Årsrapport 2024

Kommunalbanken AS (heretter KBN) er 100 pst. eid av den norske stat ved Kommunal- og distriktsdepartementet, og har forretningsadresse i Oslo, Norge. KBNs rolle er å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering av kommunesektoren. KBN har også gjennom 2024 hatt en viktig rolle som den største långiveren til kommunal sektor i Norge, med en vekst i samlet finansiering av kunder på 21 mrd. kroner³ for året. Av dette utgjorde utlån 16 mrd. kroner, mens kommuneobligasjoner i likviditetsporteføljen utgjorde 5 mrd. kroner. Ved utgangen av året var KBNs markedsandel basert på samlede finansiering av kunder eks. Husbanken på 50,2 pst.⁴, mot 51,1 pst. ved utgangen av 2023. Lånene har blant annet gått til å finansiere investeringer i skole, helse og omsorg, og vann og avløp.

KBN skal bidra i tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping i kommunesektoren. KBN tilbyr grønne utlånsprodukter for finansiering av prosjekter med en klimaambisjon. Veksten i grønne utlån var på 13 mrd. kroner i 2024, mot 11 mrd. kroner i 2023. Grønne utlån utgjør 18,5 pst. av total utlånsportefølje ved utgangen av 2024. God vekst i finansiering av prosjekter med en klimaambisjon, effektiv drift og høy kundetilfredshet understøtter at KBN utfører sitt samfunnsoppdrag på en god måte.

Bankens kjerneresultat⁵ endte på 1 276 mill. kroner i 2024, mot 1 211 mill. kroner i 2023. Netto renteinntekter endte på 2 253 mill. kroner, mot 2 105 mill. kroner i 2023. Hovedårsaken til økningen er at pengemarkedsrentene har ligget høyere i 2024 enn i 2023. Resultatet for regnskapsåret endte på 1 474 mill. kroner i 2024, mot 1 432 mill. kroner i 2023.

Egenkapitalavkastningen for 2024 var 7,4 pst., mot 7,9 pst. i 2023. Basert på kjerneresultatet var egenkapitalavkastningen 7,2 pst., mot 7,3 pst. i 2023. Styret har fastsatt strategisk mål for egenkapitalavkastningen på minst 7 pst. KBNs egenkapitalavkastning forventes i stor grad å samvariere med rentenivået i markedet.

Eierskapsmeldingen «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap — Statens direkte eierskap i selskaper» (Meld. St 6. 2022-2023), legger særlig vekt på bærekraftig verdiskaping, og at staten skal være en aktiv og ansvarlig eier med et langsiktig perspektiv.

I eierskapsmeldingen framgår det at «Staten er eier i Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren», og videre at «Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer». Det fremkommer også at statens begrunnelse for å eie Kommunalbanken er tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping i hele Norge. Styrets avkastningsmål og eiers utbytteforventninger, samt kapasitet til å kunne tilby lån, er førende for bankens finansielle planer.

Styret foretar årlig en oppdatering av KBNs strategi. For å oppnå bankens formål har styret fastsatt følgende strategiske pilarer for strategiperioden for 2025-2027:

• KUNDENS FØRSTEVALG: Vårt hovedmål er at våre kunder skal ønske å benytte KBN til langsiktig finansiering av investeringer i velferd.
• STERK MARKEDSAKTØR: KBN skal gjennom en sterk posisjon i kapitalmarkedet nasjonalt og internasjonalt sikre norske kommuner attraktiv finansiering.
• LEDENDE PÅ GRØNN FINANS: KBN skal være blant de ledende finansinstitusjonene på grønne finansieringsløsninger og innsikt som bidrar til bærekraftig omstilling og verdiskaping.
• KOMPETANSE- OG TEKNOLOGIDREVET: Måten vi jobber på skal fremme læring, kunnskapsdeling og effektiv utnyttelse av teknologi.

Styret vedtar, på bakgrunn av strategien, prioriterte strategiske mål for strategiperioden, og ambisjoner og nøkkelresultater for strategisk utviklingsarbeid som skal prioriteres. KBN benytter OKR (Objectives and Key Results) som målstyringsverktøy i organisasjonen.

Arbeidet med etablering av nye utlånsprosesser og utlånssystemer har vært blant hovedaktivitetene også i 2024. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2025. Gjennomføring av prosjektet er viktig for å oppnå en fornyelse og effektivisering av utlånsprosessen. Det har også i 2024 vært jobbet mye med videreutvikling av kvaliteten i datavarehus og bruk av datavarehus som kilde for rapporter og analyser i KBN. Det er gjennomført aktiviteter knyttet til implementering av ny EU-regulering om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA), finansieringsprosjekter innen EU-taksonomien, modellutvikling for beregning av finansierte utslipp og videreutvikling av bærekraftsrapportering i henhold til krav etter CSRD.

KBN har i 2024 flyttet til nye lokaler, og har benyttet anledningen til å jobbe med organisasjonsinitiativ som skal sikre at KBN oppnår en ny giv på nytt sted. Free seating og tilpassede arbeidsfasiliteter (aktivitetsbasert kontor) styrker potensialet for effektivt samarbeid på tvers i organisasjonen.

Styret bekrefter i henhold til regnskapslovens §4-5 at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avgitt på grunnlag av denne forutsetningen. Det er styrets oppfatning at årsregnskapet med noter per 31. desember 2024 gir en dekkende beskrivelse av bankens finansielle stilling ved årsskiftet. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS).

Resultat for regnskapsåret endte på 1 474 mill. kroner, mot 1 432 mill. kroner i 2023.

Tabell: Resultat for regnskapsåret

Netto renteinntekter utgjorde 2 253 mill. kroner i 2024, mot 2 105 mill. kroner i 2023. Netto renteinntekter fra bankens utlånsvirksomhet er positivt påvirket av høyere pengemarkedsrenter enn i 2023 og av utlånsvekst. Utlånsmarginene har vært relativt stabile gjennom 2024. Netto renteinntekter fra likviditetsforvaltningen gir et moderat bidrag til inntjeningen i 2024, i tråd med forventning. Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester utgjør 125 mill. kroner i 2024, mot 126 mill. kroner i 2023. Bidrag til krisetiltaksfondet er den største kostnadsposten og utgjorde 79 mill. kroner i 2024, mot 82 mill. kroner i 2023.

Tabell: Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter

Netto gevinst på finansielle instrumenter utgjorde 157 mill. kroner i 2024, mot 212 mill. kroner i 2023. Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter består av summen av realiserte og urealiserte gevinster og tap. Realiserte gevinster fra markedstransaksjoner utgjorde 110 mill. kroner i 2024, mot en gevinst på 92 mill. kroner i 2023. Urealisert gevinst beløp seg til 47 mill. kroner i 2024, mot 120 mill. kroner i 2023.

Netto urealisert gevinst på fastrenteutlån målt til virkelig verdi og tilhørende sikringskontrakter utgjorde 259 mill. kroner, mot 101 mill. kroner i 2023. Kredittspreadene for norske kommuner er redusert med om lag 5 basispunkter gjennom 2024. Ved utgangen av 2024 er 45 pst. av bankens fastrenteutlån bokført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, mot 63 pst. ved utgangen av 2023. KBN innførte sikringsbokføring for alle nye fastrenteutlån fra 1. januar 2022. Sikringsbokføring for fastrenteutlån vil over tid redusere porteføljen av fastrenteutlån bokført til virkelig verdi og derigjennom redusere urealiserte verdiendringer i resultatet.

Netto urealisert tap på bankens innlån, ikke hensyntatt endring i egen kredittrisiko, utgjorde 190 mill. kroner i 2024, mot en netto urealisert gevinst på 193 mill. kroner i 2023. I 2023 ble det bokført en realisert gevinst fra tilbakekjøp av ansvarlig lån på 101 mill. kroner. Netto gevinst på bankens likviditetsplasseringer utgjorde 89 mill. kroner, mot et netto tap på 82 mill. kroner i 2023. Herav utgjorde netto urealiserte tap 21 mill. kroner i 2024, mot 72 mill. kroner i 2023.

Tabell: Totalresultat

Totalresultatet endte på 1 254 mill. kroner i 2024, mot 1 789 mill. kroner for 2023. Urealisert tap på gjeld som skyldes endring i egen kredittrisiko på 228 mill. kroner etter skatt, tilskrives endring i kredittspreader på utstedt obligasjonsgjeld. Tilsvarende ble det i 2023 bokført en urealisert gevinst på 363 mill. kroner etter skatt.

Bankens finansielle instrumenter holdes normalt til forfall og verdiendringenes effekt på resultatet reverseres ved en reversering i markedsbevegelsene eller etter hvert som instrumentene nærmer seg forfall.

Tabell: Driftskostnader

Driftskostnader utgjorde 383 mill. kroner i 2024, mot 325 mill. kroner i 2023. Som følge av oppnådde resultater ble det opptjent 0,8 månedslønn i variabel lønn i 2024, mens det ble opptjent 1,1 månedslønn i variabel lønn i 2023. Administrasjonskostnader og andre driftskostnader er økt med 33 mill. kroner fra 2023. Økningen tilskrives prisvekst og kronesvekkelse, økt aktivitet innen utvikling og forbedring av drift, og innleie av ressurser i påvente av ansettelser. Digitalisering, videreutvikling av digital robusthet og økte regulatoriske krav er medvirkende faktorer til kostnadsveksten.

Forvaltningskapitalen var 568 mrd. kroner per 31. desember 2024, sammenliknet med 522 mrd. kroner ved foregående årsskifte. Økningen skyldes hovedsakelig svekkelse av den norske kronen samt utlånsvekst.

Tabell: Nøkkeltall soliditet

KBN mottok Finanstilsynets vedtak om pilar 2-krav (SREP) den 11.november 2024. Finanstilsynet vedtok at Kommunalbanken skal ha et pilar 2-kapitalkrav som utgjør 1,7 pst. av beregningsgrunnlaget etter pilar 1. Pilar 2-kravet er dermed nedjustert med 0,3 prosentpoeng. Pilar 2-kravet skal dekke risikoer foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis, er dekket av de generelle kapitalkravene i pilar 1. Kravet skal oppfylles med minimum 56,25 pst. ren kjernekapital og minst 75 pst. kjernekapital. Kravet trådte i kraft fra 31.desember 2024.

Uvektet kjernekapitalandel er 3,9 pst. ved årsskiftet, mot myndighetsfastsatt krav på 3,0 pst.

Soliditeten i KBN var også ved utgangen av 2024 over de myndighetsfastsatte kravene.

Soliditeten er sensitiv for store svingninger i valutakurser, spesielt amerikanske dollar mot norske kroner, fordi dette påvirker balansens størrelse gjennom omregning til norske kroner. I tillegg vil endring i verdien av utestående valutasikringsinstrumenter medføre bevegelser i kontantsikkerhet som påvirker nøkkeltallene for soliditet. KBN har interne buffere som skal sikre at soliditeten ikke faller under regulatoriske krav som følge av valutasvingninger.

Markedet for kommunale lån har i 2024, som tidligere år, vært dominert av KBN, KLP og utstedelser direkte i kapitalmarkedet. KBN er den største samlede tilbyder av lån, og den største tilbyderen av lange avdragsbaserte lån. Tidvis har det også i 2024 vært sterk konkurranse mellom de ulike aktørene. Tilstrekkelig og godt forvaltet utlånskapasitet gjennom 2024 sikret bankens kunder tilgang til finansiering.

KBN hadde i 2024 en samlet utlånsvekst på 16 mrd. kroner, tilsvarende 4,5 pst. Ordinær gjeldsvekst i kommunal sektor endte i 2024 på 8,5 pst., mot 7,9 pst. i 2023. Det har også i 2024 vært vekst i kommunenes låneopptak fra Husbanken, hvor lånene brukes til videre utlån til kommunenes innbyggere innenfor startlånordningen. Korrigert for denne veksten ligger gjeldsveksten i 2024 på 8,0 pst., mot 7,2 pst. i 2023. Samlet gjeldsvekst til kommuner og fylkeskommuner og som inngår i beregningen av KBNs markedsandel var i 2024 på 51 mrd. kroner. Dette er en høyere gjeldsvekst enn forventet for året, men må sees i sammenheng med en vesentlig prisoppgang på investeringsrelaterte varer og tjenester. Enkelte større kommuner har hatt en betydelig vekst i sine låneopptak og bidratt til en så sterk samlet kredittvekst i 2024.

Det har i 2024 vært en god etterspørsel etter KBNs lange lån med avdrag. Det har også vært god etterspørsel etter lån med fastrente, noe som antas å være knyttet til gunstige markedsforhold for slike lån gjennom deler av 2024. Som tidligere år har de viktigste områdene for lånefinansiering vært skole, helse og omsorg samt vann- og avløp. Etterspørselen er fordelt på alle grupper av kommuner. Det er de største kommunene og fylkeskommunene som har den største utlånsveksten i KBN også i 2024.

Ved utgangen av 2024 er markedsandelen basert på samlet finansiering av kunder eks. Husbanken på 50,2 pst.⁶, en nedgang fra 51,1 pst. ved utgangen av 2023. Reduksjonen skyldes delvis høy gjeldsvekst i sektoren, men også tidvis sterk konkurranse om nye lån. KBN har et mål om en stabil markedsandel over tid i utlån til kommuner og fylkeskommuner. Ved utgangen av året har KBN utlån til 356 av landets 357 kommuner, alle fylkeskommuner, samt Longyearbyen lokalstyre. I tillegg er en rekke kommunale og interkommunale selskaper og selskaper med kommunal eller fylkeskommunal garanti lånekunder i KBN.

KBNs totale portefølje av grønne lån til klima- og miljøriktige investeringer økte med 25,0 pst., tilsvarende 13 mrd. kroner i 2024 fordelt på 72 ulike prosjekter. Ved utgangen av 2024 har 152 kommuner, 7 fylkeskommuner og totalt 84 andre kunder grønne lån i KBN, og utestående beløper seg til totalt 68 mrd. kroner. Effektene av disse utlånene rapporteres årlig i KBNs miljøeffektrapport. Bankens kriteriesett for grønne utlån oppdateres årlig i tråd med utviklingen i miljøstandarder.

88 pst. av KBNs utlån er lån direkte til kommuner, inkl. kommunale foretak, og fylkeskommuner, slik fordelingen i figuren under viser. 6 pst. av utlånene er til interkommunale selskap, og de resterende 6 pst. av utlånsporteføljen er lån til ulike typer organisasjonsformer, alle med kommunal eller fylkeskommunal garanti, hvorav i overkant av halvparten går til bompengefinansierte veiprosjekter.

Figur: Fordeling av KBNs utlån målt i kroner fordelt på kundekategori

Totale utestående lån fordeler seg på til sammen 917 kunder. Figuren under viser at 44 pst. av kundene målt i antall er kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak. Interkommunale selskap utgjør 12 pst., mens kunder med kommunal eller fylkeskommunal garanti samlet utgjør 44 pst.

Figur: Fordeling av antall kunder innenfor hver kundekategori

Det har ikke vært mislighold av betalinger eller lån i 2024.

KBNs kredittrating AAA/Aaa sikrer stabil tilgang til innlån med gunstige betingelser som kommer kommunal sektor til gode. KBN følger en diversifisert innlånsstrategi som sikrer god spredning i investorbasen og lav refinansieringsrisiko. Totale nye innlån i 2024 beløp seg til 92 mrd. kroner, mot 77 mrd. kroner i 2023. Banken har hatt god tilgang til finansiering i kapitalmarkedene gjennom 2024.

Europa, USA og Asia er de viktigste innlånsmarkedene for banken. Totalt ble det tatt opp innlån i 8 valutaer både i 2024 og 2023. KBN oppnådde en god valutadiversifisering på innlån gjennom året og andelen innlån denominert i USD er opprettholdt på om lag 55 pst. KBN la ut 3 USD benchmark-obligasjonslån pålydende totalt USD 4,25 mrd. i 2024. KBN opplevde god interesse fra investorene og benchmark-lånene ble betydelig overtegnet. I tillegg opplevde banken god interesse i euro, britiske pund og australske dollar.

KBN er blant de mest aktive norske utstederne av grønne obligasjoner og en av de ledende aktørene i utviklingen av grønn finans i Norden. Grønne obligasjoner finansierer utlån til grønne investeringer hos KBNs kunder. KBNs rammeverk for grønne obligasjoner ble oppdatert våren 2024 og bygger videre på og erstatter tidligere rammeverk fra 2021. Det oppdaterte rammeverket har fått en uavhengig tredjepartsvurdering fra S&P global rating/ CICERO, og fikk samlet sett karakteren «Medium Green». KBN utstedte 5 grønne innlån i 2024 pålydende totalt tilsvarende USD 2 mrd.

KBNs samlede utestående volum av obligasjoner og andre låneopptak ble i 2024 økt fra 438 mrd. kroner til 482 mrd. kroner⁷. Deler av økningen målt i norske kroner skyldes svekkelse av kronen gjennom 2024.

KBN opererer med en likviditetsbeholdning som over tid skal tilsvare 12 måneders finansieringsbehov inkludert utlånsvekst for kommunesektoren. Likviditetsporteføljen holdes i hovedsak i verdipapirer utstedt av stater, multinasjonale institusjoner og regioner. KBN investerer også i obligasjoner med fortrinnsrett. Likviditetsporteføljen forvaltes ut fra en lavrisiko investeringsstrategi både hva gjelder kreditt- og markedsrisiko. En stor andel av plasseringene gjøres i utenlandsk valuta, derfor vil bevegelser i kronekursen medføre svingninger i størrelsen på likviditetsreserven omregnet til norske kroner. Likviditetsbeholdningen utgjorde 140 mrd. kroner⁸ ved utgangen av 2024, mot 115 mrd. kroner ved utgangen av 2023. Liquidity Coverage Ratio (LCR) på totalnivå og i norske kroner var ved utgangen av året henholdsvis 236 pst. og 97 pst. LCR angir beholdning av likvide eiendeler relativt til netto likviditetsutgang i en situasjon med stress i penge- og kapitalmarkedene 30 dager frem i tid.

Styringen av KBN bygger blant annet på finansforetaksloven, aksjeloven, regnskapsloven, eierskapsmeldingen og anbefalingen fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Les om redegjørelsen i kapitlet for eierstyring og selskapsledelse.

Styret utarbeider retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Retningslinjen vedtas av styret og forelegges generalforsamlingen for godkjenning ved endring eller minimum hvert fjerde år. Lønnsrapport som viser godtgjørelse mottatt av ledende personer forelegges generalforsamlingen for rådgivende avstemming. Rapporten offentliggjøres samtidig med årsrapporten på bankens nettsider.

KBNs styre har vedtatt retningslinje for risikostyring og internkontroll. Styret fastsetter KBNs risikoappetitt og påser at den er innenfor virksomhetens risikokapasitet. Det foretas en årlig vurdering og eventuell tilpasning av terskelnivåer for risikoappetitt. Styret behandler årlig administrerende direktørs vurdering av internkontrollen.

Risikostyringen skal sikre at forvaltningen av KBNs eiendeler og forpliktelser gjennomføres i henhold til styrets retningslinje for risikostyring og internkontroll, og fastsatt risikoappetitt. Det foretas risikovurdering av vesentlige risikoer for alle bankens virksomhetsområder minst årlig. Stresstester og scenarioanalyser benyttes for å vurdere sårbarheten til bankens mest sentrale risikoområder. Resultatet av stresstestene evalueres og tas i betraktning ved fastsettelse av risikoappetitt, kapitalplan og -buffere, gjenopprettingsplan og i utforming av bankens forretningsstrategi.

Styret underrettes regelmessig om foretakets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Styret behandler regelmessig administrasjonens vurdering av risiko, etterlevelse og hendelser.

Risikostyringen er etablert i en struktur basert på tre forsvarslinjer som skal sikre systematisk identifisering, vurdering, overvåking og rapportering av risiko i alle deler av virksomheten. Førstelinjeforsvaret gjennomfører operative oppgaver og har ansvar for å styre og kontrollere at aktivitetene gjennomføres innenfor fastsatte rammer og i samsvar med eksternt og internt regelverk. Andrelinjeforsvaret foretar uavhengige risiko- og etterlevelseskontroller, kontrollerer og validerer modeller og avgir uavhengige risiko- og etterlevelsesrapporter. Andre forsvarslinje består av risikostyrings- og compliance-funksjonene. Internrevisor (KPMG) utgjør KBNs tredje forsvarslinje og er styrets uavhengige kontrollorgan.

Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner. Forsikringsdekningen har en beløpsbegrensning på 700 mill. kroner. Primær forsikringsgiver er Tryg Forsikring NUF.

Kapitalrisiko

KBN har lav appetitt for kapitalrisiko. KBNs regulatoriske kapitalrisiko drives av bankens forretningsmessige innretning, balansesammensetning og eksterne forhold som påvirker kapitaldekning. Bankens økonomiske kapitalrisiko består av den aggregerte risiko som egenkapitalen er eksponert overfor (risiko for tap knyttet til markedsrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko).

KBN har en strukturert prosess for å beregne sitt kapitalbehov inkludert nødvendige buffere for å sikre at banken har tilstrekkelig kapital ift. sin risikoprofil.

Kredittrisiko

KBN har lav appetitt for samlet kredittrisiko.

KBN har utelukkende utlån til kunder tilknyttet kommunal sektor, noe som innebærer en svært lav risiko for økonomisk tap innenfor utlånsvirksomheten. Dette skyldes blant annet kommunelovens bestemmelser, hvor det er fastslått at kommuner ikke kan gå konkurs. Ved eventuelle finansielle problemer eller presset kommuneøkonomi, vil kommunene settes under statlig oppfølging gjennom register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Dette vil i praksis sikre KBN mot tap av akkumulert gjeld og påløpte renter.

KBN forvalter sin likviditet gjennom plasseringer i verdipapirer med høy kredittverdighet, og banken har lav appetitt for kredittrisiko mot likviditetsmotparter.

KBN anvender finansielle derivater for å styre rente- og valutarisiko ved utlån, innlån og likviditetsplasseringer. Motpartsrisikoen knyttet til inngåelse av derivatavtaler reduseres gjennom bruk av sentral motpart (clearing) og motparter med høy kredittverdighet, der det foretas daglig utveksling av sikkerhet.

Likviditetsrisiko

KBN har svært lav appetitt for likviditetsrisiko. Styringen av likviditetsrisiko ivaretas av bankens interne rammeverk for likviditetsstyring. KBN skal sikre at virksomheten til enhver tid oppfyller sine forpliktelser når de forfaller uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger.

Markedsrisiko inkludert rente- og valutarisiko

KBN har lav appetitt for markedsrisiko og det benyttes finansielle derivater for å sikre all vesentlig eksponering mot rente- og valutarisiko. Gjenværende bidrag til markedsrisiko for KBN er i hovedsak basisrisiko og kredittspreadrisiko. Basisrisiko er risiko for endring i basisspreader mellom to valutatyper som påvirker verdien av sikringskontrakter. Kredittspreadrisiko er risiko for endringer i kredittspreader på eiendeler.

Operasjonell risiko

KBN har lav appetitt for operasjonell risiko. Innenfor operasjonell risikostyring benyttes en helhetlig og systematisk tilnærming til å identifisere risiko, og det foretas regelmessig risikovurdering for alle vesentlige funksjoner. Dette danner grunnlaget for å prioritere ressurser til risikoreduserende aktiviteter. Operasjonell risiko er gjenstand for løpende overvåkning og rapportering. Etterlevelsesrisiko, det vil si risiko for manglende etterlevelse av eksternt og internt regelverk, cyberrisiko og risiko for hvitvasking og terrorfinansiering er tre underkategorier av operasjonell risiko som er gjenstand for særskilt rapportering. KBN har svært lav appetitt for etterlevelsesrisiko og risiko for hvitvasking og terrorfinansiering og lav appetitt for cyberrisiko.

Risiko knyttet til miljø, sosiale forhold og forretningsstyring

Sosial forhold og forretningsstyring

KBN reduserer risiko knyttet til sosiale forhold og forretningsstyring i egen virksomhet gjennom god eierstyring og selskapsledelse, god risikostyring og intern kontroll, gode arbeidsforhold tilrettelagt for mangfold og likestilling, og etisk forretningsførsel.

KBN jobber i oppfølgingen av kundene med å skape bevissthet om viktigheten av gode rutiner for internkontroll, herunder habilitet, etikk, varslingsmuligheter, vurdering av risiko for økonomisk kriminalitet, samt stille spørsmål om kundenes krav til og oppfølging av leverandører ifm. anskaffelser av og gjennomføring av bygg- og anleggsprosjekter.

Miljø

KBN står i begrenset grad overfor direkte klimarelatert risiko i egen virksomhet, men er indirekte eksponert gjennom klimarelatert risiko som kommunesektoren står overfor. Det er som nevnt ovenfor fastlagt i kommunelovens § 29-1 at kommuner og fylkeskommuner ikke kan slås konkurs, og følgelig er risiko for tap på utlån som følge av KBNs indirekte klimarelaterte risiko svært lav. KBNs direkte og indirekte klimarelaterte risiko er videre omtalt i kapitlet for bærekraftsrapportering og i TCFD-rapporteringen som publiseres på KBNs hjemmesider samtidig som årsrapporten.

KBN står i begrenset grad overfor direkte naturrelatert risiko i egen virksomhet, men er indirekte eksponert gjennom utlån til kommunesektoren. Kommunesektoren låner penger fra KBN til sine investeringer i bygg, vann og avløp, veier og infrastruktur som kan medføre naturinngrep. Investeringene krever råmaterialer som kan medføre naturinngrep. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke slås konkurs, og følgelig er tap på utlån som følge av KBNs indirekte naturrelaterte risiko svært lav.

Risiko knyttet til miljø, sosiale forhold og forretningsstyring i likviditetsporteføljen

KBN har en strategi for likviditetsporteføljen som også hensyntar risiko knyttet til miljø, sosiale forhold og forretningsstyring, og retningslinjer og systemer for rutinemessig screening av porteføljen.

Styret legger vekt på å føre en løpende dialog med bankens sentrale interessenter for å sikre god forståelse for bankens forretningsmodell og rammebetingelser. God og åpen kommunikasjon er viktig for tilliten hos eier, kunder, ratingbyråer, investorer, regulatoriske myndigheter, ansatte og samfunnet for øvrig.

KBNs eksterne kommunikasjon skal blant annet bidra til å belyse problemstillinger som påvirker våre kunder, for eksempel endringer i deres egne eller KBNs rammebetingelser. Inflasjon og renteendringer, grønn finans og kommunenes langsiktige bærekraft i vid forstand har vært sentrale tema i den eksterne kommunikasjonen i 2024. Det er avholdt en rekke kundeseminarer og -webinarer innen blant annet disse temaene. Viktigheten av en bærekraftig gjeldsforvaltning i kommunal sektor har blitt vektlagt i den direkte kommunikasjonen mot kundene, blant annet gjennom bankens finansseminarer, det digitale porteføljestyringsverktøyet KBN Finans og bankens nyhetsbrev.

Alle ansatte og ledere skal opptre i samsvar med KBNs etiske retningslinjer. Alle ansatte er pliktig å årlig bekrefte at de er kjent med KBNs atferdsregler.

Det har i 2024 blitt foretatt en fornyet dobbelt vesentlighetsanalyse i tråd med kravene i EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv, CSRD.

EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), trådte i kraft i EU den 31. juli 2023. Basert på gjeldende lovgiving vil Kommunalbanken AS (KBN) være rapporteringspliktig fra 2025, med første pliktige rapportering i 2026. I 2024 har KBN valgt å tilpasse bærekraftsrapporteringen til kravene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Rapporteringen for 2024 vil ikke oppnå full etterlevelse av kravene i standardene, og bærekraftsrapporten for 2024 vil derfor være en overgangsrapport. Europakommisjonen annonserte 26. februar 2025 forslag til forenklinger av CSRD (omnibus). Dersom foreslåtte forenklinger blir vedtatt i EU og videre implementert i norsk lov, vil Kommunalbanken ikke lengre være rapporteringspliktige etter CSRD.

Rapportering i tråd med åpenhetsloven foreligger i KBNs redegjørelse for aktsomhetsvurderinger som offentliggjøres på bankens nettsider.

Som kompetansebedrift er KBNs måloppnåelse avhengig av å rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere innen ulike fagområder. KBN må stadig tilpasse seg endringer som drives fram av blant annet teknologi, regulatoriske krav og endrede kundebehov, i tillegg til krav og forventninger fra eiere, andre interessenter og medarbeiderne selv.

KBN ønsker å være en attraktiv arbeidsplass gjennom å ta godt vare på de ansatte og skape et godt arbeidsmiljø, i tillegg til å tilrettelegge for videreutvikling og kompetanseutvikling. Utover å følge relevant lovgivning som skal sikre arbeidstakernes rettigheter, jobber KBN aktivt med å sørge for trivsel, å opprettholde og videreutvikle en kultur for kontinuerlig læring og deling av kunnskap, og å øke mangfoldet i KBN.

Arbeidsforhold i KBN skal være gode og forsvarlige, og i tråd med gjeldende lover og forskrifter. KBNs rapportering i henhold til aktivitets- og redegjørelsesplikten, likestillingsredegjørelsen, offentliggjøres på bankens nettsider.

Sykefraværet var på 2,1 pst. både i 2024 og 2023. Målet er over tid et sykefravær lavere enn 2,5 pst. Det har ikke vært noen arbeidsrelaterte ulykker verken i 2024 eller 2023.

Styret i KBN foreslår følgende disponering av overskuddet for regnskapsåret 2024: 700 mill. kroner utbetales i utbytte til eier, 162 mill. kroner utbetales i renter til fondsobligasjonseiere og 612 mill. kroner overføres til annen egenkapital. Det er generalforsamlingen som beslutter utbytteutdelingen. Det foreslåtte utbyttet utgjør 47 pst. av bankens resultat for regnskapsperioden og 55 pst. av kjerneresultatet. Staten har en langsiktig utbytteforventning på om lag 55 pst. av kjerneresultatet etter skatt, gitt tilfredsstillende kapitaldekning. Utbytte inngår i bankens egenkapital frem til beslutning i generalforsamlingen, men trekkes fra ved beregninger av kapitaldekning.

Norges Bank gjentok i sitt rentemøte i januar 2025 en forventning om at styringsrenten settes ned til 4,25 prosent i mars og videre til 3,75 prosent innen utgangen av året. Norges Bank uttaler at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å dempe prisveksten videre ned til målet på 2 pst. Inflasjonen steg fra januar til februar og var 3,6 pst. ved siste inflasjonsmåling i Norge i mars (per februar 2025), mens kjerneinflasjonen var på 3,4 pst. Norges Banks rentebeslutning i slutten av mars vil avhenge av videre utvikling i økonomiske nøkkeltall, men hvor den økte inflasjonen reduserer sannsynligheten for rentenedsettelse.

Veksten i fastlandsøkonomien i Norge har tatt seg opp gjennom 2024, og forventes å vedvare inn i 2025. Arbeidsmarkedet i Norge er stramt med stabilt lav arbeidsledighet. Lønnsveksten forventes likefullt å avta noe i 2025.

Utsiktene for norsk og global økonomi har styrket seg, men det foreligger fremdeles stor usikkerhet. Usikkerheten rundt Europas forhold til USA har økt betydelig de første ukene i 2025, særlig med hensyn til sikkerhet og det finansielle systemet. Politisk usikkerhet i USA, spesielt etter valget av Trump som president og de påfølgende endringene i administrasjonen, vil påvirke forholdet til Europa. Økt økonomisk nasjonalisme og "America First"-politikk kan føre til ytterligere spenninger og usikkerhet i det transatlantiske forholdet. Bekymringene er særlig store for at USA kan innføre høyere tollsatser på europeiske varer, noe som kan redusere Europas og Norges BNP-vekst og skape økonomisk ustabilitet. Norge som en liten og åpen økonomi er avhengig av et fungerende globalt økonomisk rammeverk. I tillegg ser det sikkerhetspolitiske samarbeidet ut til å ta en ny form.

Opprustning av det norske forsvaret vil kreve betydelige ressurser, inkludert en økt etterspørsel etter arbeidskraft. Denne økte etterspørselen kan føre til utfordringer i arbeidsmarkedet, spesielt i sektorer som allerede opplever knapphet på kvalifisert arbeidskraft. Forsvaret vil trenge flere ingeniører, teknikere, logistikere og annet spesialisert personell, noe som kan trekke arbeidskraft bort fra andre viktige næringer som bygg- og anleggssektoren, teknologiindustrien og helsesektoren.

I løpet av 2024 har kredittspreadene for kommuneutstedelser i kapitalmarkedet blitt redusert med om lag 5 basispunkter, og de har falt videre i 2025. Den videre utviklingen for kredittspreadene er usikker. Forventning om fallende pengemarkedsrenter i 2025, medfører at det igjen kan bli gunstigere for bankens kunder å finansiere sine investeringer gjennom lån.

Sammen med en sterk kostnadsvekst og sviktende skatteinntekter har et økende rentenivå gitt en mer krevende økonomisk situasjon for mange av KBNs kunder. Investeringsbehovet mange steder er fortsatt stort, og gjeldsveksten forventes å vedvare på et høyt nivå i kommende år, men trolig noe ned fra det særlig høye nivået i 2024. Vedlikeholdsetterslep og nødvendige standardhevinger vil fortsatt bidra til investeringsvekst, spesielt innenfor sektorene helse og omsorg, vann og avløp, og samferdsel.

SSBs befolkningsprognoser viser at antallet eldre over 80 år vil doble seg i løpet av 15 år. Økt bruk av velferdsteknologi forventes å medføre at flere kan klare seg selv og bo hjemme lengre. Samtidig er veksten framover så sterk at det vil kreves en radikal endring i hvordan nødvendige omsorgstjenester tilbys. Økte investeringer innenfor helse- og omsorgsområdet vil bidra til at investeringsnivået samlet for KBNs kunder vil holde seg på høye nivåer i de neste årene. SSBs befolkningsprognoser forventer fortsatt lave fødselstall i kommende år, som tilsier et fallende investeringsbehov innenfor skole og barnehage. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er allerede en vesentlig problemstilling for mange kommuner. Framover vil dette i større grad bli et premiss inn i investeringsbeslutninger og som grunnlag for hvordan velferdstjenester skal tilbys til befolkningen.

Klimaendringer, overgangen til et lavutslippssamfunn og krav til redusert nedbygging av natur, vil legge premisser for investeringsbeslutninger gjennom lokalisering av nye bygninger, utforming og gjennomføring av entrepriser, energiløsninger, ressursbruk og materialvalg. En bærekraftig natur- og arealbruk vil få økende betydning framover, som et stadig viktigere premiss for kommunale og fylkeskommunale investeringsbeslutninger.

I sum har de geopolitiske hendelsene nå i starten av 2025 medført stor usikkerhet rundt valutakurser, rentenivå og generell likviditet, men aksjemarkeder, valutakurser og rentemarkeder er fortsatt vel fungerende.

KBN har god tilgang på likviditet og vil fortsette å tilby kundene attraktiv finansiering til kommunale og fylkeskommunale investeringer over hele landet.

Styret takker bankens medarbeidere for godt utført arbeid.

Oslo, 13. mars 2025

Styret og administrerende direktør for Kommunalbanken AS