom sertifikater og obligasjoner og utlån til kunder, og finansielle derivater.

Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

Obligasjonsgjeld i form av benchmark-lån og enkelte lån fra institusjonelle investorer i nisjemarkeder utstedt i offentlige kapitalmarkeder, klassifiseres som finansielle forpliktelser målt til amortisert kost og måles til amortisert kost etter effektiv rente metoden. Det samme gjelder obligasjonsgjeld med flytende rente utstedt i amerikanske dollar eller euro, og gjeld til kredittinstitusjoner (mottatt kontantsikkerhet eller lån i pengemarkedet) samt sertifikater og andre kortsiktige låneopptak. En andel av disse finansielle forpliktelsene øremerkes som sikrede objekter og omfattes av reglene for virkelig verdisikring. Den sikrede risikoen er begrenset til renterisiko for forpliktelser i USD, EUR og NOK. Verdiendringer som er henførbare til den sikrede risikoen i obligasjonslånet balanseføres under obligasjonsgjeld, og regnskapsføres i resultatregnskapet under netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter.

Finansielle forpliktelser utpekt til virkelig verdi over resultat (FVO)

Obligasjonsgjeld som ikke måles til amortisert kost utpekes ved innregning til virkelig verdi over resultat. Dette for å oppnå samsvarende behandling med tilhørende derivatkontrakter, som måles til virkelig verdi over resultat. Dette medfører reduksjon i måleinkonsistens mellom obligasjonsgjeld og finansielle derivater. For obligasjonsgjeld som måles til virkelig verdi innregnes den del av endringen i virkelig verdi som skyldes endring i kredittrisiko på forpliktelsen i andre innregnede inntekter og kostnader i totalresultatet. Resten av verdiendringen innregnes i resultatregnskapet. Note 9 gir utfyllende informasjon om finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultat (FVO).

Finansielle derivater

Finansielle derivater klassifiseres som målt til virkelig verdi, med unntak for derivater øremerket som sikringsinstrumenter i virkelig verdisikringer. Alle finansielle derivater måles til virkelig verdi over resultat og klassifiseres som eiendeler når verdien er positiv, og som forpliktelser når verdien er negativ.

Gjeldens akkumulerte hovedstol per 31. desember 2024, herunder sertifikater og andre kortsiktige låneopptak, obligasjonsgjeld og ansvarlig kapital, utgjør 514 mrd. kroner mot bokført verdi på 500 mrd. kroner.

(Beløp i NOK 1 000 000)

(Beløp i NOK 1 000 000)

Regnskapsprinsipper for måling av finansielle instrumenter til virkelig verdi

Finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi er kategorisert i virkelig verdi hierarkiet. Hvert finansielt instrument grupperes etter følgende nivåfordeling.

Nivå 1

For verdipapirer som omsettes i et aktivt marked med observerbar og regelmessig kursnotering benyttes noterte priser på balansedagen i måling av virkelig verdi. Banken benytter markedspriser levert av internasjonale markedsdatabyråer. De innhentede prisene anses å tilhøre nivå 1 dersom de representerer faktiske markedstransaksjoner for instrumentet.

Nivå 2

For finansielle instrumenter hvor det ikke finnes tilgjengelig observerbare priser i et aktivt marked benyttes noterte priser på lignende instrumenter i et aktivt marked, eller verdsettelsesmetoder der vesentlig input er basert på observerbare markedsdata. Input benyttet inkluderer:

• observerbare markedsrenter, basisspreader, valutakurser, aksjeindekser, aksjekurser, råvareindekser og volatiliteter
• noterte priser og kredittspreader på balansedato på tilsvarende instrumenter fra samme utsteder med ulik løpetid hvor det gjøres justeringer for løpetidsforskjeller
• noterte priser og kredittspreader på balansedato på tilsvarende instrumenter fra samme utsteder i en annen valuta, hvor det gjøres justeringer for basisspread til aktuell valuta
• faktiske handler i identiske instrumenter hvor det gjøres justeringer for endringer i markedsparametere mellom handelsdato og balansedato
• mer likvide instrumenter fra samme utsteder med tilsvarende løpetid som tillegges en likviditetspremie som reflekterer den manglende likviditeten i det aktuelle instrumentet
• potensielle nyutstedelser av tilsvarende instrument fra samme utsteder

Nivå 3

Nivå 3 omfatter finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked og hvor virkelig verdi fastsettes ved hjelp av verdsettelsesmetoder der vesentlig input består av ikke observerbare data.

For sertifikater og obligasjoner i nivå 2 og nivå 3 benyttes ofte samme input, men vesentligheten av justeringer av markedsparametere og i hvilken grad justering baseres på observerbare data, bestemmer grupperingen. Annen input som benyttes i verdifastsettelsen inkluderer:

• prisestimater for tilsvarende aktivaklasser fra markedsaktører
• markedsindekser, både obligasjonsindekser og kredittderivatindekser for tilsvarende aktivaklasser
• ikke-bindende prisforespørsler til markedsaktører
• historiske eller teoretiske volatiliteter

Opplysninger om verdsettelsesmetoder

For finansielle instrumenter som blir kategorisert i virkelig verdi hierarkiet over flere perioder, kontrolleres det om det har vært bevegelser mellom nivåene i virkelig verdi hierarkiet, ved hver periodeslutt. De finansielle instrumentenes struktur og egenskaper definerer hvilke verdsettelsesmetoder som benyttes for å fastsette virkelig verdi i nivå 2 og 3. Virkelig verdi av instrumenter uten opsjonselementer fastsettes ved hjelp av en diskonteringsmetode, hvor diskonteringsrenten utledes av relevante observerbare pengemarkedsrenter med tillegg av et kredittpåslag. Dersom slike risikoparametere ikke kan observeres på balansedagen, gjøres det vurderinger og anvendes estimater ved fastsettelse av virkelig verdi. Finansielle instrumenter med opsjonselementer verdsettes ved hjelp av både en diskonteringsmetode og opsjonsprisingsmodeller som bruker både markedsdata og estimater som parametere. De mest signifikante ikke-observerbare parametere benyttet i verdsettelse i nivå 3 hvor ledelsen gjør vurderinger om anvendte estimater, omfatter estimerte kredittrisikopåslag for finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked.

Opplysninger om virkelig verdi

Eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi er i tabellen over fordelt på de tre nivåene i verdsettelseshierarkiet, som er beskrevet i regnskapsprinsippene ovenfor.

Alle endringer i virkelig verdi justerer balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser og resultatføres enten på linjen netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter eller på linjen verdiendring som skyldes endring i egen kredittrisiko i andre innregnede inntekter og kostnader i totalresultatet.

Banken har utarbeidet overordnede og utfyllende retningslinjer for verdsettelse som beskriver prinsipper for verdsettelse av finansielle instrumenter. Hovedprinsippet er at virkelig verdi skal måles til verdien eiendelen kan selges for eller gjeld kjøpes tilbake/overføres til. Det skal i så stor grad som mulig benyttes observerbare data i verdsettelsen og gjøres kvalitetssikring mot alternative kilder. Retningslinjene angir også hyppigheten av verdsettelsen av forskjellige instrumenttyper og prosedyrer for kontroll av virkelig verdi.

Utlån til kunder

Nivå 2

I nivå 2 inngår Fastrenteutlån innvilget før 1. januar 2022. Fastrenteutlån innvilges på individuell basis og omsettes ikke i et aktivt annenhåndsmarked. Observerbare markedspriser for det enkelte lån er dermed ikke tilgjengelig etter kontraktsinngåelse. Verdifastsettelsen av slike lån gjøres ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med diskonteringsrenter utledet av observerbare pengemarkedsrenter og observerbare kredittspreader for norske kommuner på balansedato. For fastrenteutlån med avdragsstruktur tillegges en skjønnsmessig likviditetspremie ved verdsettelsen, men denne utgjør ikke en betydelig del av inputdata i verdsettelsen.

Sertifikater og obligasjoner

Nivå 1

Verdifastsettelse basert på noterte priser i et aktivt marked med flere villige kjøpere og selgere og gir et estimat på virkelig verdi med lavest grad av verdsettelsesusikkerhet (nivå 1). Som input for nivå 1-verdsettelse benyttes priser på sertifikater og obligasjoner stilt av internasjonale datatilbydere, som representerer faktiske markedstransaksjoner. Slike tredjepartspriser benyttes også delvis innenfor nivå 2, men hvor prisen ikke anses å reflektere tilstrekkelig likviditet til å allokere beholdningen til nivå 1.

Nivå 2 og 3

Virkelig verdi av sertifikater og obligasjoner uten tilstrekkelig grad av noterte priser i et aktivt marked på balansedatoen, beregnes ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med diskonteringsrenter utledet av observerbare pengemarkedsrenter (deler av nivå 2 og nivå 3). Diskonteringsrentene justeres for kreditt- og likviditetsrisiko knyttet til de aktuelle verdipapirene basert på observerbare markedsdata i så stor grad som mulig. Justeringen for kreditt- og likviditetsrisiko foretas for grupper av verdipapirer basert på utsteders rating, valuta, løpetid, underliggende eksponering og geografisk beliggenhet. På hver rapporteringsdato allokeres verdipapirene til sitt respektive nivå. I tilfeller med lite aktivitet i markedet for verdipapiret eller tilsvarende verdipapirer, benyttes i noen grad ikke-observerbare estimerte kredittrisikopåslag. Der dette er vesentlig for verdsettelsen allokeres verdipapiret til nivå 3, noe som reflekterer betydelig usikkerhet knyttet til fastsettelsen av virkelig verdi.

Obligasjonsgjeld

Obligasjonsgjelden målt til virkelig verdi deles inn i tre grupper ut fra hvilket innlånsprodukt og derav lånedokumentasjon som benyttes. De tre gruppene er lån i offentlige nisjemarkeder, private placement lån og retail lån. De to første gruppene er offentlige (noterte) syndikerte lån i ulike valutaer hvor utstedelsens størrelse utgjør den primære forskjellen mellom de to gruppene.

Nivå 1

For noterte lån i offentlige nisjemarkeder eksisterer det noterte priser i et aktivt marked og disse anses å tilhøre nivå 1 med begrenset verdsettelsesusikkerhet.

Nivå 2

For andre lån i offentlige nisjemarkeder finnes det til dels noterte priser, men aktiviteten og likviditeten er noe lav slik at det vurderes at disse tilhører nivå 2, og innehar noe verdsettelsesusikkerhet. Det benyttes en diskontert kontantstrømmodell i verdsettelsen, der input er markedsrenter, noterte priser og priser på sammenlignbare instrumenter justert for forskjeller i løpetid, størrelse og valuta. Priser på nye utstedelser benyttes i tillegg som en viktig indikator i verdsettelsen, samt at banken gjør ikke-bindende prisforespørsler mot meglere.

Nivå 3

Den andre gruppen av utstedte obligasjoner er private placement lån hvor obligasjonens betingelser spesialtilpasses en enkelt investor. Den siste gruppen er retail lån, dvs. lån solgt til ikke-profesjonelle aktører. Obligasjonslånene i disse to gruppene er ikke noterte og omsettes normalt ikke i annenhåndsmarkedet. Noterte/observerbare priser er ikke tilgjengelige for obligasjonen, og normalt benyttes ikke-observerbare data i vesentlig grad i verdsettelsen. Disse innlånstypene er allokert til nivå 3 i verdsettelseshierarkiet, og innehar betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen. Valg av metode og relevante inndata for verdsettelsen er betinget av obligasjonslånets struktur og vilkår. Alle obligasjonslånene i disse gruppene verdsettes ved hjelp av en diskonteringsmetode, hvor inndata er markedsrenter og kredittpåslag utledet av prisene som stilles til meglere via bankens informasjonskanaler. Kredittpåslaget anses for disse gruppene som en ikke-observerbar parameter, det vil si et estimat, se nedenfor. For obligasjoner med opsjonselementer benyttes i tillegg opsjonsprisingsmodeller, for å beregne forventede kontantstrømmer. I disse tilfellene brukes markedsrenter, valutakurser, aksjekurser eller aksjeindeksverdier og implisitte eller historiske volatiliteter som parametere.

Finansielle derivater

Derivatkontrakter som inngås i virksomheten er unoterte OTC-kontrakter som benyttes i økonomiske sikringer av rente- og valutarisiko samt annen markedsrisiko i obligasjonsgjeld. Derivater benyttes for alle porteføljer inkludert sikring av rente for fastrente utlån. For basisswapavtaler USD-NOK, USD-EUR og EUR-NOK, FX-swapper, renteswapper, FRA-avtaler og ordinære rente- og valutaswapper uten opsjonselementer, fastsettes virkelig verdi ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer. Diskonteringsrenten utledes av observerbare markedsdata som basisspreader og swaprentekurver. Disse kontraktene allokeres til nivå 2, men med til dels stor grad av aktivitet i markedene for nye kontrakter og relevante markedsparametere. Rente- og valutaswapper eller renteswapper som er økonomisk sikring av obligasjonsgjeld med opsjonselementer, verdsettes ved hjelp av en kombinasjon av diskontering av kontantstrømmer og opsjonsprisingsmodeller. Disse allokeres til nivå 3 grunnet vesentlig bruk av ikke observerbare inndata.

Det gjøres analyser av virkelig verdi og periodens verdiendring ved periodeslutt, samt av bakgrunnen for utviklingen i virkelig verdi.

Avstemming av endringer i nivå 3

Overføringer til og fra nivå 3 skyldes hovedsakelig endring i tilgang på observerbare inndata til verdsettelsesmetoder i perioden. Det er i 2024 overført netto gjeld på 6,7 mrd. kroner fra nivå 1 til nivå 2, og overført netto eiendeler på 0,6 mrd. kroner fra nivå 2 til nivå 1. Overføring mellom nivå 1 og nivå 2 skyldes bedret eller redusert pålitelighet på markedsdata som benyttes i verdsettelsen.

Effekter fra valutaomregning av hovedstol fra ikke-derivative renteinstrumenter i utenlandsk valuta og fra renter og over-/underkurs er i resultatregnskapet presentert netto. Tilsvarende verdiendringer fra valutaderivater anvendt som sikringsinstrument i økonomisk sikring av nevnte valutaeksponering, er presentert netto sammen med omregningsdifferanser fra sikringsobjektet.

Netto urealiserte verdiendringer for utlån, sertifikater og obligasjoner samt ansvarlig lån inngår i resultatregnskapet i netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter, med unntak av urealiserte verdiendringer som skyldes endring i egen kredittverdighet. Urealiserte verdiendringer som skyldes endring i egen kredittverdighet inngår i totalresultatet som andre innregnede inntekter og kostnader.

Beskrivelse av vesentlige ikke-observerbare data benyttet i verdsettingen, innenfor nivå 3

I tilfeller med svært liten eller ingen markedsaktivitet for det relevante instrumentet, baseres verdsettelsen i vesentlig grad på estimater som inndata til modellen. Det vesentligste estimatet omfatter et påslag til den relevante rentekurven. For utstedt obligasjonsgjeld inkluderer påslaget likviditetsrisiko, egen kredittrisiko og markedsrisikoen i det aktuelle valutamarkedet. For sertifikater og obligasjoner som verdsettes ved bruk av modell inkluderer rentepåslaget likviditetsrisiko, kredittrisiko hos utsteder og markedsrisikoen i det aktuelle valutamarkedet. Andre ikke-observerbare inndata omfatter volatiliteter innenfor opsjonsprisingsmodeller, der dette er relevant. Utover dette er parameterne som benyttes i verdsettelsen av instrumenter med opsjonselementer i hovedsak observerbare. Obligasjon med opsjonselement sikres en-til-en med finansielle derivater der opsjonselementet er motgående slik at eksponering fra opsjonselementet elimineres.

Det totale kredittpåslaget og dermed rentekurven er sensitiv for endring i enhver underliggende bestanddel. Ved endring i kredittpåslag, likviditetsrisiko eller markedsrisiko i det aktuelle valutamarkedet, vil dette således påvirke virkelig verdi for instrumentet. Se sensitivitetsanalysen i følgende tabell for virkningen av 10 bp økning av diskonteringsrenten.

Sensitivitetsanalyse nivå 3

For utstedt obligasjonsgjeld samt ansvarlig lån vil endringer som tilskrives økt kredittpåslag medføre at den urealiserte gevinsten innregnes i andre innregnede inntekter og kostnader i totalresultatet. Endringer som tilskrives økt pengemarkedsrente vil medføre at den urealiserte gevinsten innregnes i resultatregnskapet.

Nivå 3 – urealisert gevinst/(tap) i perioden

Beløpene i kolonnene urealisert verdiendring i tabellen inngår i linjen netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter i resultatregnskapet, og i andre innregnede inntekter og kostnader i totalresultatet.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Opplysninger om nivået innenfor virkelig verdi hierarkiet, for finansielle instrumenter målt til amortisert kost hvor det opplyses om virkelig verdi.

Opplysninger om virkelig verdi på eiendeler og forpliktelser målt til amortisert kost

Utlån til kunder

Utlån til kunder i nivå 2 inkluderer P.t. lån, Nibor-lån og fastrenteutlån. Disse utlånene omsettes ikke i et aktivt marked. Verdsettelsen foretas ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med diskonteringsrenter utledet av observerbare pengemarkedsrenter og observerbare kredittspreader for norske kommuner. For fastrenteutlån med avdragsstruktur benyttes tilsvarende prinsipper som for fastrenteutlån til virkelig verdi, se note 9 for opplysninger om virkelig verdi måling.

Sertifikater og obligasjoner

Sertifikater og obligasjoner uten direkte tilknyttet finansielt derivat måles til amortisert kost. Verdsettelsen til virkelig verdi og grupperingen i nivå 1, 2 og 3 følger tilsvarende prinsipper som for sertifikater og obligasjoner som måles til virkelig verdi, se note 9 for opplysninger om virkelig verdi måling.

Obligasjonsgjeld

Obligasjonsgjeld i form av benchmark-lån og enkelte lån fra institusjonelle investorer i nisjemarkeder utstedt i offentlige kapitalmarkeder klassifiseres som finansielle forpliktelser målt til amortisert kost. Det samme gjelder obligasjonsgjeld med flytende rente utstedt i amerikanske dollar eller euro. Verdsettelsen til virkelig verdi og grupperingen i nivå 1, 2 og 3 følger tilsvarende prinsipper som for obligasjonsgjeld som måles til virkelig verdi, se note 9 for opplysninger om virkelig verdi måling.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Regnskapsprinsipper for sikringsbokføring

KBN anvender virkelig verdisikring for enkelte økonomiske sikringer av renterisiko ihht. IFRS 9 på obligasjonsgjeld, sertifikater og obligasjoner og utlån til kunder. Virkelig verdisikring benyttes når den økonomiske sikringen tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring. Ved inngåelse av sikringsforhold som sikringsbokføres, skjer det en øremerking og dokumentasjon av sikringsforhold og selskapets mål og strategi for risikohåndtering ved sikringen. Dokumentasjonen inkluderer identifisering av sikringsforholdet, arten av risiko som sikres (renterisiko) samt prospektiv test. Sikringene vurderes løpende og ineffektivitet resultatføres. Sikringsinstrumenter måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Verdiendringer på sikringsobjektet som skyldes den sikrede risikoen justerer balanseført verdi av sikringsobjektet og innregnes i resultatet under netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter.

Sikringsineffektivitet oppstår som følge av endringer i underliggende rente i flytende renteben av sikringsinstrument (swap), bruk av ulike rentekurver for diskontering av sikringsinstrument og hvor sikringsforholdet ikke er 1:1.

Netto resultatførte verdiendringer i virkelig verdisikringer tilskrives endringer i den sikrede risikoen (sikringsineffektivitet).

Forfallsprofil på finansielle instrumenter i virkelig verdisikring

Regnskapsprinsipper for forventet kredittap

For alle utlån til kunder og sertifikater og obligasjoner som måles til amortisert kost gjøres det på rapporteringstidspunktet en allokering av eiendelen til trinn 1, 2 eller 3.

Eiendelen allokeres til trinn 1 ved førstegangsinnregning i form av utstedelse av lån eller kjøp. På etterfølgende rapporteringstidspunkter innebærer trinn 1 ingen betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, trinn 2 innebærer en betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, mens trinn 3 innebærer at eiendelen anses kredittforringet. For eiendeler i trinn 1 beregnes et 12-måneders forventet kredittap som innregnes i resultatregnskapet og balansen. For eiendeler i trinn 2 og 3 beregnes et forventet kredittap for hele eiendelens levetid, som innregnes i resultatregnskapet og balansen. Eiendelen allokeres tilbake til lavere trinn dersom kredittrisikoen igjen reduseres. Faktiske kredittap har aldri funnet sted.

For eiendeler i trinn 1 og 2 innregnes renteinntekt for eiendelen basert på hele hovedstolen, mens for eiendeler i trinn 3 innregnes renteinntekt basert på eiendelens amortiserte kost, dvs. etter fratrekk av avsetning for tap. Forventet tap beregnes per instrument/lån basert på eksponering ved mislighold, sannsynlighet for mislighold og tap ved mislighold, alle estimert på rapporteringstidspunktet.

KBN benytter tre scenarier i sin modell for beregning av forventet kredittap. Videre justeres de normaliserte tapssannsynlighetene for markedskonjunkturer i tråd med aktuelle markedsforhold på rapporteringstidspunktene. Periodens endring i samlet beløp for forventet kredittap innregnes i resultatregnskapet på økt/(redusert) avsetning for forventet kredittap. Innenfor trinn 1 benyttes sannsynligheten for mislighold innenfor de neste 12 måneder og tap gjennom levetiden basert på mislighold innenfor de neste 12 måneder, mens innenfor trinn 2 og 3 benyttes sannsynligheten for mislighold i eiendelens fulle levetid og tap knyttet til dette.

Endringer i utsteders rating eller store utslag i KBNs interne kredittvurderingsmodell benyttes som en indikator på om det har funnet sted en betydelig økning i kredittrisiko siden førstegangs innregning, slik at eiendelen skal allokeres til trinn 2. For utlånskunder skal det vurderes om slik forverring har funnet sted dersom det vedtas betalingsinnstilling i henhold til kommuneloven. For utlån til kunder vil en vurdering som kredittforringet eller allokering til trinn 3, utløses av hendelser som resulterer i faktiske kredittap eller betalingsforsinkelser på minst 90 dager over en viss størrelse. For obligasjoner og sertifikater vil allokeringer til trinn 3 utløses av hendelser som betalingsforsinkelser, konkursbegjæring eller restrukturering på grunn av finansielle problemer.

Følgende tabell viser forventet kredittap som del av balanseført verdi av utlån til kunder og sertifikater og obligasjoner ved utløpet av perioden. Alle eksponeringer er vurdert til å ligge i trinn 1, både per 31.desember 2024 og 31. desember 2023.

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av periodens endring i forventet kredittap som inngår i resultatregnskapet.

(Beløp i NOK 1 000 000)

Andre eiendeler

Immaterielle eiendeler består av investeringer i fag- og kjernesystemer, internettsider, kundeportal og datavarehus. Alle avskrives lineært over forventet levetid.

Annen gjeld

*Det er ikke foretatt noen tilbakekjøp i 2024. **Amortisering er vist på egen linje i ovenstående tabell, men inngår i tilbakebetalinger i nedenstående tabell.

Verdiendringer som skyldes endring i egen kredittrisiko er innregnet i andre innregnede inntekter og kostnader i totalresultatet, mens verdiendringer som skyldes endringer som følge av endringer i korte renter er innregnet i resultatregnskapet på netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter.

Avstemming av endringer i forpliktelser som er en del av finansieringsaktiviteter

KBN benytter finansielle derivater som økonomisk sikring av rente- og valutarisiko som oppstår i bankens virksomhet, og økonomisk sikring av eksponering fra opsjonselementer knyttet til innlåning. En undermengde valutarelaterte derivater har i tillegg til sin ordinære funksjon som sikringsinstrument, et innebygget finansieringselement med løpende forhåndsdefinerte innbetalinger i løpetiden og tilbakebetaling på forfall. Banken har posisjoner i derivatkontrakter med motparter med A+ som gjennomsnittlig kredittrating, og all derivateksponering er underlagt risikorammer vedtatt av styret. Bankens eiendeler og gjeld denominert i utenlandsk valuta sikres økonomisk med rente- og valutaderivater til referanserenter i NOK, USD og EUR. Netto eiendeler eller gjeld i referanserenter i USD eller EUR konverteres til referanserenter i NOK ved bruk av en kombinasjon av basisswapper og valutaterminer. Derivater som er både rente- og valutarelaterte presenteres som valutarelaterte i tabellen under.

Renterisiko som oppstår som følge av rentebinding på utlån til kunder sikres med renteswapper.

Se note 20 og note 24 for informasjon om ISDA-avtaler, sikkerhetsstillelse og clearing, som reduserer motpartsrisikoen. Motpartseksponeringen måles og overvåkes løpende.

Alle finansielle derivater måles til virkelig verdi over resultatet. De fleste posisjoner kategoriseres som pliktig målt til virkelig verdi innenfor IFRS 9. De resterende er utpekt som del av sikringsforhold og behandles som virkelig verdi sikring. Standard ISDA-avtaler oppfyller ikke betingelsene for netto presentasjon i balansen selv om de gir rett til motregning ved mislighold. Alle finansielle derivater presenteres dermed brutto i balansen slik at kontrakter med positiv verdi presenteres som eiendeler, mens kontrakter med negativ verdi presenteres som gjeld.

KBN har finansielle instrumenter som har blitt påvirket av referanserentereformen. I tråd med fallback-bestemmelsene i ISDA fikk alle derivatene med USD Libor 3M som referanserente, endret referanserente til SOFR pålagt en fallbackspread på 26,16 bp fra og med 1.juli 2023. Overgangen hadde ingen vesentlige resultateffekter i 2023.

Motregning og sikkerhetsstillelse

KBN har inngått ISDA avtaler med alle motpartene for finansielle derivater. Dette innebærer at all motgående eksponering mot motparten knyttet til finansielle derivater nettes ved mislighold. I tillegg inneholder ISDA avtalen bestemmelser om utveksling av sikkerhetsstillelse (CSA) som sikkerhet for eksponering i derivatporteføljen. Finansielle derivater inngått under ISDA/CSA rammeverk presenteres brutto i balansen.

KBN benytter gjenkjøpsavtaler, omvendte gjenkjøpsavtaler og kombinerte gjenkjøps- og omvendt gjenkjøpsavtaler (collateral swap) for likviditetsstyring. Kombinert gjenkjøps- og omvendt gjenkjøpsavtale har som formål å bytte underliggende sikkerhet. Ved inngåelse av denne type transaksjoner vurderer KBN om vilkårene i GMRA-avtalen utløser plikt til motregning i balansen.

KBN stiller verdipapirer som sikkerhet i derivattransaksjoner og gjenkjøpsavtaler. Slike eiendeler oppfyller ikke kravene til fraregning og er presentert i balansen under sertifikater og obligasjoner. Se note 15 for mer informasjon om verdipapirene som ikke fraregnes.

Kontanter mottatt eller stilt som sikkerhet presenteres i balansen som henholdsvis fordring på kredittinstitusjoner eller gjeld til kredittinstitusjoner. Mottatt kontantsikkerhet inngår i selskapets løpende likviditetsstyring, og plasseres enten i sertifikater og obligasjoner eller korte pengemarkedsplasseringer.

Styret foreslår at det for 2024 utbetales 700 mill. kroner i utbytte til eier, 162 mill. kroner utbetales i rente til fondsobligasjonseiere og 612 mill. kroner overføres til annen egenkapital.

KBN utstedte fondsobligasjonene i hhv. juni 2023, juni 2020 og juni 2017. Obligasjonene inngår i KBNs kjernekapital, se note 29. Obligasjonene er evigvarende med innløsningsrett av utsteder. Basert på at banken har en ensidig rett til å ikke betale renter eller hovedstol til investorene, kvalifiserer de ikke som gjeld etter IAS 32 og er derfor klassifisert som egenkapital i balansen. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling, se oppstillingen endringer i egenkapital. Det er betalt 122 mill. kroner (etter skatt) i renter i 2024 (76 mill. kroner i 2023). Det er påløpt 39 mill. kroner (etter skatt) i rentekostnader ved årsskiftet 2024 (39 mill. kroner 2023).

Risikostyring

KBNs eierskap, kundegruppe og sektorpolitiske rolle innebærer at banken opprettholder en lav til svært lav risikoappetitt. Styret har fastsatt KBNs overordnede risikoappetitt, som er delt inn i følgende kategorier: markeds-, likviditets-, kreditt-, kapital- og operasjonell risiko med tilhørende risikoappetitt. Det er også fastsatt risikoappetitt for viktige underkategorier av operasjonell risiko som etterlevelsesrisiko, cyberrisiko og risiko for å bli benyttet til hvitvasking og bidra til terrorfinansiering. Risikoappetitten operasjonaliseres gjennom fastsettelse av rammer for typer og omfang av risiko banken kan eksponeres for.

Risikostyring og internkontroll er integrert i bankens strategi- og forretningsprosesser, og er tilpasset arten, omfanget og kompleksiteten i risikoeksponeringen. Administrerende direktør har ansvaret for gjennomføring av risikostyring og internkontroll, og følger opp og vurderer endringer i bankens risikoeksponering.

Robust internkontroll utføres som en integrert del av bankens arbeidsprosesser. Risikostyringen er etablert i en struktur basert på tre forsvarslinjer som skal sikre systematisk identifisering, vurdering, overvåking og rapportering av risiko i alle deler av virksomheten. Førstelinjeforsvaret gjennomfører operative oppgaver og har ansvar for å styre og kontrollere at aktivitetene gjennomføres innenfor fastsatte rammer og i samsvar med eksternt og internt regelverk. Andrelinjeforsvaret foretar uavhengig risiko- og etterlevelseskontroller, kontrollerer og validerer modeller og avgir uavhengig risiko- og etterlevelsesrapporter. Andre forsvarslinje består av risikostyrings- og compliance-funksjonene. Internrevisor (KPMG) utgjør KBNs tredje forsvarslinje og er styrets uavhengige kontrollorgan.

Risikoformer

Risikostyringen og risikoeksponeringen i KBN er underlagt et strengt internt regelverk for å sikre bankens kredittrating og tilgang til de mest attraktive pengemarkedene. KBNs appetitt for kreditt- og likviditetsrisiko er hhv. lav og svært lav. Rente- og valutarisiko sikres per transaksjon for alle valutaer unntatt NOK, USD og EUR. Renterisiko i disse valutaene sikres med renteswapper, slik at banken kun har eksponering mot endringer i tre måneders- eller kortere pengemarkedsrenter.

Med utgangspunkt i bankens risikoeksponering blir følgende områder utpekt som vesentlige:
Kapitalisering
Kreditt og motpartsrisiko

• Tap på utlån
• Mislighold derivatmotparter
• Mislighold likviditetsforvaltningen

Markedsrisiko

• Basisrisiko
• Renterisiko
• Kredittspreadrisiko
• Valutarisiko

Likviditetsrisiko

ESG-risiko (inkl. klimarisiko) er ikke et eget risikoområde, men blir håndtert innenfor de enkelte områdene.

Kapitalisering

KBN er underlagt finansforetaksloven med tilhørende forskrifter for kapitalkrav. I tillegg har KBN en strategi og prosess for vurdering av kapitalbehov i forhold til bankens risikoprofil. Bankens styre vurderer minst årlig kapitalbehovet ut fra faktisk og forventet fremtidig risikoeksponering.

Beregning av kapitalbehovet gjennomføres ved å estimere hvor mye kapital banken bør ha for å sikre seg mot den totale risikoeksponeringen. Dette gjøres ved å estimere kapitalbehovet per risikoområde. Følgende risikokategorier er gjenstand for særskilt oppfølging: kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko.

Risiko for endring i rammevilkår følges nøye av bankens styre.

KBNs rene kjernekapitaldekning var 18,1 prosent per 31. desember 2024, og KBN tilfredsstiller de regulatoriske minstekrav og bufferkrav til ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning. KBN tilfredsstiller i tillegg krav til uvektet kjernekapitalandel.

Kredittrisiko

Bankens aktivaside består av utlån til kommunal sektor og en likviditetsportefølje med obligasjoner hovedsakelig utstedt eller garantert av stater, lokalmyndigheter, multilaterale finansinstitusjoner, obligasjoner med porteføljepant samt finansinstitusjoner og foretak med god kredittrating.

Kredittrisiko for utlånskundene begrenser seg til betalingsutsettelse da betalingsforpliktelsen ikke kan falle bort. Det er fastlagt i kommuneloven at kommuner og fylkeskommuner ikke kan slås konkurs. I kommuneloven er det også gitt bestemmelser om de prosedyrer som skal følges dersom betalingsutsettelse må iverksettes. KBN foretar likevel kredittvurdering av alle utlånskunder, basert på en modell for økonomiske analyser av og klimarisiko for kommunene og fylkeskommunene. Kommunenes finansielle situasjon blir beskrevet med både kvalitative og kvantitative indikatorer for økonomisk utvikling og utsikter hos kunden.

KBN innvilger også lån til selskaper som utfører oppgaver for kommuner og fylkeskommuner. Forutsetningen for slike lån er at kommunene, eventuelt fylkeskommunene, stiller garantier som er politisk vedtatt og godkjent av staten ved statsforvalteren eller Kommunal- og distriktsdepartementet.

Finansielle motparter i likviditetsporteføljen er gjenstand for regelmessig kredittvurdering og blir tildelt en kredittramme. Størrelse på kredittrammer fastsettes gjennom en intern vurdering av motpartens rating, størrelsen på bankens risikokapital, type finansielt instrument og løpetid.

For plasseringer i sertifikater og obligasjoner og finansielle derivater stiller KBN krav om minimum rating på A2/A fra ratingbyråene Moody’s og Standard and Poor’s.

KBN styrer rente- og valutarisiko ved bruk av derivater. Motpartene i derivattransaksjonene er finansinstitusjoner eller en sentral motpart. Utover strenge krav til rating, styres risiko i derivathandel gjennom bruk av ISDA-avtaler (netting), og det er opprettet avtaler som inkluderer sikkerhetsstillelse med alle nye derivatmotparter.

KBN benytter clearingtjenester hos en sentral motpart (London Clearing House – LCH) for renterelaterte sikringsinstrumenter. Som en sentral motpart er LCH underlagt krav til soliditet og risikostyring, og vurderes til å ha lavere motpartsrisiko enn ordinære finansinstitusjoner.

KBN har ikke direkte medlemskap hos LCH og benytter clearingbrokere som opptrer på vegne av KBN mot LCH. KBN har valgt å segregere sine derivatposisjoner og midler (sikkerhetsstillelse) i forhold til eventuelle mislighold hos clearingbroker og bankens eksponering er dermed direkte mot LCH. KBN oppnår høy grad av beskyttelse gjennom en slik løsning.

Kredittrisiko i likviditetsporteføljen er begrenset. Gjennomsnittlig vektet rating på porteføljen var AA+ (lavest av S&P og Moody ’s) per 31. desember 2024 og omtrent 41 pst. av likviditetsporteføljen var plassert i papirer som har risikovekt 0 pst. Gjennomsnittlig løpetid var 1,6 år ved årsskiftet. Den lave løpetiden begrenser risikoen i likviditetsporteføljen og banken har egne løpetidsrammer på alle motparter.

Markedsrisiko

Markedsrisiko består hovedsakelig av basis -, rente -, kredittspread- og valutarisiko. Bankens risikoappetitt og risikorammer tillater i begrenset grad eksponering mot rente-, basis og kredittspreadendringer, mens for valutarisiko tillates kun en minimal ramme av operasjonelle hensyn. Styring av rente- og valutarisiko gjennomføres ved å sikre at bankens forpliktelser og rettigheter til enhver tid balanserer. Økonomisk sikring gjennom finansielle derivater brukes aktivt i styring av markedsrisiko.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko styres gjennom tilpasning av løpetider og rentebindinger på aktiva– og passivasiden. KBN holder en likviditetsportefølje med formål å kunne møte sine forpliktelser i minimum 10 måneder uten tilgang på ny innlåning. Likviditetsrisiko i KBN er i hovedsak en funksjon av behovet for utveksling av sikkerhetsstillelse med bankens derivatmotparter. Størrelsen og likviditetsegenskapene på likviditetsporteføljen er til enhver tid tilpasset KBNs likviditetsrisiko gjennom bankens likviditetsrammeverk. Likviditetsporteføljen er plassert i likvide verdipapirer av meget høy kredittkvalitet og med lav ESG-risiko.

Banken har kreditteksponering mot kommunal sektor i Norge samt stater, regionale myndigheter, multilaterale utviklingsbanker, finansinstitusjoner og utstedere av obligasjoner med fortrinnsrett innen OECD. For norsk kommunal sektor er maksimal løpetid fastsatt i kommuneloven og kredittrammen reguleres av EU regulering om store engasjementer. Finansielle eksponeringer skal være minst i ratingklasse A -.

KBN har ikke hatt faktiske tap på utlån i 2024. Det foreligger ingen mislighold eller betalingsproblemer hos kunder som gir grunn til å forvente faktiske utlånstap i 2025. KBN utsteder ikke finansielle garantier.

Tabellen nedenfor inkluderer eksponeringer som er balanseført på linjene fordringer på kredittinstitusjoner, utlån til kunder og sertifikater og obligasjoner. Eksponeringer på linjen lokale og regionale myndigheter inkluderer utlån til selskaper garantert av kommuner og fylkeskommuner.

Tall i tabellen representerer faktisk kreditteksponering.

Kredittrisiko fordelt på land

Tall i tabellen representerer faktisk kreditteksponering.

Kredittrisiko fordelt på land

Rentesensitivitet

Rentesensitivitetsinformasjonen illustrerer hvordan verdien av bankens eiendeler og gjeld, resultatet og egenkapitalen ville blitt påvirket ved en endring i rentenivå. KBN beregner rentesensitivitet for nåverdirisiko (EVE) og inntektsrisiko (NII) på en 12 måneders horisont for endringer i rente, basis-spread og kredittspread. Nåverdirisiko gir et anslag på endring i markedsverdi på alle bankens balanseposter uavhengig av målemetode i regnskapet, mens inntektsrisiko gir et anslag på endringer i netto renteinntekter i periodens resultat. Tabellene under viser beløp før skatt, for effekter på egenkapital må skatt på 25 pst. trekkes fra.

Den økonomiske verdien av egenkapitalen er en kontantstrømberegning som trekker nåverdien av alle kjente og forventede kontantstrømmer på gjeld fra nåverdien av alle kjente og forventede kontantstrømmer på eiendeler. Nåverdisensitivitet indikerer hvordan et basispunkt endring i rentekurve vil påvirke den totale kapitalen. Netto renteinntekt er en kontantstrømberegning som trekker rentekostnader av alle kjente og forventede kontantstrømmer på gjeld fra renteinntektene av alle kjente og forventede kontantstrømmer på eiendeler. Renteinntektssensitivitet indikerer hvordan et basispunkt endring i rentekurve vil påvirke netto renteinntekter i resultatet. Nåverdisensitivitet og inntektssensitivitet er internasjonalt anerkjente standarder for estimering av renterisiko. Banken bruker begge modeller til å styre sine eiendeler og forpliktelser. Rentesensitivitetene er beregnet før skatt etter postenes avtalte rentebinding fordelt per valutaslag ved et 1%-poeng parallellskift i markedsrentene.

Tabell 1: Nåverdirisiko—Rentesensitivitet på markedsverdien av balanseposter (EVE)

Tabellen nedenfor viser sensitiviteten i markedsverdi for alle balanseposter, basert på et parallellskift i rentekurven (markedsrente/swaprente) på 100 bp (opp).

Tabell 2: Nåverdirisiko—Rentesensitivitet for urealiserte verdiendringer i resultatregnskapet og totalresultatet

Tabellen nedenfor viser resultateffekt i form av urealiserte verdiendringer ved et parallellskift opp på 100 bp, som i tabell 1. Ikke alle balanseposter som inngår i tabell 1 har en regnskapsmessig målemetode som medfører resultateffekt. Dette gjelder kun eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi og eiendeler og gjeld som er sikringsbokført. Resultateffekten av balanseposter målt til virkelig verdi er 152 mill. kroner, mens resultateffekten på sikringsbokførte balanseposter er på -259 mill. kroner. Nettoeffekten av disse utgjør -107 mill. kroner.

Tabell 3: Nåverdirisiko—Sensitivitet for endring i basis-spread

Tabellen nedenfor viser sensitivitet i markedsverdi for derivater ved et parallellskift av basiskurven med ett basispunkt (opp). Postene som inngår i tabellen har resultateffekt.