Årsrapport 2024

EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), trådte i kraft i EU den 31. juli 2023. Basert på gjeldende lovgiving vil Kommunalbanken AS (KBN) være rapporteringspliktig fra rapporteringsåret 2025, med første pliktige rapportering i 2026. I 2024 har KBN valgt å tilpasse bærekraftsrapporteringen til kravene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Rapporteringen for 2024 vil ikke oppnå full etterlevelse av kravene i standarden, og bærekraftsrapporten for 2024 vil derfor være en overgangsrapport. Rapporten gjelder regnskapsåret 2024, og følger samme tidsavgrensninger som den finansielle rapporteringen i henhold til IFRS®-accounting standards, med unntak av spesifiserte avvik.

Europakommisjonen annonserte 26. februar 2025 forslag til forenklinger av CSRD (omnibus). Dersom foreslåtte forenklinger blir vedtatt i EU og videre implementert i norsk lov, vil Kommunalbanken ikke lengre være rapporteringspliktige etter CSRD. 

Kommunalbanken AS er et aksjeselskap uten datterselskaper og heller ikke del av et konsern. Rapporteringen dekker selskapets verdikjede, inkludert oppstrøms, egne aktiviteter og nedstrøms. I overgangsrapporten har man nedstrøms sett ett ledd videre fra kunden i prosessen med dobbel vesentlighetanalyse, som betyr at investeringsprosjektene til kundene er inkludert i vurderingen. Underliggende leverandører til investeringsprosjektene er ikke inkludert. KBNs avgrensning i verdikjeden vil vurderes på nytt når flere selskaper fra finansbransjen har rapportert og det blir etablert en praksis for hvordan selskaper i finansbransjen definerer sin verdikjede.

Bærekraftsrapporteringen for 2024 er en frivillig rapportering for KBN. Kommunalbanken (KBN) har tidligere benyttet seg av Global Reporting Initiative (GRI) i utarbeidelsen av bærekraftsrapportering. Fra og med rapporteringsåret 2024 har KBN imidlertid valgt å ikke følge GRI, men i stedet å følge prinsippene og kravene i ESRS 1 og 2. Dette har blant annet resultert i følgende: 

• Interessenter har blitt identifisert, og verdikjeden har blitt kartlagt i henhold til prinsippene og kravene i ESRS 1. 
• Dobbel vesentlighetanalyse (DMA) har blitt gjennomført i samsvar med prinsippene og kravene i ESRS 1. 
• Styret, revisjonsutvalget og ledergruppen har i større grad blitt involvert i DMA-prosessen. 
• Struktur og krav i ESRS’ene har blitt benyttet ved utarbeidelsen av bærekraftsrapporteringen. 
• Rapporteringen benytter de framoverskuende tidshorisontene som er beskrevet i ESRS 1:
  • Kortsiktig horisont, til og med utgangen av rapporteringsåret 2025,
  • middels, inntil 5 år fra utgangen av rapporteringsåret 2025,
  • og lang tidshorisont lenger enn 5 år fra utgangen av rapporteringsåret 2025

KBN utfører beregninger som en del av sitt klimagassregnskap. Ettersom KBN har under 750 ansatte, er det anledning til å utelate rapportering av klimagassutslipp for scope 1, 2, 3, samt totale GHG-utslipp i det første rapporteringsåret. Dette innebærer at KBN ikke er pliktig til å rapportere disse før rapporteringsåret 2026, med rapportering i 2027. KBN har pågående prosesser for å utarbeide et beste estimat for klimagassutslippene i scope 3 kategori 15. For ytterligere informasjon, vennligst se kapittel E1 Klimaendringer. 

Det har ikke blitt identifisert vesentlige feil fra tidligere perioder som har blitt korrigert i rapporteringsåret. I tilfeller hvor det har vært endringer i prinsipper for utarbeidelse av informasjon, vil leseren bli gjort oppmerksom på dette. 

KBN rapporterer i henhold til Pilar 3-krav, og offentliggjør informasjon om foretakets risikoprofil, kapitalisering, samt styring og kontroll av risiko. Denne rapporteringen er tilgjengelig på KBNs hjemmesider. 

I tillegg utarbeides en oversikt over hvilke aktiviteter som anses som bærekraftige i henhold til kravene i rammeverket for bærekraftige investeringer, EU-taksonomien. Denne oversikten er inkludert i miljøkapitlet i samsvar med kravene til struktur i ESRS 1. 

KBN rapporterer også i henhold til Åpenhetsloven (aktsomhetsrapport) og utarbeider en egen redegjørelse for likestillings- og diskrimineringsloven om arbeidet med likestilling i KBN. Redegjørelsene er tilgjengelige på KBNs hjemmesider. 

Ved vurdering av klimarisiko benytter KBN TCFD-rammeverket (Task Force on Climate-related Financial Disclosures). TCFD-rapporteringen publiseres på KBNs hjemmeside i forbindelse med publisering av årsrapporten.

KBNs styringsstruktur er beskrevet under kapitlet om Eierstyring og selskapsledelse i årsrapporten. Under gis en beskrivelse av den delen av styringsstrukturensom er relevant for bærekraftsrapporteringen. 

I forbindelse med gjennomføring av dobbel vesentlighetanalysen for 2024 har ledergruppen vært involvert gjennom prosessen, og bidratt aktivt med tilbakemeldinger i forkant av kalibreringsrunder utført av de interne arbeidsgruppene. Dobbel vesentlighetanalysen ble behandlet av ledergruppen og revisjonsutvalget, og godkjent av styret i andre halvår 2024. Styret orienteres løpende om aktuelle saker i administrerende direktørs orientering og om virksomhetens utvikling og risiko i måneds- og kvartalsrapporter, og det vil i forbindelse med implementering av mer formaliserte prosesser for bærekraftsrapportering avklares hvordan man skal sikre god informasjonsflyt om arbeidet med bærekraftsrapporteringen gjennom året. I tillegg vil økonomidirektør orientere revisjonsutvalget gjennom året.

Økonomidirektør informerer øvrig ledergruppe og styret ved behov, sistnevnte i samråd med administrerende direktør, og har ansvar for å påse at vesentlige tema innen bærekraftsområdet ivaretas i strategiarbeid, beslutningsprosesser og risikovurderingsprosesser i samarbeid med 1.linje. Ledergruppen og styret vil involveres i oppfølgingen av alle påvirkninger, risikoer og muligheter. 

Alle ansatte inngår i en kollektiv ordning for variabel lønn. Ordningen gjelder alle ansatte, er kun basert på kvantitative kriterier, utgjør en begrenset andel av samlet godtgjørelse til den enkelte ansatte, og gir ikke insentiv til å ta risiko. 

Den kollektive ordningen for variabel lønn blir besluttet av styret. Det er ingen kriterier i KBNs ordning for variabel lønn som er spesifikt knyttet til bærekraft. Se til Lederlønnsrapporten som er tilgjengelig på KBNs nettsider for mer informasjon. 

Åpenhetsloven pålegger virksomheter som omfattes av virkeområdet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger er utformet for å bistå bedrifter med å forstå og implementere aktsomhetsvurderinger i samsvar med OECDs retningslinjer. Prosessen for å utføre en aktsomhetsvurdering omfatter 6 trinn og er oppsummert under:  

Figur: OECDs aktsomhetsveileder

1. Forankring av ansvarlighet: Integrer ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer og styringssystemer. 
2. Kartlegging av negative konsekvenser: Identifiser både eksisterende og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold. 
3. Iverksetting av tiltak: Implementer tiltak for å forebygge og redusere de identifiserte negative konsekvensene. 
4. Oppfølging av tiltakene: Overvåk og evaluer effekten av tiltakene over tid. 

1. Kommunikasjon med berørte interessenter: Oppretthold en åpen dialog med de som påvirkes av virksomhetens aktiviteter. 

1. Gjenoppretting: Iverksett nødvendige tiltak for å rette opp i eventuelle skader som har oppstått. 

Denne prosessen er kontinuerlig, og KBN har arbeidet med å tilpasse den til selskapets størrelse, art og kontekst. Prosessen evalueres regelmessig, og tiltakene justeres ved endringer i risikovurderinger og andre forhold. 

Omfanget for aktsomhetsvurderinger i KBN er primært knyttet til vurdering av leverandører, og KBN arbeider med å implementere en ny systemløsning for innkjøp og vurdering og oppfølging leverandører. Hvilke andre interne prosesser som omfattes, vil bli vurdert løpende. 

KBN er i prosess med å utarbeide en mer formalisert tilnærming til risikovurdering og internkontroll for bærekraftsrapportering. Dette innebærer at det for påvirkninger, risikoer, muligheter, og manglende etterlevelse av standarder for vesentlige tema skal etableres systemer for risikovurdering, risikohåndtering og effektiv internkontroll. Dette vil ikke være fullt implementert i forbindelse med rapporteringen for 2024, men vil være en viktig del av implementeringen av CSRD og som det vil jobbes målrettet med gjennom første pliktige rapporteringsår i 2025, og deretter i påfølgende år.

Prosessen for risikovurdering og internkontroll vil følge de generelle prinsippene for internkontrollsystem i KBN. Prinsippene er beskrevet i korte trekk under, og oppsummert i figuren.

KBNs internkontrollsystem består av organisasjonsstrukturen med styrende organer, rammeverk i form av strategier, retningslinjer, instrukser/fullmakter, risikoappetitt og -rammer og prosessdokumentasjon/rutiner, risikostyring, kontroller av etterlevelse og tilhørende rapportering. Samlet skal disse elementene sikre at KBN har en effektiv internkontroll.

Organisasjonsstrukturen skal være tydelig og transparent med en klar og tydelig ansvarsfordeling og rapporteringslinjer. Internkontrollen organiseres i tre forsvarslinjer der utøvende funksjoner (operative og fellesfunksjoner) tilhører førstelinjen, kontrollfunksjonene tilhører andrelinjen og internrevisor er tredjelinjen. Formålet med forsvarslinjene er å sikre uavhengig kontroll over aktivitetene og risikostyringen i førstelinjen. Dette sikrer pålitelig, robust og effektiv drift av virksomheten innenfor gjeldende eksternt og internt regelverk. Kontrollfunksjonene skal være uavhengig av de funksjoner og områder som de kontrollerer.  

Figur: KBNs internkontrollsystem

Risikoen tilknyttet bærekraftsrapporteringen 2024 (overgangsrapporten) vil overordnet knytte seg til bevisste eller ubevisste feil i rapporteringen, eller forståelse av rapporteringskravene. KBN ved økonomidirektør har gjennomført handlinger for å redusere denne risikoen til et akseptabelt nivå i påvente av implementering av mer formaliserte rutiner og prosesser for bærekraftsrapportering. Ledergruppen har løpende gjennom rapporteringsperioden blitt oppdatert om status for implementering av bærekraftsrapportering etter CSRD, og implikasjoner for risiko og internkontroll har blitt diskutert.  

KBN er et av Norges største finansforetak målt ved balansestørrelse, med en forvaltningskapital på over 550 milliarder kroner. Staten er eier i KBN for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommuner, fylkeskommuner og selskaper som utfører kommunale oppgaver. Staten eier for øvrig KBN for å sikre tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping. KBN tilbyr et bredt spekter av låneprodukter til den kommunale sektoren, inkludert både grønne og ordinære lån.

KBNs verdiskaping skal balansere økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn, slik man oppnår høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. KBN er en systemviktig finansinstitusjon, basert på en vurdering utført av Finanstilsynet og besluttet av Finansdepartementet, som tar utgangspunkt i foretakenes forvaltningskapital som andel av Fastlands-Norges BNP og foretakenes utlån til publikum i Norge som andel av samlede utlån til publikum i Norge. KBNs virksomhet finansieres gjennom effektiv tilgang til kapitalmarkeder globalt. En kredittrating på nivå med den norske stats (AAA) er en forutsetning for forretningsmodellen.

KBNs bærekraftsrelaterte mål er integrert i selskapets strategi, og følges opp kontinuerlig på lik linje med øvrige mål. I løpet av 2025 vil det arbeides med å sette og konkretisere mål for KBNs vesentlige tema. For 2024 er de strategiske målene med relevans for bærekraft oppsummert i tabellen under:

Figur: Strategiske mål - Bærekraft

Interessenter er definert som alle parter som påvirkes av eller har en interesse i KBNs bærekraftsrapportering og bærekraftsarbeid. I arbeidet med dobbel vesentlighet har både interne og eksterne interessenter blitt involvert, både som del av kalibrering og validering. I tillegg til å utføre interessentintervjuer har vurderinger også basert seg på eksisterende interessentdialog. Nedenfor finnes en oppsummering av vesentlige interessentgrupper, hvordan man kommuniserer med de ulike interessentene og vanlige tema.  

KBN har to grupper av eksterne interessenter: berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten. Interessenter kan tilhøre enten én eller begge gruppene.

BI = berørte interessenter BB = brukere av bærekraftsrapporten 

KBNs forretningsmodell og strategi søker å balansere ulike interessenters forventninger. I tiden fremover vil KBN jobbe med å utarbeide en omstillingsplan, og sikre at denne er konsistent med forretningsstrategien. KBN vil gjennom interessentdialog kartlegge hvordan ulike strategiske retninger vil påvirke interessentenes opplevelse og forventninger. Interessentenes synspunkter samles gjennom ulike kanaler, og formidles til administrasjon og interne styringsorgan gjennom blant annet komitémøter, ledergruppemøter, utvalgsmøter og styremøter.

Den doble vesentlighetanalysen er gjennomført i henhold til kravene i ESRS 1. I analysen har KBNs bærekraftsrelaterte positive og negative påvirkningene på samfunnet blitt identifisert og vurdert, samt de finansielle risikoene og mulighetene for KBN.  

Figur: Illustrasjon – dobbel vesentlighet

KBN utførte som beskrevet ovenfor i 2024 en dobbel vesentlighetanalyse i henhold til kravene i ESRS 1, for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. I forbindelse med dette ble interessenter identifisert og verdikjeden kartlagt. Nedenfor finnes en oversikt over prosessen som har blitt gjennomført:

Figur: Prosessen for å identifisere og vurdere dobbel vesentlighet

KBN satt sammen to arbeidsgrupper for å vurdere henholdsvis påvirkningsvesentlighet og finansiell vesentlighet. Arbeidsgruppene var sammensatt av representanter fra de ulike avdelingene, og deltakerne hadde relevant bakgrunn for å kunne vurdere miljø, sosiale forhold og forretningstyring. Samtidig ble det gjennomført interessentintervjuer med både interne og eksterne interessenter.

Oversikt over interessenter som ble intervjuet:

1. Styreleder
2. Representant fra kapitalmarkedet (tilretteleggerbank/investor)
3. Representant fra KS (kommunesektorens organisasjon)
4. Ekstern ekspert med tidligere erfaring som styremedlem i KBN
5. Leder for Grønn finans, en seksjon i KBNs utlånsavdeling

For vesentlige tema har KBN benyttet beslutningstreet i ESRS 1 tillegg E for å avgjøre hvilken informasjon som skal opplyses om i bærekraftsrapporteringen. 

Tabellen nedenfor oppsummerer vurderingene som er gjort som del av dobbel vesentlighetanalysen, for tema/standarder som har blitt vurdert som uvesentlige.

KBN vil i 2025 påstarte utarbeidelsen av en omstillingsplan i samsvar med kravene i CSRD¹. Denne planen skal gi en helhetlig forståelse av KBNs tidligere, nåværende og fremtidige klimatiltak, samt forklare hvordan KBNs strategi og forretningsmodell er forenlig med omstillingen til en bærekraftig økonomi. Videre skal omstillingsplanen, i samsvar med kravene i CSRD, vise hvordan KBN bidrar til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C i tråd med Parisavtalen, med mål om å oppnå klimanøytralitet innen 2050.

Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) rammeverket har blitt benyttet for å vurdere og rapportere KBNs klimarisiko. I 2024 ble det gjennomført en oppdatert analyse, og resultatene er oppsummert i tabellen nedenfor.

Figur: KBNs klimarisikovurderinger

KBN følger utviklingen i kundenes økonomiske situasjon og kapitalmarkedet for å kunne tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kundene. Økonomiske virkemidler for å fremme kundenes valg av grønne låneprodukter balanseres mot eiers forventning til avkastning².

KBN er medlem av Klimastiftelsen Zero, Norsk Klimastiftelse, Sirkulær praksis og Grønn Byggallianse, organisasjoner som KBN anser som viktige bidragsytere til det grønne skiftet.

I en årrekke har KBN delt ut prisen for «Årets lokale klimatiltak», innenfor kommunesektoren. Denne prisen, som er et samarbeid med KS og Klimastiftelsen Zero, deles ut under Zero-konferansen på høsten og er rettet mot kommunale og fylkeskommunale prosjekter.

KBN har gjennom de siste årene gjennomført flere aktiviteter sammen med Norsk Klimastiftelse innenfor dette samarbeidet, inkludert gjennomføring av prosjekter, utgivelse av informasjonshefter og avholdelse av webinarer.

I 2024 inngikk KBN også et samarbeid med KS om konferansen «Sirkulær praksis», en kommunespesifikk del av «Den store sirkulærkonferansen» som arrangeres i mai. Under konferansen bidrar KBN med innlegg og har en stand.

Gjennom medlemskapet i Grønn Byggallianse sitter også KBN i juryen for å dele ut BREEAM-prisen. Denne prisen deles ut til eiendomsutviklere og byggeiere som har investert i bærekraft og dokumenterer dette gjennom sertifisering. Den første prisen ble delt ut i 2024, med en egen pris til nybygg og rehabilitering, i tillegg til en egen hederspris.

I 2025 vil KBN fortsette arbeidet med å vurdere hvordan selskapet kan øke sin positive påvirkning til omstillingen.

KBN publiserer en egen miljøeffektrapport i tillegg til årsrapporten. Rapporten gir investorer og andre interessenter detaljert informasjon om prosjektene som finansieres av KBNs grønne obligasjoner. Ved utgangen av 2024 hadde KBN 66 mrd. kroner utestående i grønne lån, fordelt på 537 prosjekter i kommunesektoren, hvorav 64 prosjekter var nye i 2024.

Les hele Miljøeffektrapporten 2024.

KBNs klimaregnskap tar utgangspunkt i basisåret 2019, og utslippene beregnes etter prinsippene i GHG-protokollen. I 2024 hadde KBN et totalt klimagassutslipp på 15,8 tCO2e i scope 1 og 2, noe som representerer en reduksjon på 59 pst. fra 2023. For elektrisitet bruker KBN lokasjonsbaserte utslipp. Forskjellen mellom lokasjonsbasert og markedsbasert er at lokasjonsbasert beregner utslipp basert på den faktiske energimiksen i det geografiske området der strømmen produseres, og markedsbasert beregner utslippene basert på den strømmen som faktisk kjøpes og selges på markedet. Dette kan inkludere strøm fra både fornybare og ikke-fornybare kilder.

Scope 3-utslippene var på 66,8 tCO2e i 2024, en reduksjon på 13 pst. fra 2023. Scope 3-utslippene som i dag er inkludert i klimaregnskapet består av avfall i tillegg til tjenestereiser. KBN er i prosess med å utarbeide en metode for å beregne scope 3 kategori 15, finansierte utslipp.

Klimagassutslippene i 2024 er fordelt som følger:

• Scope 1: 0 tCO2e
• Scope 2: 15,8 tCO2e
• Scope 3: 66,8 tCO2e

Utslippsintensiteten er sammenhengen mellom totale klimagassutslipp og økonomisk aktivitet/verdiskapning. Resultatene for 2024, 2023 og for basisåret 2019 er oppsummert i tabellen under:

Klimaregnskapet:

Arbeidsforholdene i KBN skal være gode og forsvarlige, og i tråd med gjeldende lover og forskrifter. KBNs likestillingsredegjørelse etter Lov om likestilling og forbud mot diskriminering publiseres på KBNs hjemmesider.

KBN har etablert retningslinjer som beskriver hva KBN forventer av de ansatte, og hva de ansatte kan forvente av KBN, se beskrivelse av de mest relevante temaene i personalhåndboken nedenfor. Det er administrerende direktør som er ansvarlig for implementering og oppfølging av retningslinjer innenfor HR-området.

De ansatte er KBNs viktigste ressurs, og KBN er derfor opptatt av å ha en god oppfølging og dialog med den enkelte ansatte. KBN benytter følgende arenaer for å legge til rette for medvirkning fra ansatte:

• Årlige medarbeidersamtaler inkludert midtveissamtale mellom den ansatte og nærmeste leder. Samtalen er arena for å følge opp tema som er særskilt viktig for den ansatte.
• Årlig medarbeiderundersøkelse.
• Ansattrepresentanter i styret og arbeidsmiljøutvalget, styringsgruppe for pensjon, verneombudet og fagorganisasjonene.
• Ansattrepresentanter i interne prosjekter som omhandler de ansatte.
• Varslingskanaler.
• Årlige drøftinger med ansattrepresentanter i henhold til lov og avtaleverk.
• Vernerunde.
• Løpende dialog gjennom bruk av intranett, Finances-poster i felleskanaler, og allmøter.

De vanligste temaene det kommuniseres om med de ansatte er trivsel, tilrettelegging, arbeidsforhold, arbeidsvilkår, inkludering og likestilling, opplæring og utviklingstilbud, og generell selskapsinformasjon.

Direktør for forretningsstøtte og HR-sjef representerer KBN som arbeidsgiver i dialogen med tillitsvalgte, i Arbeidsmiljøutvalget og andre sammenhenger hvor KBN har kontakt med egne ansatte, og skal ivareta de ansattes medvirkning.

Varslingskanal

KBN aksepterer ikke mobbing, trakassering, og fysisk, psykisk og seksuell voldsutøvelse. Dette forebygges gjennom generelle tiltak i arbeidsmiljøet, og personalhåndboken beskriver varslingsrutiner. Den ansatte kan varsle gjennom ulike kanaler, internt i KBN til arbeidsgiver eller verneombud, tillitsvalgt eller arbeidstakers advokat, til KBNs eksterne varslingskanal (PwC) eller til offentligheten gjennom offentlig tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet. Det finnes elektronisk varslingskanal tilgjengelig for alle ansatte på KBNs intranettsider, og det er som nevnt også mulig å bruke ekstern varslingskanal betjent av ekstern aktør. Det blir gitt informasjon om varslingskanaler og rutiner som del av den årlige opplæringen i KBNs etiske retningslinjer.

Se også kapittel G1 Forretningsatferd for mer informasjon om varslingsrutiner.

KBN er en kompetansebedrift, og en viktig del av KBNs strategi er at organisasjonen skal fornye sin kompetanse for å være relevant og skape verdier for kundene i fremtiden. Det er imidlertid også viktig å fornye og øke kompetanse for å unngå operasjonelle hendelser og motvirke operasjonell ineffektivitet. I KBN er det relativt få ansatte og hver enkelt ansatt sitter på unik kompetanse. Det er derfor viktig at den enkelte ansatte vedlikeholder og utvikler kompetanse som er relevant innenfor sitt fagfelt (dybde), og for KBN i sin helhet (bredde).

Fra 2021 til og med 2024 har KBN hatt en ordning som har blitt kalt kompetanseløftet hvor det har vært krav til at alle ansatte skal gjennomføre to dager med opplæring i løpet av året, og det har vært strategisk mål om at over 75 pst. av de ansatte skal gjennomføre denne ordningen. Fra 2025 vil ordningen videreføres i et annet format, og det strategiske målet vil erstattes med at det gjennomføres 3 interne kurs i løpet av året. Muligheten til å gjennomføre eksterne kurs, konferanser, og lignende vil videreføres, gjennom blant annet individuelle kompetansebudsjetter, uten at det er knyttet strategiske måltall til gjennomføring.

KBN har etablert strategiske mål innen den strategiske pilaren «Kompetanse- og teknologidrevet» som vedrører egen arbeidsstyrke.

I tabellen under oppsummeres karakteristika blant KBNs ansatte, inkludert turnover rate.

I løpet av 2024 har fem ansatte sluttet ved ordinær oppsigelse, og til sammen har 10 ansatte sluttet i løpet av 2024.

KBN vil i 2025 jobbe med å kartlegge statistikk for egen arbeidsstyrke som ikke er ansatt.

49,4 pst. av alle ansatte er fagorganisert, men alle ansatte er omfattet av selskapets inngåtte tariffavtaler selv om de ikke er organisert.

I tabellene under oppsummeres fordeling mellom aldersgrupper og stillingsnivå, fordelt på kvinner og menn.

KBN jobber for høy grad av inkludering og mangfold. Det gjøres målrettet arbeid i ansettelsesprosesser for å trekke til seg en variasjon av søkere. Spesielt til stillinger innenfor fagområdene frontfinans, risikostyring og teknologi er det utfordrende å tiltrekke seg kvinnelige søkere.

KBN oppfyller kravene til kjønnsfordeling i styret, og har over flere år hatt en likeverdig fordeling i styret.

I tabellen under oppsummeres gjennomsnittslønn for kvinner og menn i KBN.

Alle bankens ansatte mottar lønn som følger utviklingen i samfunnet.

Alle ansatte er dekket av lovpålagte sosiale ordninger gjennom stat eller norsk lov, og inngår i kollektiv personalforsikringsordninger, helse- og reiseforsikring og tilbud om helsekontroll gjennom KBN.

KBN har ikke fått innrapportert fra noen ansatte at de har funksjonsnedsettelse. Det er ikke en plikt for de ansatte til å rapportere inn funksjonsnedsettelser.

I tabellen under oppsummeres statistikk for oppfølging av kompetanseutvikling, og gjennomført kompetanseutvikling.

Det har i 2024 vært god deltakelse i Kompetanseløftet, og KBN nådde sitt mål om over 75% gjennomføring blant de ansatte.

I tabellen under oppsummeres statistikk for sykefravær og arbeidsulykker.

I tabellen under oppsummeres ansatte som har rett til foreldrepermisjon og antall ansatte som har tatt foreldrepermisjon i løpet av året.

I tabellen under oppsummeres gjennomsnittslønn for kvinner og menn, og forholdstallet mellom kvinner og menn. Tallene i tabellen under er uten variabel lønn.

Som følge av at det kun er to kvinnelige mellomledere/fagspesialister og tre administrativt ansatte har gjennomsnittslønn og forholdstall ikke blitt opplyst om for de to stillingsnivåene.

Årsak til høyere gjennomsnittslønn for menn i stillingsnivå faglig ansatte er at mennene har lenger ansiennitet enn kvinnene.

I tabellen under oppsummeres hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd. Det har ikke vært noen hendelser, klager eller alvorlige menneskerettighetsbrudd i 2024.

KBNs kredittstrategi for utlånsvirksomheten, retningslinjer for utlån og prinsipper for kredittvurdering av kundene setter premisser for oppfølgingen av kundene og hvilke vurderinger som skal gjøres i forbindelse med inngåelse, fortsettelsesvurdering av kundeforhold og ved nye låneopptak. Retningslinjene og prinsippene er viktige styringsdokumenter for hvordan KBN skal utøve sin rolle, dele kunnskap og bidra til utvikling av kompetanse og økonomistyring, samt gode beslutninger hos kundene. Risiko for negativ påvirkning som følge av feil og mangelfull informasjon reduseres gjennom klare retningslinjer for hvordan og hvilke råd de kundeansvarlige kan gi kundene.

KBNs forretningsmodell og strategi skal bidra til at kommunesektorens sosioøkonomiske forhold bevares og styrkes, og på denne måten bidra til oppfyllelse av Artikkel 22 av Menneskerettighetene: Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for ens verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Kommunal sektor er inne i en tid med redusert økonomisk mulighetsrom, redusert tilgang på arbeidskraft og en vesentlig økning i antall/andel eldre over 80 år. I mange kommuner er det i tillegg en reduksjon i antall barn, og antall i arbeidsfør alder. Det har skjedd et skifte fra en periode med gode økonomiske resultater og oppbygging av disposisjonsfond i kommunesektorens regnskap, til en periode med svakere økonomiske resultater og redusert soliditet (Regjeringa bidreg i ei krevjande tid for kommunane). Til tross for tiltak i kommuneøkonomien (blant annet ekstra overføringer fra staten og kutt i kommunebudsjetter) og endring i inntektssystemet hvor de skattesvake kommunene favoriseres vil den økonomiske utviklingen i de kommende årene trolig bli svak og alle kommuner og fylkeskommuner vil gå gjennom en periode med stor grad av omstilling.

Denne økonomiske situasjonen vil påvirke kundenes økonomiske mulighetsrom og de prioriteringer som gjøres. Dette kan innebære redusert investeringsaktivitet og dermed påvirke etterspørselen etter nye lån. Samtidig kan omstillingen også utløse investeringer gjennom omstrukturering for eksempel fra skole til eldreomsorg, slik at effekten på gjeldsvekst og etterspørsel er sammensatt. Gjennom å være en frempå og ansvarlig långiver kan KBN dele kunnskap og kompetanse med kommunal sektor, og være en støttespiller for kundene. Hvordan KBN skal etterleve dette er beskrevet i avsnittet Økonomisk bærekraft nedenfor.

Økonomisk bærekraft handler om å sikre at økonomisk vekst og utvikling kan opprettholdes for å sikre trygghet for mennesker og samfunn over tid. Det betyr også å ta ansvar for en stabil, lønnsom og etisk forsvarlig økonomisk vekst, slik at dagens økonomiske utvikling ikke går på bekostning av fremtidig utvikling, samtidig som en evner å levere tilstrekkelige tjenester til innbyggerne. I en kommunal sammenheng betyr det å ivareta budsjett og regnskap i balanse, tilstrekkelige disposisjonsfond og en gjeldsgrad som er håndterlig over tid. KBN tilbyr stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommuner, fylkeskommuner og selskaper som utfører kommunale oppgaver. Staten som eier forventer at KBN oppfyller rollen som tilrettelegger for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping, basert på sin begrunnelse for eierskapet av banken. Dette er innebygget i KBNs strategi. KBN tilbyr et bredt spekter av låneprodukter til kommunesektoren, inkludert både grønne og ordinære låneprodukter. KBNs verdiskaping skal balansere økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn, slik at avkastning over tid oppnås innenfor bærekraftige rammer.

Som den største långiveren til kommunal sektor har KBN unik kunnskap om lånemarkedet og kommunesektoren, og har dermed mulighet for å dele denne kunnskapen og bidra til utvikling av kompetanse og økonomistyring, og gode beslutninger hos kundene. KBN ønsker å bidra til den langsiktige økonomiske bærekraften hos kundene. Med utgangspunkt i tilnærmingen om ansvarlig kreditt og kredittmodellen vil det framover bli viktigere å støtte kundene til å ta gode og framtidsrettede beslutninger som ivaretar økonomisk bærekraft og sunne lokalsamfunn.

KBN kan gjøre dette gjennom tett oppfølging av kundene og mer spesifikt gjennom vektlegging av økonomisk bærekraft i dialog med kundene, tydelighet og transparens rundt kredittvurdering av kunden og klare forventninger til videre økonomisk utvikling for å fortsette å kunne tilby lån. Dette vil også innebære at det i enkelttilfeller ikke tilbys lån når det vurderes, med utgangspunkt i kredittmodellen, at kunden ikke har forutsetninger for å betjene ytterligere nye låneopptak. Dette vil fremover være viktige oppgaver for KBNs utlånsavdeling for å understøtte langsiktig og bærekraftig gjeldsforvaltning hos kundene.

Som del av utlånsprosessen gjøres det minst årlig en kredittvurdering av kundene. KBNs kredittmodell gir et godt bilde av kommuner og fylkeskommuners økonomiske stilling. Modellen skal legge til rette for en forsterket økonomisk oppfølging av kundene. Det er tre kategorier av nøkkeltall i modellen, og de er:

1. Finansielle nøkkeltall (80 pst. av total vekting)
2. Demografiske og sosioøkonomiske nøkkeltall (11 pst. av total vekting)
3. ESG (9 pst. av total vekting)

Det er gjennom de finansielle nøkkeltallene man ser et stillbilde av den økonomiske situasjonen hos kundene, og i kombinasjon med demografiske og sosioøkonomiske nøkkeltall gir det en indikasjon på fremtidig utvikling.

Lav score i kredittmodellen vil medføre at en evt lånesak for den aktuelle kunden skal behandles av kredittkomiteen og eventuelt godkjennes av administrerende direktør. For kunder med svakest kredittscore (rød farge) må nye lån eventuelt godkjennes av styret. Dette er for å legge til rette for at KBN på tross av minimal reell kredittrisiko har en kredittvirksomhet på linje med andre banker og i tråd med regelverket, og overvåker kundenes finansielle situasjon (sett bort fra at de ikke kan gå konkurs), men også for å utøve rollen som en ansvarlig aktør som bidrar til forsvarlig gjeldsutvikling i kommunene. Kredittmodellen og vurderingene blir gjort tilgjengelig for kundene i kundeportalen og tas inn i kundedialog for å dele kunnskap og skape tilpasset dialog om den økonomiske situasjonen hos kundene. KBN bidrar om ønskelig også i dialogen med de folkevalgte, enten det er i kommunestyret eller formannskap.

Som del av utlånsprosessen har KBN også dialog om økonomisk bærekraft og økonomisk utvikling hos kundene, samt i spesielle tilfeller forutsetninger for å kunne fortsette å tilby utlån. KBN har informasjon om økonomisk utvikling, investeringshistorikk og prognoser per kunde og for sektoren totalt sett som kan gi grunnlag for god dialog og diskusjon med kundene, og som kan bidra til utvikling av kompetanse og økonomistyring og gode beslutninger hos kundene.

KBNs visjon er uttrykt som vi finansierer morgendagens lokalsamfunn. Dette oppnår KBN gjennom å finansiere kundenes investeringer i nye bygg og rehabilitering av bygg, samt prosjekter innenfor infrastruktur (for eksempel vann og avløp) som bidrar til å øke og videreføre den økonomiske aktiviteten, sosiale interaksjonen og velferden i lokalsamfunnene i Norge. Gjennom kundedialog og kunnskapsdeling har KBN mulighet til å være en frampå kilde til kunnskap og innsikt som synliggjør på overordnet nivå hvilke finansiering- og investeringsbeslutninger som har blitt gjort historisk. Dette kan være informasjon som kan være nyttig for kundene å ta med seg inn i framtidige beslutninger.

KBNs etiske retningslinjer (Code of Conduct) er retningsgivende for atferden som er forventet av de ansatte. Det er styret som vedtar de etiske retningslinjene, og alle ansatte skal ha kunnskap om disse. Utover de etiske retningslinjene foreligger det også overordnede retningslinjer for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, bærekraft og markedsatferd. I tillegg finnes det en rekke utfyllende retningslinjer vedtatt av administrerende direktør, som omfatter b.la. varsling, bærekraftige investeringer, hvitvasking og investeringer i KBNs investeringsunivers, som er førende for KBN og de ansattes forretningsatferd.

Det gjennomføres årlig opplæring i sentrale atferdsregler for alle ansatte i regi av complianceavdelingen, og alle ansatte må årlig bekrefte at de har lest og gjort seg kjent med disse.

Direktør for compliance er dokumentforvalter, har ansvar for oppfølgingen av de etiske retningslinjene.

Compliancefunksjonen har en egen leder og funksjonens uavhengighet ivaretas gjennom egen rapporteringslinje til administrerende direktør og styret.

Ledergruppen og styret diskuterer og vurderer selskapskulturen løpende og som del av strategiprosessen. Styret i KBN fastsetter overordnede retningslinjer og den administrative ledelsen utformer mer utfyllende retningslinjer ved behov som fastsettes av administrerende direktør. Retningslinjene gjennomgås årlig.

Atferdsreglene understreker viktigheten av respekt, høy integritet og transparens. Ansatte har ansvar for å handle i henhold til KBNs verdier. Utover atferdsreglene er det en lang rekke andre retningslinjer som også er retningsgivende og skal fremme en sunn selskapskultur. Dette gjelder retningslinjer for bærekraft, for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, styring av IT og data, risikostyring og internkontroll, egnethetsvurdering, personvern, styring av sikkerhet, markedsatferd, leverandørstyring og informasjonshåndtering.

KBNs godtgjørelsesordning er i hovedsak basert på individuell avlønning. Den individuelle lønnsvurderingen tar utgangspunkt i fastsatte kriterier, der halvparten knyttes til resultater og den andre halvparten til adferd, utvikling og etterlevelse. Ordningen for variabel lønn er knyttet til selskapets resultater og er en kollektiv ordning som belønner felles innsats og resultat.

De fire strategiske pilarene vil påvirke og være førende for selskapskulturen, se kapitlet KBNs strategi 2025-2027 for en beskrivelse av pilarene. De fire pilarene understøttes av KBNs verdier; åpen, ansvarlig og frampå. Verdiene, med ytterligere beskrivelser i underpunkter, gir en mer utfyllende beskrivelse av den ønskede selskapskulturen:

Åpen

• Vi deler vår kunnskap
• Vi er åpne for endring, nye idéer og perspektiver
• Vi har transparent dialog eksternt og internt

Ansvarlig

• Vi tar ansvar for egne leveranser
• Vi viser respekt for hverandres tid
• Vi utviser høy etisk atferd og tenker bærekraft i alt vi gjør

Frampå

• Vi fornyer og utvider vår kompetanse hele tiden
• Vi tar initiativ, kommer med idéer og jobber for å være i forkant
• Vi møter oppgaver med tempo, entusiasme og engasjement

KBN tilbyr utlån til kommunal sektor, og er utpekt av Finansdepartementet som ett av fire systemviktige finansforetak i Norge. For KBN er det viktig å bygge en organisasjonskultur og organisasjonsstruktur som reduserer risikoen for korrupsjon og bestikkelser.

KBNs prosedyrer for å adressere korrupsjon og bestikkelser er først og fremst dekket av de etiske retningslinjene. I tillegg er det egne retningslinjer for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

KBNs styringsstruktur er bygget opp slik at andrelinje (Risikostyring og Compliance) er administrerende direktørs kontrollfunksjoner som fører kontroll med aktivitetene og risikostyringen i førstelinjen, mens tredjelinje (internrevisor) er styrets kontrollfunksjon, som gjør en uavhengig vurdering av om KBN er organisert og drives på en forsvarlig måte og i samsvar med krav. Styringsstrukturen skal redusere risikoen også for forekomst av korrupsjon og bestikkelser. Det er spesielt i avdelingene hvor det utøves stor grad av skjønn mot markedsaktører, at det er risiko for korrupsjon og bestikkelser (i egen virksomhet). Det er implementert kontroller i de ulike avdelingene som skal bidra til å redusere denne risikoen til et akseptabelt nivå.

Det er viktig for KBN å ha rutiner som ivaretar varslers rettigheter, og at de ansatte er informert om rutiner for håndtering av varsling. Varsling og varslingsrutinen inngår som del av den årlige opplæringen for alle ansatte i KBNs atferdsregler. Retningslinjene er gjenstand for regelmessig vurdering og revisjon.

Retningslinjene for varsling er utarbeidet med formål om å tilrettelegge for et godt og konstruktivt ytringsklima og for en god varslingskultur i tråd med KBNs verdier. Den beskriver roller og ansvar, definisjoner for varsling, hva som er kritikkverdige forhold. samt hvordan ansatte kan varsle, både internt og eksternt. Direktør compliance forvalter varslingskanalene i KBN, og vil normalt være den som behandler varsler som mottas internt, men sørger også for at det eksisterer en ekstern varslingskanal.

Den som varsler har anledning til å gjøre dette anonymt. Den interne varslingskanalen opprettholder konfidensialitet og oppbevarer kun varslerens personopplysninger i den grad det er nødvendig for å behandle varselet. Dersom varsler ønsker anonymitet er det mulig å benytte KBNs eksterne varslingskanal, som man finner både på hjemmesiden og KBNs intranett.

I henhold til retningslinjer for varsling skal den som mottar et internt varsel sørge for forsvarlig og fortrolig behandling. Retningslinjene fastsetter aktivitets- og omsorgsplikt, som vil si at varselet skal behandles innen rimelig tid og i tilstrekkelig grad, og at den som mottar et varsel skal sørge for at den som varsler har et forsvarlig arbeidsmiljø. Som hovedregel slettes opplysninger innen tre måneder etter at en varslingssak er avsluttet. Gjengjeldelse mot den som varsler er forbudt.

Mottatte varsler skal som hovedregel håndteres av direktør for compliance. Den som mottar et varsel kan, dersom forholdet enkelt kan løses av mottaker, håndtere varselet. Dette er i tråd med aktivitets- og omsorgsplikten. Det har ikke vært varslingssaker i 2024.

Kompetanse- og teknologidrevet er en av de fire pilarene i KBNs forretningsstrategi, og innebærer at KBN både skal opprettholde dagens krav til informasjonssikkerhet og være godt rustet til å møte fremtidens teknologiske utvikling.

IT- og cybersikkerhet er viktig for KBN for å beskytte sensitive data, forebygge økonomiske tap, opprettholde tillit i markedet, overholde lovverket, sikre kontinuerlig drift, og unngå å påføre kunder eller handelsmotparter tap eller forstyrrelser som følge av svake sikkerhetsrutiner i KBN. Styret har fastsatt risikoappetitten for operasjonell risiko, inkl. cyber og IT-risiko til å være lav, og det blir prioritert ressurser til risikoreduserende tiltak.

De overordnede retningslinjene for styring av sikkerhet, risikostyring og internkontroll og styring av IT og data setter rammer og krav til styring av IT- og cybersikkerhet. Direktør for teknologi og operasjoner er ansvarlig for rammeverket for sikkerhetsstyringen, og gjennomfører årlig en risiko- og sårbarhetsanalyse («ROS-analyse») for IT- og cyberområdet som er styrende for hvilke handlinger og tiltak som implementeres og gjennomføres for å operere innenfor den fastsatte risikoappetitten for IT-området. Sikkerhetstiltak innenfor IT og cybersikkerhet skal sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet til informasjon og systemer, både fysiske og digitale, som benyttes av KBN.

Samtlige av KBNs kritiske forretningsprosesser og støttefunksjoner er avhengig av IT-systemer og tjenester, og det er derfor viktig at alle ansatte har grunnleggende kunnskap om og praktiserer gode sikkerhetsrutiner. KBN gjennomfører årlig opplæring i IT- og cybersikkerhet som del av den obligatoriske gjennomgangen av etiske retningslinjer for alle ansatte. Det gjennomføres også IT- og cybersikkerhetsopplæring i form av phishingtester, deltakelse i nasjonal sikkerhetsmåned og quizer.

KBN benytter CIS-controls som teknisk standard for implementering av sikkerhetstiltak. Trusler overvåkes og tekniske sårbarheter lukkes løpende. Det gjennomføres sikkerhetstester på ulike nivåer, herunder ulike inntrengningstester. Internrevisor gjennomfører uavhengige tester og kontroller årlig.

I løpet av 2024 har det ikke vært registrerte hendelser eller bøter tilknyttet korrupsjon, bestikkelser eller hvitvasking i KBN. Det er heller ikke kjennskap til hendelser hos aktører i verdikjeden hvor KBN har vært direkte involvert.