Årsrapport 2023

Kommunalbanken AS (heretter KBN) er 100 pst. eid av den norske stat ved Kommunal- og distriktsdepartementet, og har forretningsadresse i Oslo, Norge. KBNs rolle er å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering av kommunesektoren. KBN har gjennom 2023 styrket sin rolle som den største og viktigste långiveren til kommunal sektor i Norge gjennom en utlånsvekst på 26 mrd. kroner i 2023. Ved utgangen av året var KBNs markedsandel på 51,1 pst., mot 49,7 pst. ved utgangen av 2022. Lånene har blant annet gått til å finansiere investeringer i skole, helse og omsorg, og vann og avløp.

KBN skal tilrettelegge for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping. KBN tilbyr grønne utlånsprodukter for finansiering av prosjekter med en klimaambisjon. Veksten i grønne utlån var på 11 mrd. kroner i 2023 mot 8 mrd. kroner i 2022. Grønne utlån utgjør 15,4 pst. av total utlånsportefølje ved utgangen av 2023. God vekst i finansiering av prosjekter med en klimaambisjon, effektiv drift og høy kundetilfredshet understøtter at KBN utfører sitt samfunnsoppdrag på en god måte.

Bankens kjerneresultat⁵ er økt fra 1.081 mill. kroner i 2022 til 1.211 mill. kroner i 2023. Netto renteinntekter økte fra 1.866 mill. kroner i 2022 til 2.105 mill. kroner i 2023. Årsaken til økningen er hovedsakelig stigende pengemarkedsrenter, i takt med stigende styringsrenter fra Norges Bank. Resultatet for regnskapsåret endte på et overskudd på 1.432 mill. kroner i 2023, mot et underskudd på 60 mill. kroner i 2022.

Egenkapitalavkastningen for 2023 var 7,9 pst. mot -0,8 pst. i 2022. Basert på kjerneresultatet var egenkapitalavkastningen 7,3 pst mot 6,6 pst i 2022. Eiers krav til avkastning for KBN var i 2023 på 5,5 pst.

I oktober 2022 la regjeringen frem eierskapsmeldingen «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap — Statens direkte eierskap i selskaper» (Meld. St 6. 2022-2023). Eierskapsmeldingen legger særlig vekt på bærekraftig verdiskaping, og at staten skal være en aktiv og ansvarlig eier med et langsiktig perspektiv.

I eierskapsmeldingen framgår det at «Staten er eier i Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren», og videre at «Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer». Eiers avkastningskrav og utbytteforventninger, samt kapasitet til å kunne tilby lån, er førende for bankens finansielle planer.

Styret har i 2023 oppdatert KBNs gjeldende strategi. For å oppnå bankens formål har styret fastsatt følgende strategiske pilarer for strategiperioden:

• KUNDENS FØRSTEVALG: Vårt hovedmål er at våre kunder skal ønske å benytte KBN til langsiktig finansiering av investeringer i velferd.
• STERK MARKEDSAKTØR: KBN skal gjennom en sterk posisjon i kapitalmarkedet nasjonalt og internasjonalt sikre norske kommuner attraktiv finansiering.
• LEDENDE PÅ GRØNN FINANS: KBN skal være blant de ledende finansinstitusjonene på grønne finansieringsløsninger og innsikt som bidrar til bærekraftig omstilling og verdiskaping.
• KOMPETANSE- OG TEKNOLOGIDREVET: Måten vi jobber på skal fremme læring, kunnskapsdeling og effektiv utnyttelse av teknologi.

Styret vedtar, på bakgrunn av strategien, prioriterte strategiske mål for strategiperioden, og ambisjoner og nøkkelresultater som skal prioriteres første året. KBN benytter OKR (Objectives and Key Results) som målstyringsverktøy i organisasjonen.

Arbeidet med etablering av nye utlånsprosesser og utlånssystemer har vært blant hovedaktivitetene også i 2023. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2024. Gjennomføring av prosjektet er viktig for å oppnå en fornyelse og effektivisering av utlånsprosessen. Det har i 2023 vært jobbet mye med videreutvikling av datavarehus som kilde for rapporter og analyser i KBN. Det er gjennomført aktiviteter knyttet til bærekraftsrapportering, finansieringsprosjekter innen EU-taksonomien og modellutvikling for beregning av finansierte utslipp. Det er videre jobbet med overgang til nye referanserenter og med initiativ for å oppnå bedre rammevilkår for KBN.

Styret bekrefter i henhold til regnskapslovens §3-3a at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avgitt på grunnlag av denne forutsetningen. Det er styrets oppfatning at årsregnskapet med noter per 31. desember 2023 gir en dekkende beskrivelse av bankens finansielle stilling ved årsskiftet. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS).

Styret bekrefter i henhold til verdipapirhandellovens §5-5, at selskapets årsregnskap for 2023 etter styrets beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med IFRS, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Årsberetningen gir etter styrets beste overbevisning en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet, og de mest sentrale risiko– og usikkerhetsfaktorer selskapet står overfor i neste regnskapsperiode.

Resultat for regnskapsåret endte på 1.432 mill. kroner i 2023, mot -60 mill. kroner i 2022.

Tabell 1: Resultat for regnskapsåret

Netto renteinntekter utgjorde 2 105 mill. kroner i 2023, mot 1 866 mill. kroner i 2022. Netto renteinntekter fra bankens utlånsvirksomhet er positivt påvirket av stigende pengemarkedsrenter, utlånsvekst og økte utlånsmarginer. Netto renteinntekter fra likviditetsforvaltningen gir moderat bidrag til inntjeningen i 2023, i tråd med forventning. Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester utgjør 126 mill. kroner i 2023 mot 133 mill. kroner i 2022. Bidrag til krisetiltaksfondet er den største kostnadsposten og utgjorde 82 mill. kroner i 2023 mot 87 mill. kroner i 2022.

Tabell 2: Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter

Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter for 2023 utgjør 212 mill. kroner, mot -1 615 mill. kroner i 2022. Netto gevinst på fastrenteutlån målt til virkelig verdi og tilhørende sikringskontrakter utgjør 101 mill. kroner. Kredittspreadene for norske kommuner var på om lag samme nivå ved utgangen av 2023 som ved utgangen av 2022. KBN har innført sikringsbokføring for alle nye fastrenteutlån fra 1. januar 2022. Innføring av sikringsbokføring for fastrenteutlån vil over tid redusere porteføljen av fastrenteutlån bokført til virkelig verdi og derigjennom redusere urealiserte verdiendringer i resultatet.

Netto gevinst på bankens innlån, ikke hensyntatt endring i egen kredittrisiko, utgjør 193 mill. kroner. I 2023 er det bokført en realisert gevinst fra tilbakekjøp av ansvarlig lån på 101 mill. kroner. Resterende knytter seg hovedsakelig til urealiserte gevinster som følge av endringer i basisspreader som påvirker verdsettelsen av sikringskontrakter ved utgangen av året. For bankens likviditetsplasseringer ble det et netto tap på 82 mill. kroner, hvorav urealiserte tap utgjorde 72 mill. kroner.

Tabell 3: Totalresultat

Totalresultatet endte på 1.789 mill. kroner for 2023, mot 541 mill. kroner for 2022. Verdiendring på gjeld som skyldes endring i egen kredittrisiko på 484 mill. kroner tilskrives utgang i kredittspreader på utstedt obligasjonsgjeld. Tilsvarende ble det i 2022 bokført en verdiendring på 800 mill. kroner.

Bankens finansielle instrumenter holdes normalt til forfall og verdiendringenes effekt på resultatet reverseres ved en reversering i markedsbevegelsene eller etter hvert som instrumentene nærmer seg forfall.

Tabell 4: Driftskostnader

Driftskostnader utgjorde 325 mill. kroner i 2023 mot 271 mill. kroner i 2022. Som følge av oppnådde resultater ble det opptjent 1,1 månedslønn i variabel lønn i 2023, mens det ikke ble opptjent variabel lønn i 2022. Dette forklarer deler av økningen i lønnskostnader. Administrasjonskostnader og andre driftskostnader er økt med 31 mill. kroner fra 2022. Økningen tilskrives prisvekst og kronesvekkelse, økt aktivitet innen utvikling og forbedring av drift, og innleie av ressurser i påvente av ansettelser.

Tabell 5: Nøkkeltall soliditet

KBN mottok Finanstilsynets vedtak om pilar 2-krav (SREP) den 22.desember 2023. Finanstilsynet vedtok at Kommunalbanken skal ha et pilar 2-kapitalkrav som utgjør 2,0 pst. av beregningsgrunnlaget etter pilar 1. Pilar 2-kravet er dermed nedjustert med 0,1 prosentpoeng. Pilar 2-kravet skal dekke risikoer foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis, er dekket av de generelle kapitalkravene i pilar 1. Kravet skal oppfylles med minimum 56,25 pst. ren kjernekapital og minst 75 pst. kjernekapital. Kravet trådte i kraft fra 31.desember 2023.

Uvektet kjernekapitalandel er 3,9 pst. ved årsskiftet, mot myndighetsfastsatt krav på 3,0 pst.

Forvaltningskapitalen var 522 mrd. kroner per 31. desember 2023, sammenliknet med 492 mrd. kroner ved foregående årsskifte. Økningen skyldes hovedsakelig svekkelse av den norske kronen. Bankens utlånsportefølje (hovedstol) er økt med 26 mrd. kroner i løpet av 2023.

Soliditeten er sensitiv for store svingninger i valutakurser, spesielt amerikanske dollar mot norske kroner, fordi dette påvirker balansens størrelse gjennom omregning til norske kroner, og ved at endring i verdien av utestående valutasikringsinstrumenter medfører bevegelser i kontantsikkerhet. Når kronen svekker seg mottar KBN sikkerhet, balansen øker og kapitaldekningen reduseres. Når kronen styrker seg, øker kapitaldekningen. Nøkkeltallene for vektet kapitaldekning er i tillegg forbigående påvirket av endringer i verdien av sikringskontraktene inntil sikkerhet mottas påfølgende dag og denne tilleggseffekten utlignes. KBN har interne buffere for å unngå at soliditeten faller under regulatoriske krav som følge av valutasvingninger.

Markedet for kommunale lån har i 2023, som tidligere år, vært dominert av KBN, KLP og utstedelser direkte i kapitalmarkedet. KBN er den største samlede tilbyder av lån, og den største tilbyderen av lange avdragsbaserte lån. Tidvis har det også i 2023 vært sterk konkurranse mellom de ulike aktørene, mens spesielt i andre halvår av 2023 var kapitalmarkedet en mindre attraktiv finansieringskilde for kommuner og fylkeskommuner. Tilstrekkelig og godt forvaltet utlånskapasitet gjennom 2023 sikret bankens kunder tilgang til finansiering også inn mot slutten av året og hvor alternativene periodevis var svært begrenset eller dyre. Uten tilstrekkelig kapasitet i KBN hadde lånekostnadene på nye lån i fjerde kvartal for mange kunder vært vesentlig dyrere.

KBN hadde i 2023 en samlet utlånsvekst på 25,7 mrd. kroner, tilsvarende 7,8 pst. Ordinær gjeldsvekst i kommunal sektor endte i 2023 på 7,9 pst., mot 5,7 pst i 2022. Det har også i 2023 vært vekst i kommunenes låneopptak fra Husbanken, hvor lånene brukes til videre utlån til kommunenes innbyggere innenfor startlånordningen. Korrigert for denne veksten ligger gjeldsveksten i 2023 på 7,2 pst., mot 4,8 pst. i 2022. Samlet utlånsvekst til kommuner og fylkeskommuner og som inngår i beregningen av KBNs markedsandel var i 2023 på 43,5 mrd. kr. Dette er en høyere gjeldsvekst enn forventet for året, men må sees i sammenheng med en vesentlig prisoppgang på investeringsrelaterte varer og tjenester.

Det har i 2023 vært en rekordhøy etterspørsel etter KBNs lange lån med avdrag og KBN har aldri utbetalt et så stort volum av denne lånetypen tidligere. Den sterke veksten vurderes å være knyttet til et ustabilt og lite attraktivt kapitalmarked store deler av 2023, og hvor mange kunder i stedet har valgt PT-lån som et forutsigbart og enkelt låneprodukt. Det har også vært god etterspørsel etter lån med fastrente sammenlignet med tidligere år, noe som antas å være knyttet til gunstige markedsforhold for slike lån gjennom 2023. Som tidligere år har de viktigste områdene for lånefinansiering vært skole, helse og omsorg samt vann- og avløp. Etterspørselen er fordelt på alle grupper av kommuner. Det er de største kommunene og fylkeskommunene som har den største utlånsveksten i KBN i 2023.

KBNs markedsandel har økt gjennom 2023 grunnet god etterspørsel og tilstrekkelig utlånskapasitet. Pr 31. desember 2023 er markedsandelen på 51,1 pst., en økning fra 49,7 pst. ved utgangen av 2022, og med det en markedsandel om lag på nivået ved utgangen av 2021. KBN har et mål om en stabil markedsandel over tid i utlån til kommuner og fylkeskommuner. Ved utgangen av året har KBN utlån til 355 av landets 356 kommuner, alle fylkeskommuner, samt Longyearbyen lokalstyre. I tillegg er en rekke kommunale og interkommunale selskaper og selskaper med kommunal eller fylkeskommunal garanti lånekunder i KBN.

KBNs totale portefølje av grønne lån til klima- og miljøriktige investeringer økte med 25 pst., tilsvarende 11 mrd. kroner i 2023 fordelt på 114 ulike prosjekter. Ved utgangen av 2023 har 141 kommuner, 5 fylkeskommuner og totalt 72 andre kunder grønne lån i KBN, og utestående beløper seg til totalt 55 mrd. kroner. Effektene av disse utlånene rapporteres årlig i KBNs miljøeffektrapport. Bankens kriteriesett for grønne utlån oppdateres årlig i tråd med utviklingen i miljøstandarder.

89 pst. av KBNs utlån er lån direkte til kommuner, inkl. kommunale foretak, og fylkeskommuner, slik fordelingen i figuren under viser. 5,5 pst. av utlånene er til interkommunale selskap, og de resterende 6 pst. av utlånsporteføljen er lån til ulike typer organisasjonsformer, alle med kommunal eller fylkeskommunal garanti, hvorav i overkant av halvparten går til bompengefinansierte veiprosjekter.

Figur: Fordeling av KBNs utlån målt i kroner fordelt på kundekategori

Totale utestående lån fordeler seg på til sammen 967 kunder. Figuren under viser at 42 pst. av kundene målt i antall er kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak. Interkommunale selskap utgjør 11 pst., mens kunder med kommunal eller fylkeskommunal garanti samlet utgjør 47 pst.

Figur: Fordeling av antall kunder innenfor hver kundekategori

Det har ikke vært mislighold av betalinger eller lån i 2023.

KBNs kredittrating AAA/Aaa sikrer stabil tilgang til innlån med gunstige betingelser som kommer kommunal sektor til gode. KBN følger en diversifisert innlånsstrategi som sikrer god spredning i investorbasen og lav refinansieringsrisiko. Totale nye innlån i 2023 beløp seg til 78 mrd. kroner mot 87 mrd. kroner i 2022. Reduksjonen i norske kroner er primært grunnet svekket krone i 2023, noe som medførte lavere finansieringsbehov. Banken har hatt god tilgang til finansiering i kapitalmarkedene gjennom 2023.

Europa, USA og Asia er de viktigste innlånsmarkedene for banken. Totalt ble det tatt opp innlån i 10 valutaer både i 2023 og 2022. KBN oppnådde en god valutadiversifisering på innlån gjennom året og andelen innlån denominert i USD er opprettholdt på om lag 50 pst. KBN la ut fire USD benchmark-obligasjonslån pålydende totalt USD 3,5 mrd. i 2023. KBN opplevde god interesse fra investorene og benchmark-lånene ble betydelig overtegnet. I tillegg opplevde banken god interesse i britiske pund, australske dollar og kanadiske dollar.

Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA) besluttet i 2020 at LIBOR skulle opphøre og ikke lenger kvoteres fra 1. juli 2023. Denne referanserenten måtte dermed erstattes av en ny, og risikofri, referanserente for aktuelle kontrakter og aktivitet. For USD ble Libor erstattet av referanserenten Secured Overnight Financing Rate (SOFR). KBN hadde ingen obligasjoner med flytende LIBOR-rente på overgangstidspunktet, men hadde en betydelig portefølje av finansielle derivater med USD LIBOR som referanserente. Endringen var regulert i en overgangsklausul i ISDA-avtalen for finansielle derivater, noe som innebar at referanserenten ble endret fra 3 måneders USD Libor til USD SOFR med et spreadpåslag på 26,16 basispunkter. KBN konverterte alle løpende derivatkontrakter over til USD SOFR i løpet av 2023. Konverteringen innebar ingen vesentlige resultateffekter.

KBN er blant de mest aktive norske utstederne av grønne obligasjoner og en av de ledende aktørene i utviklingen av grønn finans i Norden. Grønne obligasjoner finansierer utlån til grønne investeringer hos KBNs kunder. KBNs rammeverk for grønne obligasjoner ble sist oppdatert våren 2021 og bygger videre på og erstatter tidligere rammeverk fra 2016. Det oppdaterte rammeverket har fått en uavhengig tredjepartsvurdering fra CICERO, og fikk samlet sett karakteren «Medium Green» og karakteren «Excellent» for styring. KBN utstedte 4 grønne innlån i 2023 pålydende totalt tilsvarende USD 0,5 mrd.

KBNs samlede utestående volum av obligasjoner og andre låneopptak ble i 2023 økt fra 429 mrd. kroner til 438 mrd. kroner. Økningen målt i norske kroner skyldes i stor grad svekkelse av kronen gjennom 2023.

KBN opererer med en likviditetsbeholdning som over tid skal tilsvare 12 måneders finansieringsbehov inkludert utlånsvekst for kommunesektoren. Likviditetsporteføljen holdes i hovedsak i verdipapirer utstedt av stater, multinasjonale institusjoner og regioner. KBN investerer også i obligasjoner med fortrinnsrett. Likviditetsporteføljen forvaltes ut fra en lavrisiko investeringsstrategi både hva gjelder kreditt- og markedsrisiko. En stor andel av plasseringene gjøres i utenlandsk valuta, derfor vil bevegelser i kronekursen medføre svingninger i størrelsen på likviditetsreserven omregnet til norske kroner. Likviditetsbeholdningen utgjorde 115 mrd. kroner ved utgangen av 2023, mot 110 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Liquidity Coverage Ratio (LCR) på totalnivå og i norske kroner var ved utgangen av året henholdsvis 266 pst. og 87 pst. LCR angir beholdning av likvide eiendeler relativt til netto likviditetsutgang i en situasjon med stress i penge- og kapitalmarkedene 30 dager frem i tid.

Styringen av KBN bygger blant annet på finansforetaksloven, aksjeloven, regnskapsloven, eierskapsmeldingen og anbefalingen fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Les om redegjørelsen for eierstyring og selskapsledelse.

Styret utarbeider retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Retningslinjen vedtas av styret og forelegges generalforsamlingen for godkjenning ved endring eller minimum hvert fjerde år. Lønnsrapport som viser godtgjørelse mottatt av ledende personer forelegges generalforsamlingen for rådgivende avstemming. Rapporten offentliggjøres samtidig med årsrapporten på bankens nettsider.

KBNs styre har vedtatt retningslinje for risikostyring og internkontroll. Styret fastsetter KBNs risikoappetitt og påser at den er innenfor virksomhetens risikokapasitet. Det foretas en årlig vurdering og eventuell tilpasning av terskelnivåer for risikoappetitt. Styret behandler årlig administrerende direktørs vurdering av internkontrollen.

Risikostyringen skal sikre at forvaltningen av KBNs eiendeler og forpliktelser gjennomføres i henhold til styrets retningslinje for risikostyring og internkontroll, og fastsatt risikoappetitt. Det foretas risikovurdering av vesentlige risikoer for alle bankens virksomhetsområder minst årlig. Stresstester og scenarioanalyser benyttes for å vurdere sårbarheten til bankens mest sentrale risikoområder. Resultatet av stresstestene evalueres og tas i betraktning ved fastsettelse av risikoappetitt, kapitalplan og -buffere, gjenopprettingsplan og i utforming av bankens forretningsstrategi.

Styret underrettes regelmessig om foretakets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Styret behandler regelmessig administrasjonens vurdering av risiko, etterlevelse og hendelser.

Risikostyringen er etablert i en struktur basert på tre forsvarslinjer som skal sikre systematisk identifisering, vurdering, overvåking og rapportering av risiko i alle deler av virksomheten. Førstelinjeforsvaret gjennomfører operative oppgaver og har ansvar for å styre og kontrollere at aktivitetene gjennomføres innenfor fastsatte rammer og i samsvar med eksternt og internt regelverk. Andrelinjeforsvaret foretar uavhengige risiko- og etterlevelseskontroller, kontrollerer og validerer modeller og avgir uavhengige risiko- og etterlevelsesrapporter. Andre forsvarslinje består av risikostyrings- og compliance-funksjonene. Internrevisor (KPMG) utgjør KBNs tredje forsvarslinje og er styrets uavhengige kontroll- og bekreftelsesorgan.

Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner. Forsikringsdekningen har en beløpsbegrensning på 600 mill. kroner. Primær forsikringsgiver er Tryg Forsikring NUF.

Kapitalrisiko

KBN har lav appetitt for kapitalrisiko. KBNs regulatoriske kapitalrisiko drives av bankens forretningsmessige innretning, balansesammensetning og eksterne forhold som påvirker kapitaldekning. Bankens økonomiske kapitalrisiko består av den aggregerte risiko som egenkapitalen er eksponert overfor (risiko for tap knyttet til markedsrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko).

KBN har en strukturert prosess for å beregne sitt kapitalbehov inkludert nødvendige buffere for å sikre at banken har tilstrekkelig kapital ift. sin risikoprofil.

Kredittrisiko

KBN har lav appetitt for samlet kredittrisiko.

KBN har utelukkende utlån til kunder tilknyttet kommunal sektor, noe som innebærer en svært lav risiko for økonomisk tap innenfor utlånsvirksomheten. Dette skyldes blant annet kommunelovens bestemmelser, hvor det er fastslått at kommuner ikke kan gå konkurs. Ved eventuelle finansielle problemer eller presset kommuneøkonomi, vil kommunene settes under statlig oppfølging gjennom register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Dette vil i praksis sikre KBN mot tap av akkumulert gjeld og påløpte renter.

KBN forvalter sin likviditet gjennom plasseringer i verdipapirer med høy kredittverdighet, og banken har lav appetitt for kredittrisiko mot likviditetsmotparter.

KBN anvender finansielle derivater for å styre rente- og valutarisiko ved utlån, innlån og likviditetsplasseringer. Motpartsrisikoen knyttet til inngåelse av derivatavtaler reduseres gjennom bruk av sentral motpart (clearing) og motparter med høy kredittverdighet, der det foretas daglig utveksling av sikkerhet.

Likviditetsrisiko

KBN har svært lav appetitt for likviditetsrisiko. Styringen av likviditetsrisiko ivaretas av bankens interne rammeverk for likviditetsstyring. KBN skal sikre at virksomheten til enhver tid oppfyller sine forpliktelser når de forfaller uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger.

Markedsrisiko inkludert rente- og valutarisiko

KBN har lav appetitt for markedsrisiko og det benyttes finansielle derivater for å sikre all vesentlig eksponering mot rente- og valutarisiko. Gjenværende bidrag til markedsrisiko for KBN er i hovedsak basisrisiko og kredittspreadrisiko. Basisrisiko er risiko for endring i basisspreader mellom to valutaslag som påvirker verdien av sikringskontrakter. Kredittspreadrisiko er risiko for endringer i kredittspreader på eiendeler.

Operasjonell risiko

KBN har lav appetitt for operasjonell risiko. Innenfor operasjonell risikostyring benyttes en helhetlig og systematisk tilnærming til å identifisere risiko, og det foretas regelmessig risikovurdering for alle vesentlige funksjoner. Dette danner grunnlaget for å prioritere ressurser til risikoreduserende aktiviteter. Operasjonell risiko er gjenstand for løpende overvåkning og rapportering. Etterlevelsesrisiko, det vil si risiko for manglende etterlevelse av eksternt og internt regelverk, cyberrisiko og risiko for hvitvasking og terrorfinansiering er tre underkategorier av operasjonell risiko som er gjenstand for særskilt rapportering. KBN har svært lav appetitt for etterlevelsesrisiko og risiko for hvitvasking og terrorfinansiering og lav appetitt for cyberrisiko.

Miljø-, sosial og styringsmessig risiko (ESG)

Sosial- og styringsmessig risiko

KBN reduserer sosial- og styringsmessig risiko i egen virksomhet gjennom god eierstyring og selskapsledelse, god risikostyring og intern kontroll, gode arbeidsforhold tilrettelagt for mangfold og likestilling, og etisk forretningsførsel.

KBN jobber i oppfølgingen av kundene med å skape bevissthet om viktigheten av gode rutiner for internkontroll, herunder habilitet, etikk, varslingsmuligheter, vurdering av risiko for økonomisk kriminalitet, samt stille spørsmål om kundenes krav til og oppfølging av leverandører ifm. anskaffelser av og gjennomføring av bygg- og anleggsprosjekter.

Klimarelatert risiko

KBN står i begrenset grad overfor direkte klimarelatert risiko i egen virksomhet, men er indirekte eksponert gjennom klimarelatert risiko som kommunesektoren står overfor. Det er som nevnt ovenfor fastlagt i kommunelovens § 29-1 at kommuner og fylkeskommuner ikke kan slås konkurs, og følgelig er risiko for tap på utlån som følge av KBNs indirekte klimarelaterte risiko svært lav. KBNs direkte og indirekte klimarelaterte risiko er videre omtalt i TCFD-rapporteringen i årsrapporten.

Naturrisiko

KBN står i begrenset grad overfor direkte naturrelatert risiko i egen virksomhet, men er indirekte eksponert gjennom utlån til kommunesektoren. Kommunesektoren låner penger fra KBN til sine investeringer i bygg, vann og avløp, veier og infrastruktur som kan medføre naturinngrep. Investeringene krever råmaterialer som kan medføre naturinngrep. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke slås konkurs, og følgelig er tap på utlån som følge av KBNs indirekte naturrelaterte risiko svært lav. KBN vil i 2024 jobbe med å kartlegge sin naturrisiko med sikte på å rapportere etter TNFD-rammeverket.

ESG-relatert risiko i likviditetsporteføljen

KBN har en strategi for likviditetsporteføljen som også hensyntar ESG-relatert risiko, og retningslinjer og systemer for rutinemessig screening av porteføljen.

Styret legger vekt på å føre en løpende dialog med bankens sentrale interessenter for å sikre god forståelse for bankens forretningsmodell og rammebetingelser. God og åpen kommunikasjon er viktig for tilliten hos eier, kunder, ratingbyråer, investorer, regulatoriske myndigheter, ansatte og samfunnet for øvrig.

KBNs eksterne kommunikasjon skal blant annet bidra til å belyse problemstillinger som påvirker våre kunder, for eksempel endringer i deres egne eller KBNs rammebetingelser. Inflasjon og renteendringer, grønn finans og kommunenes langsiktige bærekraft i vid forstand har vært sentrale tema i den eksterne kommunikasjonen i 2023. Det er avholdt en rekke kundewebinarer innen blant annet disse temaene. Viktigheten av en bærekraftig gjeldsforvaltning i kommunal sektor har blitt vektlagt i den direkte kommunikasjonen mot kundene, blant annet gjennom bankens finansseminarer, det digitale porteføljestyringsverktøyet KBN Finans og bankens nyhetsbrev.

Alle ansatte og ledere skal opptre i samsvar med KBNs etiske retningslinjer, sist revidert i 2023. Alle ansatte har bekreftet at de er kjent med KBNs atferdsregler for 2023.

KBN har basert prioriteringene innenfor bærekraftarbeidet på omfattende dialog med bankens viktigste interessenter, og gjennomfører jevnlig vesentlighetsanalyse. Rapportering i tråd med åpenhetsloven foreligger i KBNs redegjørelse for aktsomhetsvurderinger.

KBN følger standarden Global Reporting Initiative (GRI) i rapporteringen av bærekraft og TCFD (anbefalinger fra Task Force for Climate Related Financial Disclosures) i rapporteringen av klimarisiko. I tillegg rapporterer KBN på bærekraft/ESG til CDP (Carbon Disclosure Project). Les mer om bankens bærekraftsarbeid i Bærekraft.

Som kunnskapsbedrift er KBNs måloppnåelse avhengig av å rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere innen ulike fagområder. KBN må stadig tilpasse seg endringer som drives fram av blant annet teknologi, regulatoriske krav og endrede kundebehov, i tillegg til krav og forventninger fra eiere, andre interessenter og medarbeiderne selv. Dette krever en kultur for fornyelse og kontinuerlig tilførsel av ny kunnskap i organisasjonen. KBN har i 2023 påstartet arbeid med å fornye bankens utlånsprosesser og -systemer, som også har medført enkelte justeringer i organisering av arbeidsoppgaver tilknyttet utlånsprosessene. Tiltaket kompetanseløftet, der alle ansatte skal lære seg noe nytt, har høy gjennomføringsgrad også i 2023. Medarbeiderundersøkelsen gjennomført i 2023 viser at KBN har engasjerte medarbeidere med høy gjennomføringsevne som er stolte av å jobbe i KBN.

Sykefraværet var på 2,1 pst. i 2023 mot 3,6 pst. i 2022. Målet er over tid et sykefravær lavere enn 2,5 pst.

Les om arbeidsforhold samt mangfold og likestilling i likestillingsredegjørelse.

Styret i KBN foreslår følgende disponering av overskuddet for regnskapsåret 2023: 700 mill. kroner utbetales i utbytte til eier, 131 mill. kroner utbetales i rente til fondsobligasjonseiere og 601 mill. kroner overføres til annen egenkapital. Det er generalforsamlingen som beslutter utbytteutdelingen. Det foreslåtte utbyttet utgjør 48,9 pst. av bankens resultat for regnskapsperioden og 57,8 pst. av kjerneresultatet. Staten har en langsiktig utbytteforventning på om lag 55 pst. av kjerneresultatet etter skatt, gitt tilfredsstillende kapitaldekning. Utbytte inngår i bankens egenkapital frem til beslutning i generalforsamlingen, men trekkes fra ved beregninger av kapitaldekning.

Norges Bank hevet styringsrenten til 4,5 pst. i sitt rentemøte i desember 2023, og antydet at styringsrenten trolig vil holdes på dette nivået en god stund fremover. Norges Bank uttaler at bakgrunnen for hevingene er behovet for å dempe inflasjonen. Norges Banks prognose for rentebanen tilsier at styringsrenten vil holde seg på dette nivået frem til høsten 2024, før den gradvis avtar noe. Videre utvikling i rentenivået vil avhenge av den videre utviklingen av økonomien og inflasjonen. Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst.

Arbeidsmarkedet i Norge er stramt og ledigheten forventes å øke noe utover i 2024. Lønnsveksten forventes å holde seg høy i 2024. Det forventes volatilitet i markedene også i 2024.

Krigene i Ukraina og i Midt-Østen, og usikkerhet knyttet til økonomisk utvikling, har medført en vedvarende usikkerhet i rentemarkedet. For året samlet har kredittspreadene for kommuneutstedelser i kapitalmarkedet vært på stabilt, høye nivåer. Fortsatt høye kredittspreader i det vi går inn i et nytt år, synliggjør vedvarende nervøsitet i finansmarkedene. Det er usikkert om kredittspreadene vil falle utover 2024 eller normalisere seg på et høyere nivå. Kombinert med stigende pengemarkedsrenter, har dette medført at det har blitt dyrere for våre kunder å finansiere sine investeringer. Det forventes at dette vil kunne ha påvirkning på samlet etterspørsel etter ny finansiering i årene fremover.

Sammen med en sterk kostnadsvekst vil et økende rentenivå gi en mer krevende økonomisk situasjon for mange av KBNs kunder. Samtidig er investeringsbehovet mange steder fortsatt stort. Vedlikeholdsetterslep og nødvendige standardhevinger vil fortsatt bidra til investeringsvekst, spesielt innenfor sektorene helse og omsorg, vann og avløp, og samferdsel.

SSBs befolkningsprognoser viser at antallet eldre over 80 år vil doble seg i løpet av 15 år. Økt bruk av velferdsteknologi vil medføre at flere kan klare seg selv og bo hjemme lengre, ref. også helsepersonellkommisjonens utredning som ble lagt frem 2. februar i 2023. Samtidig er veksten framover så sterk at det vil kreves en radikal endring i hvordan nødvendige omsorgstjenester tilbys. Økte investeringer innenfor helse- og omsorgsområdet vil bidra til at investeringsnivået samlet for KBNs kunder vil holde seg på høye nivåer i de neste årene. SSBs befolkningsprognoser forventer fortsatt lave fødselstall i kommende år, som tilsier et fallende investeringsbehov innenfor skole og barnehage. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er allerede en vesentlig problemstilling for mange kommuner. Framover vil dette i større grad bli et premiss inn i investeringsbeslutninger og som grunnlag for hvordan velferdstjenester skal tilbys til befolkningen.

Klimaendringer, overgangen til et lavutslippssamfunn og krav til redusert nedbygging av natur, vil legge premisser for investeringsbeslutninger gjennom lokalisering av nye bygninger, utforming og gjennomføring av entrepriser, energiløsninger, ressursbruk og materialvalg. Klimaendringene vil i seg selv bidra til økte investeringer for å håndtere spesielt økende fysisk klimarisiko. Avløpsnett må oppgraderes og tilpasses for å håndtere økte nedbørsmengder. Håndtering av overvann er et eksempel på et område med uavklarte ansvars- og finansieringsforhold. Beskyttelse fra mer ekstremvær vil kreve store innvesteringer i bl.a. flomvern og rassikring framover. En bærekraftig natur- og arealbruk vil få økende betydning framover, som et stadig viktigere premiss for kommunale og fylkeskommunale investeringsbeslutninger.

Videre regulering av finanssektoren forventes i de kommende årene. EU-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finans, inkludert nye rapporteringskrav, vil for alvor gjøre seg gjeldende fremover. I tillegg forventes DORA-regelverket og bankpakke 2 å gjennomføres i løpet av 2024 eller 2025. Et økende omfang av nye reguleringer og krav til myndighetsrapportering fører til økt ressursbehov. KBN har en spesialisert forretningsmodell med utlånsvirksomhet med svært lav risiko, en internasjonalt rettet finansieringsmodell og offentlig eierskap, som skiller seg fra andre norske finansforetak. Regulatoriske krav utformes ofte med sikte på ordinære private banker, og er ikke tilstrekkelig differensiert basert på forretningsmodell. Forutsigbarhet og rammebetingelser tilpasset KBNs samfunnsoppdrag er viktig for å kunne bidra til lave kommunale lånekostnader og ivareta KBNs rolle som bærekraftig samfunnsbygger.

Etterspørselen etter utstedt obligasjonsgjeld fra KBN er god, og kredittspreadutgangen for bankens innlån har vært moderat. Det gjør at KBN er i god posisjon for å bevare lønnsomheten, som vil bidra til å ytterligere styrke langsiktig kapitalisering og utlånskapasitet.

Styret takker bankens medarbeidere for godt utført arbeid.

Oslo

14.mars 2024

Styret og administrerende direktør for Kommunalbanken AS