Bærekraft
Hvordan KBN arbeider med bærekraft
I statens eierskapsmelding Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap er hensynet til bærekraft i statens mål som eier tydeliggjort og forsterket. Meldingen inneholder flere og tydelige forventninger til selskapene, særlig innenfor områdene klima, naturmangfold og økosystemer, risikostyring, åpenhet og rapportering, arbeidsvilkår og lønn og godtgjørelse. Målene skal oppnås bærekraftig og mest mulig effektivt: «Bærekraftig forutsetter at selskapene balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige forhold på en måte som bidrar til langsiktig måloppnåelse uten å redusere muligheten for at kommende generasjoner kan få dekket sine behov».
KBNs strategi for 2024-2026, slår fast at «Vår verdiskaping skal balansere økonomiske, sosiale og miljømessige forhold slik at høyest mulig avkastning over tid oppnås innenfor bærekraftige rammer».
KBNs bærekraftsarbeid er forankret i bankens overordnede retningslinjer for bærekraft, som er vedtatt av styret.
Bærekraftsarbeidet er en integrert del av KBNs virksomhet og organisasjon og kommunikasjons- og bærekraftssjefen har en koordinerende rolle. Utlånsavdelingen har et eget «green team» som jobber med grønne lån, klimarisiko og miljøeffektrapportering. Kapitalmarkedsavdelingen jobber med grønne obligasjonsutstedelser og ESG i likviditetsporteføljen. Risikostyringsfunksjonen skal sikre at vesentlig bærekraftsrisiko er identifisert, målt, håndtert og rapportert. Avdeling forretningsstøtte utarbeider bærekraftsrapporteringen inkludert rapportering etter Aktivitets- og redegjørelsesplikten og Åpenhetsloven.
KBN skal følge ledende praksis for arbeid med og rapportering på bærekraft og har siden 2018 rapportert i tråd med GRI Standards. KBN rapporterer i tillegg etter rammeverkene TCFD (se kapittel Rapportering om klimarelaterte risikoer og muligheter) og CDP. KBN vil framover også jobbe med å kartlegge bankens naturrisiko med sikte på å rapportere etter TNFD-rammeverket.
For øvrig rapporterer KBN etter kravene i regnskapsloven § 3-3c, dvs. det gjeldende EU-direktivet Non-Financial Reporting Directive (NFRD). Fra og med regnskapsåret 2025 skal KBN rapportere etter det nye Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD).
Interessenter
KBNs arbeid med bærekraft er basert på en utvidet interessentdialog med aktører som enten vesentlig berøres av KBNs virksomhet, eller som selv kan påvirke bankens virksomhet på en vesentlig måte. Dette inkluderer kunder, medarbeidere, eier, styret, myndigheter, investorer, ratingbyråer og samfunnet for øvrig. KBN kartlegger løpende eventuelle nye signaler og forventninger fra eier, endringer i nasjonale og internasjonale lover og standarder som påvirker beste praksis og utviklingen av normer og holdninger av betydning for bankens interessenter, med mål om å være i front innenfor de prioriterte områdene for bærekraft.
En av KBNs verdier er åpenhet. Som kunnskapsbedrift ønsker vi å dele kunnskap med våre interessenter og bidra til beste praksis innen f.eks. økonomistyring, håndtering av klimarisiko og energieffektivisering i kommunesektoren. Vi ønsker også interessentenes innspill da deres tilbakemeldinger danner utgangspunktet for bankens overordnede strategi- og kommunikasjonsarbeid og vårt arbeid med bærekraft.
Kundeundersøkelsen 2023
KBN gjennomfører årlige kundeundersøkelser. En rekke av spørsmålene i undersøkelsen har vært likelydende over flere år, og vi har dermed gode data for utviklingen i kundenes tilfredshet med KBN og hva slags inntrykk kundene har av KBN på ulike områder. Undersøkelsen brukes også for innspill til prioriteringer framover og for å øke forståelsen for hva kundene vektlegger som viktig i relasjonen med KBN. Resultatene fra 2023 viser at kundene jevnt over er svært godt fornøyd med KBN, marginalt bedre enn foregående år, og er beste skår som er målt på dette spørsmålet. I underkant av halvparten av kundene har respondert på undersøkelsen.
Figur: Resultat kundeundersøkelsen
Gjennomsnittsskår blant respondentene i Kundeundersøkelsen på påstanden «Jeg er fornøyd med KBN» fra 1 - 10, re-kalkulert fra skala 1-6 for årene 2018-2021.
Interessentliste
KBNs interessenter kan både påvirke bankens virksomhet og bli vesentlig berørt av den. Under følger en beskrivelse av KBNs viktigste interessenter og bankens aktivitet overfor disse i 2023.
Kunder
KBNs kunder er kommuner og fylkeskommuner, i tillegg til en rekke kommunale og interkommunale selskaper og selskaper med kommunal eller fylkeskommunal garanti. KBN gjennomførte om lag 250 kundemøter i 2023, om lag halvparten i form av digitale møter og resten som fysiske besøk hos kunden. I tillegg ble det gjennomført 12 webinarer med temaer som renter, makroøkonomi, lokal energiproduksjon og -effektivisering og Klimautvalget 2050, og 11 fysiske kundeseminarer rundt om i Norge samt at det ble sendt ut 19 nyhetsbrev. Målsettingen med kundeseminarene, webinarene og nyhetsbrev er å bidra til økt innsikt i relevante makroøkonomiske forhold og renteutvikling samt forståelse for finansiell risikostyring og gjeldsforvaltning (økonomisk bærekraft) i kommunal sektor. Det ble gjennomført to runder med KBN Skolen, hhv. del 1 og del 2. Hensikten med KBN Skolen er å gi en grunnleggende samt en mer avansert innføring i gjeldsforvaltning for kommuner og fylkeskommuner.
KBNs klimarisikoverktøy for kommunesektoren ble i 2023 oppdatert med en ny datakilde med informasjon om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Alle kommuner skal ha en helhetlig ROS-analyse, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at denne oppdateres hvert fjerde år i forbindelse med oppdatering av planstrategi. Dersom kommunen mangler eller har en utdatert ROS-analyse, kan dette si noe om mangelfull håndtering av risiko i kommunen. Motsatt kan en oppdatert ROS-analyse indikere at risikohåndtering er høyt på agendaen i kommunen.
Den årlige kommuneøkonomikonferansen KOMØK, som er Norges største i sitt slag, ble arrangert i juni med om lag 450 deltakere. KBN arrangerer konferansen sammen med KS, Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund og Norges Kommunerevisorforbund.
KBN delte sammen med KS og Miljøstiftelsen Zero ut prisen «Årets lokale klimatiltak», en klimakonkurranse for kommunesektoren, på Zerokonferansen i november. Vedtak om arealnøytralitet i kommuneplanen sendte Nordre Follo helt til topps i konkurransen, et tiltak kommunen har fått mye oppmerksomhet for gjennom vinteren i forbindelse med samfunnsdebatt om naturinngrep.
KBNs representantskap utpekes av eier og består av representanter fra bankens ulike kundegrupper. Representantskapet skal ha et særlig fokus på bankens samfunnsrolle og -ansvar, og dermed bærekraftsarbeidet i vid forstand. Representantskapet hadde to fysiske møter i 2023, ett i Oslo og ett i Inderøy i Trøndelag.
Medarbeidere
Alle KBNs ansatte har arbeidssted i bankens lokaler i Oslo. I 2023 har de ansatte vært tilbake på kontoret som før pandemien, men prøveordningen med inntil to dager hjemmekontor i uka er gjort permanent.
KBN gjennomførte en rekke «lunch & learn»-foredrag for medarbeiderne i 2023, med temaer som makroøkonomi, psykisk helse, antihvitvasking, sentrale atferdsregler og IT-sikkerhet.
Denne interessentgruppen inkluderer også potensielle medarbeidere. KBN har valgt å markedsføre seg som en bærekraftig samfunnsbygger også i rekrutteringssammenheng. Vi ønsker å tiltrekke oss ansatte som er opptatt av å levere på vårt mandat og vår strategi, og vi opplever at jobbsøkere i økende grad er opptatt av bærekraft og særlig klima og natur.
Eier
KBN er et heleid statlig aksjeselskap med Kommunal- og distriktsdepartementet som ansvarlig eierdepartement. KBN hadde kvartalsvise møter med eier i 2023 og bærekraft var blant temaene. Alle medlemmene av KBNs styre gjennomfører årlige samtaler med eier.
Myndigheter
KBN er underlagt lover, reguleringer og tilsyn på lik linje med andre finansforetak. KBN er utpekt som systemviktig, som ett av fire finansforetak i Norge. KBN hadde møter med blant annet Finanstilsynet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Miljødirektoratet og Norges Bank. Klima og bærekraft var tema i flere av møtene.
Investorer
KBNs investorer er kjøperne av våre obligasjonslån, herunder kapitalmarkedsaktører som forretningsbanker, sentralbanker/offisielle institusjoner og pensjonsfond verden rundt. KBN har også i 2023 gjennomført en rekke investormøter, både fysiske og gjennom digitale én-til-én-møter og konferansesamtaler per telefon. I tillegg ble det distribuert kvartalsvise oppdateringer til en rekke investorer globalt.
Ratingbyråer
KBN rates årlig både av de tradisjonelle kredittratingbyråene og i økende grad av ESG-ratingbyråer. Byråer som Moody’s og S&P har jobbet med å utvikle metodikk for ESG-rating og Moody’s gjennomførte i 2022 sin første ESG-rating av blant annet KBN. ESG er et fast tema på de årlige møtene med kredittratingbyråene. KBN har egne mål for ESG-risiko knyttet til Sustainalytics, ISS ESG og MSCI sine ratinger av banken.
Leverandører
KBNs forventninger til våre leverandører er publisert på våre nettsider. Årlig avholdes det oppfølgingsmøter med vesentlige leverandører, der KBNs forventninger og leverandørenes bærekraftsarbeid er på agendaen.
Samfunnet for øvrig
KBNs virksomhet påvirker samfunnet og derfor har vi tett dialog med en rekke interesseorganisasjoner. I 2023 arrangerte KBN åpne webinarer om lokal energiproduksjon og lokal energieffektivisering samt om Klimautvalget 2050 i samarbeid med Norsk klimastiftelse. KBN har en samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap om å rette oppmerksomheten mot sosialt entreprenørskap og bærekraft i ungdomsskolen gjennom programmet Elevbedrift. KBN har signert Kvinner i finans charter og var bidragsyter til deres statusrapport for 2022.
Vesentlighetsanalyse
En vesentlighetsanalyse identifiserer relevante bærekraftsrelaterte tema for virksomheten og setter rammene for aktiviteter og rapportering. KBN gjennomførte den gjeldende vesentlighetsanalyse høsten 2022, der sentrale interessenter ga innspill til bankens prioriteringer for bærekraftarbeidet fremover. Av interne interessenter ble alle ansatte, ledergruppen, styret og representantskapet hørt. Av eksterne interessenter ble det gjennomført intervjuer med Kommunenes organisasjon KS, Samfunnsbedriftene (interesseorganisasjon for lokale og regionale samfunnsbedrifter), Norsk klimastiftelse (interessegruppe klima) og Citi . Målet med analysen var å definere KBNs mest vesentlige påvirkning innenfor bærekraft, og basert på dette sikre god risikostyring, treffsikker strategi og ressursallokering, god og relevant rapportering og tilstrekkelig etterlevelse av regelverk. I tillegg medfører vesentlighetsanalysen forankring og integrering av bærekraft i virksomheten. Analysen ble gjort med hensyn til såkalt dobbel vesentlighet, altså skal den vurdere både hvordan KBN påvirker og påvirkes av miljø og samfunn. Følgende tema ble vurdert som vesentlige:
Miljø | Sosiale forhold | Selskapsstyring |
|
|
|
KBN har i 2023 gjennomført en gap-analyse for å avdekke mangler opp mot kravene i EUs nye direktiv på bærekraftsrapportering, CSRD, og vil i 2024 gjennomføre en ny dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med kravene i direktivet.
FNs bærekraftsmål
Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Planen skal også legge til rette for at dagens behov imøtekommes uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. De 17 bærekraftsmålene er tett sammenkoblet og må nås samlet. Ulike virksomheter har imidlertid ulike forutsetninger for å kunne bidra til oppnåelse av de ulike målene. KBN gjennomførte en workshop med alle ansatte høsten 2019, hvor man identifiserte hvilke bærekraftsmål banken har størst mulighet til å bidra positivt til. I tillegg har vi kartlagt og dokumentert koblingen mellom vår finansiering gjennom grønne utlån og bærekraftsmålene, se Impact report 2023.
Den siste eierskapsmeldingen utrykker en forventning til statseide selskaper om at de inkluderer arbeidet med FNs bærekraftsmål i selskapets strategier og arbeider aktivt med å følge dette opp i daglig drift. KBN skal etterleve eiers forventninger.
Figur: Bærekraftsmålene KBN har identifisert som særlig relevante for vår virksomhet
Klimaregnskap
KBNs viktigste, men delvis indirekte, bidrag til at Norge når klimamålene er våre grønne lån med renterabatt til prosjekter/investeringer i kommunesektoren. Disse fører til redusert energiforbruk, mindre utslipp av klimagasser eller bidrar til lokal klimatilpasning. KBN vurderer at dette er en viktig og effektfull del av utøvelsen av samfunnsoppdraget overfor sektoren banken skal tjene. I 2020 satte KBN et langsiktig klimamål om å redusere våre utslipp med minst 50 pst. innen 2030, sammenlignet med 2019-nivå. I forbindelse med fastsettelse av KBNs mål for 2022 ble dette økt til minst 55 pst.
Figur: Utslipp og utslippsbane
KBNs utslipp 2017-2023 og utslippsbane (grønn linje) som tar KBN til målet om å redusere utslippene med minst 55 pst. innen utgangen av 2030 sammenlignet med 2019-nivå.
Klimamålet innebærer at vi må gjøre ting annerledes enn vi har pleid. I tiden før koronapandemien stod flyreiser for om lag to tredjedeler av bankens totale beregnede CO2-utslipp. Med nesten samtlige kommuner som kunder deltar KBN-ansatte i kundemøter over hele landet. I tillegg møter vi investorer over store deler av verden for å sikre de beste lånebetingelsene for kommunesektoren. Behovet for å reise med fly vil være gjeldende også fremover, men en del av flyreisene kan erstattes av andre løsninger. Selv om digitale møter ikke fullt ut kan erstatte fysiske, har det vært naturlig å videreføre digitale møter som en vesentlig del av møtevirksomheten etter pandemien, også fordi erfaringen tilsier at tidsbesparelsen er en vesentlig fordel.
Figur: Utslipp i tonn CO2e
Scope | Kategori | 2023 | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Scope 1 | 0,8 | 0,53 | 0,77 | 2,8 | 3,88 | ||
Scope 2 | Lokasjonsbasert | 38,02 | 35,72 | 30,6 | 50,61 | 57,79 | 57,21 |
Markedsbasert | 162,11 | ||||||
Scope 1+2 | Totalt (lokasjonsbasert) | 38,02 | |||||
Scope 3 | Kategori 5 Avfall | 0,3 | |||||
Kategori 6 Forretningsreise | 76,59 | ||||||
Totalt | 76,89 | 43,21 | 9,13 | 23,08 | 131,25 | 220,73 | |
Totalt | 114,91 | 79,73 | 40,26 | 74,46 | 191,84 | 281,82 |
KBNs klimaregnskap utarbeides årlig som del av den årlige klima- og miljørapporten til Miljøfyrtårn. KBN har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2009 og ble resertifisert etter bank- og finanskriteriene i 2021. KBN benytter lokasjonsbasert beregning for scope 2, men har inkludert markedsbasert beregning i tabellen til info for leseren. Det vurderes at bankens klimaregnskap inkluderer de vesentligste utslippene innenfor Scope 2 (indirekte utslipp knyttet til kjøp av energi, inkludert fjernvarme, fjernkjøling og elektrisitet i våre lokaler). Miljøfyrtårn har publisert egne utslippsfaktorer for lokasjons- og markedsbasert metode, og vi rapporterer fra og med 2023 Scope 2 utslipp basert på begge metodene da utslippsfaktorer ikke er tilgjengelig for tidligere år. Basert på kravene i Greenhouse Gas Protocol har vi fra og med 2023 reklassifisert utslipp knyttet til kjøregodtgjørelse for bilkjøring fra Scope 1 til Scope 3 kategori 6 Forretningsreise, slik at bankens beregnede Scope 3-utslipp inntil videre inkluderer kategori 6 «Forretningsreise» med utslipp fra flyreiser og bilkjøring med bensin, diesel og elektrisitet, og kategori 5 «Avfall». Utslippsfaktoren for restavfall og forretningsreiser med bensin-, diesel- og el-bil er hentet fra Miljøfyrtårn. Utslippsfaktorene for flyreiser er hentet fra ICAO fra og med 2019. Komplette Scope 3-utslipp omfatter alle utslipp som kommer fra eiendeler/aktiviteter som påvirkes av bankens virksomhet, men som slippes ut fra kilder som ikke eies eller kontrolleres av oss. Dette inkluderer også bankens leverandører og finansierte utslipp gjennom våre utlån og likviditetsportefølje. KBNs klimaregnskap er dermed ikke komplett innenfor Scope 3 inntil videre, men inkluderer vesentlige utslipp som banken kan påvirke direkte. I 2023 startet KBN arbeidet med å kartlegge vesentlige indirekte utslipp med mål om på sikt å kunne inkludere mest mulig av resterende Scope 3-utslipp i klimaregnskapet. Per i dag er det krevende å innhente data av tilstrekkelig kvalitet for KBNs største utslippskilde i Scope 3, finansierte utslipp gjennom utlånsporteføljen. Dette skyldes delvis at kommunesektoren ikke er pålagt å rapportere utslipp fra investeringene sine, og delvis at KBNs portefølje i begrenset grad består av prosjektfinansiering. Det vises til uttalelser i eierskapsmeldingen om at det forventes at det settes vitenskapsbaserte mål der disse er tilgjengelig. Det er ikke avklart om slike mål kan anses å være tilgjengelig for utlån hvor det finansierte objektet ikke er tydelig identifisert, og det pågår et arbeid for å vurdere løsninger på dette. Rapportering på komplette klimagassutslipp i alle tre Scope (så langt som mulig), samt direkte og indirekte klimarisiko, vil bli lovpålagt for selskaper som underlegges det nye rapporteringsdirektivet om bærekraftsinformasjon CSRD. KBN vil i 2024 jobbe videre med innsamling av data og utvikling av metodikk for å kunne rapportere alle vesentlige Scope 3-utslipp.
KBN ønsker å bidra til åpenhet om klimagassutslipp og har i en årrekke rapportert til CDP, den ledende aktøren for samling av klima- og miljørapportering på tvers av virksomheter internasjonalt. CDPs vurdering av innrapporterende virksomheter omfatter både retningslinjer, klima- og energiregnskap, tiltak og forbedringer. I 2023 rapporterte KBN også på skjemaet «Water Security» som eneste norske finansforetak.
KBNs eksterne revisor, Deloitte avgir årlig en attestasjonsuttalelse for bankens klimaregnskap.
Måloppnåelse 2023
Måloppnåelsen for 2023 var jevnt over god. De viktigste områdene hvor vi ikke kom i mål vil jobbes videre med i 2024. Dette gjelder først og fremst finansiering av flere taksonomitilpassede prosjekter og kartlegging av vesentlige indirekte utslipp.
Mål 2023 | Status | Måloppnåelse |
Grønn finans | ||
Øke andelen grønne lån til minst 15 pst. som andel av total utlånsportefølje | 15,4 pst. av utlånsporteføljen var grønne lån per 31. desember | |
Øke andelen kommuner med grønne lån fra KBN til 40 pst. | 40 pst. av kommunene hadde ett eller flere grønne lån i KBN per 31. desember | |
Ha identifisert tre investeringsprosjekter i kommunal sektor som trolig vil kvalifisere under EU-taksonomien | Inngikk én avtale, med Sandefjord kommune om bygging av Vesterøya skole etter taksonomikriteriene | |
Øke antall prosjekter innenfor vann og avløp i grønn utlånsportefølje med 10 nye prosjekter | Antall prosjekter innenfor vann og avløp økte med 9 | |
Øke antall prosjekter innenfor avfall og sirkulærøkonomi i grønn utlånsportefølje med 10 nye prosjekter | Antall prosjekter innenfor avfall og sirkulærøkonomi økte med 3 | |
Grønne innlån skal utgjøre minst 8 pst. av samlede innlån | 8,6 pst. av samlede innlån var grønne innlån per 31. desember | |
Andelen bærekraftsinvesteringer i likviditetsporteføljen skal minimum tilsvare andel grønne innlån av totalt innlånsvolum | 14,2 pst. av investeringene var bærekraftsrelaterte (green/social), som overstiger andelen på 8,6 pst. av samlede innlån. | |
Utslipp | ||
Gjennom grønne lån bidra til minst 12 000 tonn CO2e i reduserte og unngåtte utslipp | 14 034 tonn CO2e unngått og redusert | |
Redusere beregnede utslipp med minst 35 pst. sammenlignet med 2019-nivå | Utslippene i 2023 var 40 pst. lavere enn i 2019 | |
Kartlegge KBNs finansierte utslipp (Scope 3) | Inngikk et samarbeid med KS og KLP om kartlegging av finansierte utslipp i 2023 som fortsetter i 2024 | |
Kartlegge vesentlige utslipp fra KBNs leverandører og leverandørenes egne mål om utslippsreduksjon (Scope 3) | Kartlegging påbegynt og vil fortsette i 2024 | |
Sosiale mål | ||
Minst 75 pst. av de ansatte har gjennomført KBN Kompetanseløftet i løpet av året | 85 pst. gjennomførte Kompetanseløftet i 2023 | |
Minst karakteren 4,1 (skala 1-5) på engasjement i medarbeiderundersøkelsen | Engasjement ble målt til 4,5 i medarbeiderundersøkelsen i 2023 | |
Være tilgjengelig for nye låneopptak fra alle kommuner og ha et låneforhold til minst 97 pst. av alle landets kommuner og fylkeskommuner | 99,16 pst. av alle landets kommuner og fylkeskommuner | |
Måle andel kunder som har på plass rutiner for internkontroll, herunder habilitet, etikk, varslingsmuligheter, vurdering av risiko for økonomisk kriminalitet | Etiske retningslinjer: 98 pst. | |
Inkludere spørsmål om kundenes krav til og oppfølging av leverandører ifm. anskaffelser av og gjennomføring av bygg og anleggsprosjekter i kundedialogen og oppfølgingen av kunder | Antall svart: 483 av 943 kunder | |
Selskapsstyring | ||
Gjennomføre KBN-skolen I & II | KBN-skolen I og II ble gjennomført i 2023 | |
Videreutvikle KBNs kundeportal med relevant innhold | Kundeportalen er løpende videreutviklet gjennom 2023, først og fremst gjennom en større teknisk fornyelse | |
Gjennom arrangementer og initiativer bidra til en mer bærekraftig finanssektor og at finansnæringen er en pådriver i omstillingen, bl.a. gjennom rollen som kapitalformidler | Gjennomførte arrangementer med tema energieffektivisering og lokal energiproduksjon (i Bodø, Bergen og Arendal) Gjennomførte ett webinar om Klimautvalget 2030 | |
Bidra med kunnskap som kan styrke kommunenes bærekraftsarbeid | Grønne lån og klimarisiko har vært tema på samtlige kundeseminar gjennom høsten 2023 | |
Gjøre klimarisiko-scoring tilgjengelig for kommunene | Klimarisiko-scoring for alle kommuner er utviklet og tilgjengelig internt. Vil bli gjort tilgjengelig for alle kommuner i løpet av 2024 | |
Mål for ESG-rating hos MSCI: AA, ISS ESG: B og Sustainalytics: Low risk | MSCI: AA, Sustainalytics: Low risk, ISS ESG: C+ (ble ikke gjort en ny analyse i 2023) |
Mål for 2024
Miljømessige mål (E)
I et eksempel med 100 mill. kroner som lånes med 30 års løpetid og 4 pst. diskonteringsrente har renterabatten en nåverdi på 1,05 mill. kroner. KBNs grønne lån er et supplement til andre statlige virkemidler som Enovatilskudd eller Klimasatsmidler som kan redusere kostnadene ved klimaambisiøse investeringer ytterligere.
Grønn finans
KBN gjorde sitt første grønne innlån i 2010 og ble i 2013 den første finansinstitusjonen i Norden som la ut et offentlig grønt obligasjonslån. De grønne obligasjonene finansierer deler av KBNs rabatterte grønne utlån. De grønne lånene skal være et virkemiddel for å fremme klimaomstilling og -tilpasning i kommunal sektor, og ved å tilby lavere rente bidrar KBN til å redusere merkostnaden ved klimavennlige investeringer (se boks). Hvilke prosjekter/investeringer som kan tildeles grønne lån, er definert i KBNs kriteriesett for grønne lån. Kriteriesettet revideres årlig i samarbeid med KBNs grønne ekspertkomité bestående av representanter fra relevante fagmiljøer, myndigheter og kommunal og fylkeskommunal sektor.
En oversikt over prosjektene som er finansiert med KBNs grønne lån finnes på nettsidene. KBNs utestående grønne lån utgjorde om lag 15,4 pst. av KBNs totale utlån ved utgangen av 2023. KBN har en målsetting om å øke denne til minst 17 pst. i 2024. Det følger av dette at KBN har mål om at flest mulig kommuner skal velge grønne foran konvensjonelle investeringer. Målet for 2024 er at minst 45 pst. av kommunene skal ha grønne lån fra KBN.
I 2023 gjennomførte KBN et pilotprosjekt for finansiering av prosjekter tilpasset EU-taksonomien som del av strategien om å være ledende på grønn finans. Det resulterte i en avtale om grønt lån til Sandefjord kommune til bygging av landets første taksonomitilpassede skole. I 2024 er målet å få på plass fem nye avtaler om taksonomitilpassede prosjekter med grønt lån fra KBN.
KBNs grønne obligasjoner utstedes i internasjonale kapitalmarkeder. I 2023 gjorde KBN én grønn benchmarkutstedelse på 500 mill. kanadiske dollar. Ved utgangen av 2023 hadde KBN utestående grønne obligasjoner i fem ulike valutaer; amerikanske dollar, australske dollar, kanadiske dollar, svenske kroner og norske kroner. Totalt utestående volum i grønne obligasjoner var, omregnet til norske kroner 38,6 mrd. kroner ved utgangen av året. Dette utgjør om lag 8,6 pst. av KBNs samlede innlån.
Klimarisiko
KBN forventer at våre investorer i økende grad vil vektlegge klimarisiko og i bredere forstand ESG-risiko i sine investeringsbeslutninger, og har jobbet med å identifisere og håndtere klimarelatert risiko hos oss selv og våre kunder siden 2018. Se kapittelet Rapportering om klimarelaterte risikoer og muligheter for utfyllende klimarisikorapportering.
KBNs kunder står overfor fysisk risiko knyttet til klimaendringer og global oppvarming, som overvann, flom, skred, havnivåstigning mv. som ødelegger eller skader eiendeler; ansvarsrisiko, dvs. risikoen for å bli holdt ansvarlig for andres tap som følge av klimaendringene, og overgangsrisiko knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn, som kan treffe kommunene gjennom endringer i politiske og regulatoriske rammebetingelser, teknologisk utvikling og endret forbrukeratferd. Norge meldte i november 2022 inn et forsterket klimamål til FN om å redusere utslippene med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Kommunal sektor spiller en viktig rolle i oppnåelsen av dette målet. Kommunale investeringer som gjøres i dag kan ha en økonomisk levetid på mer enn 40 år og skal følgelig vare inn i et samfunn og en fremtid med både et tøffere klima og trolig langt strengere krav til klimagassutslipp og ressursbruk.
KBN har med dette som utgangspunkt vært tydelige på at klimarisiko bør bli en viktig del av vurderingsgrunnlaget når kommunale investeringsplaner skal besluttes. KBN har utviklet et klimarisikoverktøy for kommunesektoren som videreutvikles for å gi kommunene enda bedre og mer relevant informasjon om deres klimarisiko, og bidra til at klimarisiko tas inn i kommunenes beslutningsprosesser og investeringsplaner. KBN har utarbeidet en modell for klassifisering av den enkelte kommunes klimarisiko, som hensyntas i bankens kredittvurderinger. Modellen omfatter indikatorer for både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko, og vil gjøres tilgjengelig for kommunene i løpet av 2024. Fremover til KBN jobbe for å utvide klimarisikomodellen til å omfatte flere typer ESG-risiko.
KBN fikk i 2022 på plass en bærekraftsstrategi for likviditetsforvaltningen som del av en prosess i banken med å kartlegge og redusere vår bærekraftsrisiko. Med dette arbeidet ønsker vi å få mer kunnskap om hvor vi plasserer pengene, sende et signal om hva vi ønsker og ikke ønsker å investere i, bidra til økt åpenhet og påvirke vårt investeringsunivers dvs. utstederne. Samme år fikk vi på plass en kontinuerlig ESG-screening av porteføljen som rapporteres kvartalsvis. I 2023 vedtok KBN Utfyllende retningslinjer for bærekraftige investeringer.
Miljømessige mål for 2024
- Øke andelen grønne lån til minst 17 pst. som andel av total utlånsportefølje
- Øke andelen kommuner og fylkeskommuner med grønne lån fra KBN til minst 45 pst.
- Finansiere fem nye taksonomitilpassede prosjekter
- Videreutvikle kriteriene for grønne lån til å inkludere fysisk klimarisiko i større prosjekter
- Videreutvikle kriteriene for grønne lån til å inkludere bevaring eller gjenoppbygging av natur
- Grønne innlån skal utgjøre minst 8 pst. av totale innlån
- Andelen bærekraftsinvesteringer i likviditetsporteføljen skal minimum tilsvare andel grønne innlån av totalt innlånsvolum
- Redusere egne utslipp med minst 40 pst. sammenlignet med 2019-nivå
- Utvikle metodikk for beregning av KBNs finansierte utslipp med mål om å sette vitenskapsbasert mål for reduksjon av disse
Sosiale mål (S)
KBN skal være en anerkjent kunnskapsbedrift på finansiering, og innenfor utvikling av fremtidsrettede finansieringsløsninger for norske kommuner. Vi skal ha sterke fagmiljøer som utvikler seg og deler kunnskap. Vi legger vekt på at alle ansatte skal ha gode arbeidsforhold og likebehandles, og at det skal legges til rette for samme muligheter til faglig og personlig utvikling og avansement. En sentral del av vår strategi er at KBN skal preges av at vi fornyer kompetansen vår for å være relevant og skape verdier for kundene våre også i framtiden. Som en del av dette lanserte KBN i 2021 kampanjen KBN Kompetanseløftet, hvor alle ansatte ble utfordret til å lære seg noe nytt i løpet av året. Dette ble en suksess og har blitt et fast tilbud til de ansatte.
Ansattes engasjement og trivsel på jobb kan påvirke deres motivasjon, produktivitet og kvaliteten på arbeidet. KBN gjennomfører jevnlig medarbeidersamtaler og -undersøkelser for å kartlegge hvordan de ansatte opplever arbeidshverdagen og muligheter for forbedringer. KBN legger vekt på at alle ansatte skal ha gode arbeidsforhold. I 2023 ble det gjennomført medarbeidersamtaler med alle de fast ansatte. Fordelt på ansattkategori ble det gjennomført medarbeidersamtaler med 100 pst. av kvinnene og 100 pst. av mennene i ledergruppen og 96,3 pst. av kvinnene og 95,7pst. av mennene blant de øvrige ansatte. De som ikke gjennomførte medarbeidersamtaler var enten i permisjon eller ble ansatt sent på året. Arbeidsmiljøutvalget har som mål å bidra aktivt i tilrettelegging av et godt arbeidsmiljø og god fysisk helse, med en kultur preget av trivsel og samarbeid. Utvalget hadde regelmessige møter i 2023 og gjennomførte risikovurdering av helse, miljø og sikkerhet og vernerunde.
I samarbeid med KBNs aktivitetsgrupper ble det tilbudt og gjennomført faste helsefremmende og sosiale aktiviteter for alle bankens ansatte, herunder organiserte og individuelle treningstilbud. Det var ingen registrerte ulykker eller alvorlige skader i arbeidstiden, i forbindelse med reiser til eller fra arbeid eller tjenestereiser. Det ble ikke meldt skader eller ulykker til Arbeidstilsynet.
Figur: Sykefravær siste fem år
Linjen viser målsetning om et fravær under 2,5 pst.
Overskuddet fra KBNs virksomhet går hovedsakelig tilbake til fellesskapet gjennom utbytte til eier og overføring til bankens egenkapital. Sistnevnte sikrer nødvendig kapitaloppbygging for å oppfylle kapitalkravene banken er stilt overfor, samtidig som man har kapasitet til å låne ut til kommunal sektor. Det særskilte formålet for staten med å eie KBN er for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren, og banken har igjen i 2023 vært til stede for sektoren i en periode med press og høye priser i kapitalmarkedet. Som landets eneste finansinstitusjon tilbyr KBN lån med løpetider på opptil 50 år, som gir kundene tilgang til finansiering tilpasset investeringens levetid. KBN sikrer at kommunal sektors høye kredittverdighet reflekteres i deres lånekostnader, også for de små og mellomstore kommunene som ikke har egen rating og begrensede muligheter for å benytte kapitalmarkedet på en effektiv måte. Selv om KBN er viktigere for de små og mellomstore kommunene har banken et mål om å bidra til bærekraftig samfunnsøkonomisk utvikling i hele sektoren.
Pengene KBN låner ut går til å finansiere investeringer i skolebygg, helsebygg, barnehager, vann og avløpsanlegg, kulturhus og idrettshaller over hele landet. KBN er opptatt av at pengene vi låner ut skal legge til rette for effektiv velferdsproduksjon til innbyggernes beste, og at det skal være gode arbeidsforhold i bygg- og anleggsbransjen i både by og bygd. Spørsmål om blant annet kundenes internkontroll og oppfølging av leverandører i forbindelse med anskaffelser er viet mer plass i KBNs oppfølging av kunder. KBN spør alle kommuner om de benytter seriøsitetsbestemmelsene i bygg- og anleggskontrakter og vil jobbe for å få flere til å gjøre det.
KBN kjøper varer og tjenester for mer enn 100 mill. kroner årlig. Gjennom vår direkte rolle som innkjøper, og gjennom samarbeid med andre næringslivsaktører, kan vi stille krav som påvirker våre leverandører og deres leverandører til en mer bærekraftig og ansvarlig atferd. Innkjøpsprosessene skal innrettes slik at de bidrar til å fremme KBNs miljømessige, samfunnsmessige og styringsmessige mål; for eksempel skal innkjøp fremme klimavennlige løsninger der det er relevant, enten gjennom konkrete krav til deltakerne i konkurransen eller ved å bruke miljøparametere som kriterium for valg av leverandør. Bærekraft som styrende prinsipp legger også begrensninger på hvilke leverandører KBN kan knytte til seg. Se overordnede retningslinjer for innkjøp.
1. juli 2022 trådte åpenhetsloven i kraft. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon. Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en rapport som publiseres på våre nettsider.
KBN har en samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap om å rette oppmerksomheten mot sosialt entreprenørskap og bærekraft i ungdomsskolen gjennom programmet Elevbedrift. KBN har signert Kvinner i finans charter. Se likestillingsredegjørelsen for videre informasjon om bankens arbeid med mangfold og likestilling.
Sosiale mål for 2024
- Minst 75 pst. av de ansatte har gjennomført KBN Kompetanseløftet i løpet av året
- Minst karakteren 4,4 (skala 1-5) på engasjement og 4,1 på gjennomføring i medarbeiderundersøkelsen
- Sykefravær under 2,5 pst.
- Minst 40 pst. av begge kjønn blant bankens ansatte
Selskapsstyring (G)
Som kommunal sektors største långiver har KBN et særlig ansvar for å understøtte en langsiktig og bærekraftig gjeldsforvaltning i sektoren. Gjennom innsikt, finansiell kompetanse og digitale verktøy skal vi bidra til at våre kunder kan ta informerte valg, vurdere finansiell risiko og velge de finansieringsløsninger som passer deres behov best. Som systemviktig finansinstitusjon skal vi bidra til finansiell stabilitet.
Selv om alle kommuner og fylkeskommuner etter kommuneloven ikke kan gå konkurs, har KBN utviklet en egen kredittmodell for kredittvurdering av kunder, som ligger til grunn i utlånsprosessene og som gjennomgås årlig for alle kundene. Kunder som klassifiseres i kategori oransje i modellen må gjennom en egen vurdering i bankens interne kredittkomité før lån eventuelt innvilges. For kunder som kategoriseres som røde, må forespørselen om nytt lån behandles i KBNs styre. Metoden for kredittvurdering skal være åpen og tilgjengelig for å bidra til økt transparens og å gi kundene verdifull innsikt i egen økonomisk situasjon og KBN har derfor offentliggjort modellen. KBN har utviklet en modell for klassifisering av den enkelte kommunes klimarisiko og integrert denne i bankens kredittvurderinger. Denne skal videreutvikles til å omfatte flere typer ESG-risiko og skal inngå som en del av kundedialogen framover.
Figur: Antall kommuner og fylkeskommuner i de ulike kategoriene i kredittmodellen
Inkludert Longyearbyen lokalstyre
Gjeldsforvaltningssystemet KBN Finans er et nettbasert verktøy som hjelper kundene med blant annet analyse og rapportering av sin portefølje av lån og rentesikringer, og gir anledning til å vurdere egne posisjoner og kommunens finansielle risikoer. KBNs kundeportal blir løpende utviklet med ny funksjonalitet og nye verktøy for å gi økt kundeverdi.
KBN bidrar til kunnskapsdeling blant annet gjennom å tilby regionale finansseminarer og KBN Skolen/KBN Skolen II til kundene. Målet er å øke kundenes kunnskap om finansiell risikostyring, rentemarkedet og gjeldsforvaltning, slik at de kan ta informerte valg. Med klimarisikoverktøyet ønsker vi å bidra til at kundene også kartlegger og håndterer sin klimarelaterte risiko. Fra KBNs hefte om lokal energieffektivisering og energiproduksjon kan kommunene finne inspirasjon fra andre kommuner som har gjennomført tiltak som kutter kostnader, energibruk og utslipp.
Ratingbyråer, tilretteleggere og investorer inkluderer og vektlegger i økende grad ESG-data i sine vurderinger. Dårlig ESG-score kan bidra til å utelukke selskaper fra investeringsunivers og gi økte finansieringskostnader. KBN jobber derfor bevisst for å gjøre tilgjengelig informasjon om vårt bærekraftsarbeid som ESG-ratingselskapene benytter for å foreta sine analyser. KBN er ratet blant de beste i vår klasse hos de ledende ESG-ratingselskapene MSCI, Sustainalytics og ISS ESG.
KBN kartla i 2023 andelen kunder som har på plass rutiner for internkontroll, herunder habilitet, etikk, varslingsmuligheter, vurdering av risiko for økonomisk kriminalitet og stilte spørsmål om kundenes krav til og oppfølging av leverandører ifm. anskaffelser av og gjennomføring av bygg- og anleggsprosjekter i kundedialogen og oppfølgingen av kunder. I 2024 skal dette følges opp i kundedialogen med mål om økt bevissthet blant våre kunder.
Styringsmessige mål for 2023
- Mål for ESG-rating hos MSCI: AA, ISS ESG: B og Sustainalytics: Low risk
- Klimarisikovurderingene i kredittmodellen skal kommuniseres i kundedialogen
- Diskutere kundenes eget arbeid med internkontroll, oppfølging av bygg- og anleggsprosjekter og økonomisk bærekraft i minst 50 pst. av alle gjennomførte kundemøter
Likestillingsredegjørelse
Tilstand for kjønnslikestilling
KBN har over tid hatt flere initiativer og tiltak for å oppnå kjønnsbalanse. Vi har mål om kjønnsbalanse på minst 40 pst på alle nivåer og ambisjon om jevn fordeling av kjønn i alle enheter.
Tabellen nedenfor viser andel kvinner og menn per stillingsnivå ved utgangen av 2022 og 2023. KBN kan vise til gode resultater for kjønnsbalanse på øverste ledernivå for begge årene. Kjønnsbalansen totalt for alle ansatte har vært stabil over tid, men i 2023 er vi under målet om 40 pst kvinner.
Nedgangen i kvinneandelen skyldes at flere kvinner har sluttet, og det har blitt ansatt flest menn. Overvekten av kvinner som har sluttet kan forklares med to forhold. Et flertall av selskapets eldre ansatte er kvinner, noe som medfører at flere går av med pensjon. I tillegg har KBN de siste årene ansatt flere yngre medarbeidere med attraktiv kompetanse. Disse får jevnlig tilbud og muligheter i andre selskaper.
På mellomledernivå skyldes skjevfordelingen i hovedsak omorganisering og turnover, og at det i perioden har blitt ansatt flest menn også på dette nivået. Til tross for stor oppmerksomhet, oppleves tilgangen til kvinnelige kandidater for enkelte fagområder som en utfordring, spesielt innen finans og teknologi.
Figur: Kjønnsbalanse i % fordelt etter nivå i organisasjonen ved utgangen av året
Figur: Midlertidig ansatte, foreldrepermisjon og deltidsarbeid
Tallene i redegjørelsen gjelder regnskapsåret 2023 og er per 31.12.2023.
Deltidsarbeid (i hovedsak studenter) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Midlertidig ansatte (i hovedsak studenter i deltidsstillinger) | Uttak av foreldrepermisjon (gjennomsnitt antall uker) | Faktisk deltidsarbeid | Ufrivillig deltidsarbeid | ||||
Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | Menn |
3 | 2 | 3 | 2 | 3 | 2 | 0 | 0 |
KBN tilbyr i utgangspunktet kun fulltidsstillinger, men det er mulighet for deltid for ansatte som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre velferdsgrunner har behov for dette. I tillegg tilbyr KBN deltidsstillinger for studenter. De fleste ansatte i deltidsstillinger ved utgangen av 2023 er studenter og ingen jobber ufrivillig deltid i KBN. Vi benytter i liten grad midlertidig ansatte. Unntakene er som hovedregel vikariater ved permisjoner og tidvis prosjektansatte, men også studenter, som utgjør hoveddelen av midlertidig ansatte.
Figur: Foreldrepermisjon oppgitt i uker
Tabellen viser gjennomsnittlig antall uker uttak av fødselspermisjon for menn og kvinner i 2023.
Kvinner | Menn |
---|---|
29,1 | 14,7 |
Lønnskartlegging
Tabellen nedenfor viser kvinners lønn i pst av menn fordelt på seks stillingsgrupper. Til beregningen av lønnsforskjeller har vi delt opp fastlønn og ulike tillegg, bonuser og goder for regnskapsåret 2023. Vi vurderte likt arbeid og arbeid av lik verdi i utformingen av stillingsnivåene etter arbeidsmetodikk anbefalt av offentlig myndigheter. Dette innebærer at samtlige roller er vurdert og gitt vekt etter krav til kompetanse, ansvar og anstrengelse. De tillitsvalgte har deltatt når vi har planlagt, gjennomført og evaluert lønnskartleggingen.
Figur: Kvinners lønn i pst. av menn fordelt på seks stillingsgrupper
Gruppe | Antall kvinner | Antall menn | Kvinner lønn i pst. av menn | Eksempel på roller i stillingsgruppa |
---|---|---|---|---|
Stillingsgruppe 1 | 1 | 0 | N/A | Adm. direktør |
Stillingsgruppe 2 | 3 | 4 | 95 % | Ledere i ledergruppen |
Stillingsgruppe 3 | 1 | 10 | N/A | Mellomledere, fagspesialister |
Stillingsgruppe 4 | 22 | 40 | 84 % | Faglig ansatte |
Stillingsgruppe 5 | 2 | 0 | N/A | Administrativt ansatte |
Stillingsgruppe 6 | 2 | 2 | 100 % | Studenter |
Forskjellene i stillingsgruppe 4 forklares i hovedsak av menn med lang ansiennitet og en overvekt av menn i spesialiserte roller. Samtidig har flere erfarne kvinner i denne stillingsgruppen sluttet de siste årene, og det er nå en overvekt av unge kvinner i tidlig karrierefase. Vi vil jobbe videre med å identifisere forskjeller som kan knyttes til kjønn, og fortsette arbeidet med å få med flere kvinnelige kandidater i rekrutteringsprosesser, med hensikt å øke kvinneandelen samt lukke lønnsgapet.
Arbeid for likestilling og mot diskriminering
KBN arbeider aktivt, målrettet og planmessig med bærekraft, herunder for likestilling og ikke-diskriminering. Likestillingsarbeidet omfatter alle diskrimineringsgrunnlagene på de ulike personalområdene; rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv, andre relevante forhold, samt arbeid mot trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.
Vi har fastsatt følgende ambisjoner for arbeidet med mangfold og likestilling:
- KBN skal ha kultur og ledelse for inkludering og mangfold.
- KBN skal være mangfoldig. Det skal være kjønnsbalanse på minst 40 pst på alle nivåer og ambisjon om jevn fordeling av kjønn i alle enheter. Administrerende direktør måles på kjønnsbalansen i virksomheten.
- Ved rekruttering og intern mobilitet skal hensyn til ivaretakelse og bedring av mangfold vektlegges. Best kvalifiserte kvinne og mann skal identifiseres i alle rekrutteringer.
- Medarbeidere skal gis like muligheter når det gjelder kompetanseutvikling og avansement, lønn og fleksibilitet.
- Det skal være fokus på mangfold ved etterfølgerplanlegging til nøkkelposisjoner.
- Det skal etableres handlingsplan basert på risikovurdering som gjøres kjent i hele organisasjonen.
Prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og mot diskriminering
Arbeidet for likestilling og mot diskriminering er integrert i KBNs personalpolitikk og følges opp i alle deler av virksomheten. KBN skal ha en inkluderende kultur hvor alle ansatte har like rettigheter og muligheter og møtes med respekt.
Retningslinjer for bærekraft forankrer vårt overordnede arbeid for mangfold og likestilling. Etiske retningslinjer inkluderer atferdsregler. Trakassering, seksuell trakassering og diskriminering aksepteres ikke. Våre retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold og varslingsrutiner sørger for trygge kanaler og muligheter for å varsle.
Årlig lønnsjustering skjer iht. en standard prosess med like og kjente kriterier og vurderes i forhold til eventuelle skjevheter. KBN stiller også krav til sine leverandører med hensyn til mangfold og likestilling.
Vårt arbeid for å sikre likestilling og ikke-diskriminering i praksis
For å sikre likestilling og ikke-diskriminering forankres ambisjoner, mål og tiltak i ledelsen.
Retningslinjer setter føringer for arbeidet sammen med våre ambisjoner og strategiske mål. Status på mangfold og likestilling, herunder arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten, skal rapporteres regelmessig. Likestilling og diskriminering er tema i leder- og medarbeiderutvikling. Arbeidsmiljøutvalg (AMU) avholdes jevnlig og samarbeid med tillitsvalgte og AMU bidrar til oppfølging av tiltak.
KBNs HR-funksjon har et overordnet ansvar for området og samarbeider tett med tillitsvalgte i arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten gjennom en firestegs arbeidsmetode. Det har vært avholdt flere møter i samarbeid med tillitsvalgte for å undersøke risiko for diskriminering og hindre for likestilling. KBNs retningslinjer, prosedyrer og rutiner har blitt gjennomgått på de ulike personalpolitiske områdene med fokus på de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Det er iverksatt og videreført en rekke tiltak basert på risikovurderingen.
Medarbeiderundersøkelsen kombinert med systematisk oppfølging kartlegger arbeidsmiljø, herunder likestilling og diskriminering. Det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler som berører temaene. Årlig vernerunde sikrer kartlegging av fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, og avdekker om de ansatte opplever å bli utsatt for eller observerer diskriminering, trakassering eller seksuell trakassering.
Kjønnsbalanse måles kontinuerlig i kvartalsvis rapportering og ved oppstart av rekrutteringsprosesser. Årlig lønnsjustering vurderes for eventuelle skjevheter før endelig beslutning tas. Kartlegging av kjønnslikestilling blir gjennomført i samarbeid med tillitsvalgte annethvert år.
Risikoer for diskriminering og hindre for likestilling, mulige årsaker og iverksatte og planlagte tiltak
Risikoer for diskriminering og hindre for likestilling som er avdekket gjelder særlig mangfold, inkludert kjønnsbalanse i rekruttering, og for enkelte enheter balanse mellom arbeid og familieliv. Økt bevissthet og kunnskap er avgjørende for å hindre diskriminering, fremme likestilling og forebygge ulike former for trakassering. I året som har gått har det derfor vært igangsatt flere tiltak som retter seg mot å skape kultur og ledelse for inkludering og mangfold.
I 2023 gjennomførte to ansatte, én leder i ledergruppen og én ansatt i HR, sertifiseringskurs i mangfoldsledelse. Kunnskapen ble delt videre med alle ansatte gjennom foredrag, og flere workshops har blitt avholdt i ledergruppen med tema mangfold og kjønnsbalanse. Det er satt ambisjoner for videre arbeid i 2024, og mangfold er i enda større grad en del av strategien til KBN.
KBN har over tid hatt flere initiativer og tiltak for arbeidet med kjønnsbalanse. Kjønnsbalansen totalt for alle ansatte har vært relativt stabil over tid og i henhold til vår ambisjon. Også på øverste ledernivå er kjønnsbalansen på 50 pst ved utgangen av 2023, uendret fra året før. På mellomledernivå har KBN en skjevhet i kjønnsbalansen, som skyldes en kombinasjon av at kvinnelige mellomledere har sluttet, gjennomførte organisasjonsendringer og at flere menn har blitt ansatt. Kjønnsbalansen totalt i banken er under målet om minst 40 pst kvinner.
Figur: Kjønnsfordeling blant nyansatte
De fem siste årene har vi hatt følgende kjønnsfordeling blant nyansatte:
År | Kvinner | Menn |
---|---|---|
2019 | 6 | 7 |
2020 | 4 | 9 |
2021 | 10 | 5 |
2022 | 6 | 4 |
2023 | 3 | 13 |
KBN skal sikre god kjønnsbalanse og tiltrekke oss et mangfold av kandidater med ulik kompetanse, bakgrunn og erfaring. Banken var fokusert på dette også i 2023, selv om resultatet av prosessene endte med en høy andel nyansatte menn som det fremgår av tabellen over. I arbeidet med å oppnå mangfold mener vi at søkelys på dette i rekrutteringsprosesser er et viktig virkemiddel for å nå våre ambisjoner. Det er en utfordring at vi til enkelte fagområder opplever at vi har en langt større andel mannlige søkere enn kvinner. Dette reflekterer at det innen finansbransjen og teknologibransjen fremdeles er en relativt stor overvekt av menn, samtidig som utviklingen går i riktig retning ved at flere kvinner entrer bransjen.
Det er gjort flere tiltak i rekrutteringsprosessen for å ansette kvinner. Utlysningsteksten har blitt utformet av kvinner, det har vært sikret kjønnsbalanse i intervjupanelet og bruk av headhuntere for å tilføre flere kvalifiserte kvinnelige kandidater, for å nevne noe. Likevel er det ansatt flest menn. Tilgangen på kvinnelige kandidater er en stor utfordring, som nevnt spesielt i finans- og teknologibransjen. I 2023 har vi gjennomgått og fortsatt arbeidet med våre rutiner og maler i rekrutteringsprosessen slik at vi i stor grad sikrer likebehandling. Ubevisst diskriminering kan påvirke vurderinger av kandidater. Det skal gjennomføres rekrutteringskurs for ledere i 2024 hvor dette blant annet vil være et tema i kurset.
Ved å være medlem i Kvinner i Finans Charter, forplikter vi oss til å sette interne mål for kjønnsbalanse på ledernivå, ha én person på ledernivå som får dedikert ansvar for oppfølging av arbeidet, publisere status og utvikling offentlig, og koble lederes godtgjørelse til oppnåelse av målene. Vi deltar på nettverksmøter og konferanser for å følge med på utviklingen av kjønnsbalanse generelt i bransjen og dele erfaringer og utfordringer med andre selskaper.
Vi har flere tiltak som over tid har gitt resultater og som videreføres. Av nye og videreførte tiltak for å sikre mangfold og kjønnsbalanse ved rekruttering kan følgende nevnes:
- Det utarbeides oversikt over kjønnsbalansen i KBN og rekrutterende enhet.
- Vi skal identifisere best kvalifiserte kvinne og mann i alle rekrutteringer.
- Administrerende direktør måles på kjønnsbalansen i virksomheten.
- Strukturert rekrutteringsprosess og opplæring i mangfoldsrekruttering, inkludert å motvirke ubevisste holdninger. Atferdstrening av ansettende ledere videreføres i 2024.
- Krav om mangfold og ikke-diskriminerende prosesser til samarbeidende rekrutteringsbyråer.
- Synliggjøre ønsket om mangfold gjennom innhold i stillingsannonser, profilering og kommunikasjon, ha større bevissthet rundt hvem vi appellerer til og benytte kjønnsnøytrale ord og uttrykk.
- Jobbet målrettet for å få rekruttert kvinnelige studenter til studentstillinger. Flere har siden gått over i faste stillinger ved endt studie.
Vi viderefører også målene om at leder- og medarbeiderutvikling skal inkludere mangfoldsledelse og unngå ubevisst diskriminering. Utover dette er det viktig at vi tenker langsiktig på utvikling av mangfold til mellomlederposisjoner. Medarbeidere i KBN skal gis like muligheter når det gjelder kompetanseutvikling og avansement, og vi skal ha fokus på og sikre mangfold i etterfølgerplanlegging til nøkkelposisjoner. Det skal gjennomføres regelmessige medarbeidersamtaler og utarbeides individuelle utviklingsplaner.
Vi har jobbet aktivt med å motvirke forskjeller i utnyttelse av kompetanseutviklingsmulighetene KBN tilbyr. Tiltaket «Kompetanseløftet» har til hensikt å utfordre alle ansatte til å utvikle sin kompetanse og lære noe nytt hvert år. Ledere måles på gjennomføring i sin avdeling. Vi sikrer dermed at alle har like muligheter for utvikling. Kompetanseløftet ble gjennomført med 85 pst fullføringsgrad i 2023.
Verdensdagen for psykisk helse og Pride med flere aktiviteter for ansatte er markert med stor oppslutning. Det har vært gjennomført dilemmatrening for enkelte ansattgrupper med seksuell trakassering, diskriminering og varslingsrutiner som tema.
I KBN er det en risiko for at nøkkelpersoner kan oppleve at andre i stor grad er avhengig av deres leveranser, som igjen kan medføre stress. Vi har opprettholdt og videreført tiltak for å sikre balanse mellom arbeid og fritid. Vi kan blant annet nevne:
- Fleksibel arbeidstid, ekstra ferie og avspasering.
- Arrangementer som går utover kjernetid eller ordinær arbeidstid planlegges i god tid i forkant. Faglig del legges som hovedregel innenfor ordinær arbeidstid.
- Hybrid arbeidsform med mulighet for inntil to dager hjemmekontor i uka gir fleksibilitet i hvor det arbeides, og sikrer balanse mellom arbeid og fritid grunnet mindre tid benyttet på reise til og fra jobb.
- Arbeid med møtekultur og møteledelse videreføres til 2024.
- Medarbeidersamtale med blant annet behov for tilrettelegging som tema.
- Overgang til aktivitetsbasert kontor i nye lokaler skal dekke ulike behov som ansatte har i løpet av en arbeidsdag. Løsningen legger opp til varierte arbeidssoner som støtter forskjellige arbeidsmåter, eksempelvis stillesone for konsentrasjon, soner for samhandling og hvilerom.
Resultater av arbeidet
Medarbeiderundersøkelsen gjennomført i 2023 viser at de fleste av våre ansatte opplever at vi har et inkluderende arbeidsmiljø i KBN. Når de ansatte ble spurt om påstanden “I KBN viser vi stor aksept for mangfold” svarte 72% positivt, 17% nøytralt og 9% negativt. I desember 2023 ble det gjennomført en vernerunde med fokus på blant annet arbeidsmiljø, diskriminering, trakassering eller seksuell trakassering. Resultatet fra vernerunden viser gode resultater.
Kurs og workshops med tema mangfold og likestilling har skapt engasjement, og det er et høyt fokus og prioritert område i ledergruppen. Dilemmatrening med fokus på diskriminering og potensielle ubehagelige situasjoner ble gjennomført med ansatte som er mye i kontakt med tredjepart. Tiltaket videreføres og vil gjennomføres for flere ansatte i 2024.
Flere av tiltakene for både rekruttering, kompetanseutvikling og arbeid og familieliv vurderes viktige for å sikre likestilling og hindre diskriminering. Disse videreføres.
Arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten følger et årshjul med jevnlige møter mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Aktiviteter i 2023 er gjennomført etter planen i årshjulet og vil derfor også bli satt på agenda for 2024. Prioriteringer og videre oppfølging er gjengitt nedenfor i handlingsplan for 2024.
Handlingsplan for 2024
Diskrimineringsgrunnlagene vi jobber med er kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og kombinasjoner av disse grunnlagene.
Bakgrunn for tiltak/tilstand/risiko | Beskrivelse av tiltak | Mål for tiltakene |
---|---|---|
Rekruttering | ||
Det kan forekomme skjevheter i mangfold, inkludert kjønnsbalanse, på enkelte nivåer/enheter. | Det skal utøves likebehandling der faglig og personlige kvalifikasjoner vurderes uavhengig av kjønn, funksjonsevne, alder og kulturell og geografisk bakgrunn. | Sikre god kjønnsbalanse og at vi tiltrekker oss et mangfold av kandidater med ulik kompetanse, bakgrunn og erfaring. |
Fokus på mangfolds- rekruttering i alle våre prosesser. | Sette mangfold og ikke-diskriminerende prosesser som krav når vi benytter eksterne rekrutteringstjenester. | KBN skal være mangfoldig. Det skal være kjønnsbalanse på minst 40 pst på alle nivåer og ambisjon om jevn fordeling av kjønn i alle enheter. |
Identifisere best kvalifiserte kvinne og mann i alle rekrutteringer. | Minske muligheten for ubevisst diskriminering. | |
Opplæring i mangfoldsrekruttering og ikke-diskriminerende prosesser. | ||
Fokus på mangfold i hele rekrutteringsprosessen, eksempelvis ved utforming av stillingsannonser, annonsering og profilering, sikre kjønnsbalanse i intervjupanelet og bruk av objektive og rettferdige seleksjonsmetoder. | ||
Forfremmelse og utviklingsmuligheter | ||
Medarbeidere skal gis like muligheter hva gjelder kompetanseutvikling og avansement, lønn og fleksibilitet. | Videreføring av kompetanseløftet. | Like muligheter for kompetanseutvikling og avansement. |
Fokus på mangfold i etterfølgerplanlegging til nøkkelposisjoner og lederroller. | Medarbeidersamtaler med individuelle utviklingsplaner. | |
Språkkurs for ikke-norsktalende medarbeidere. | ||
Lønns- og arbeidsvilkår | ||
Lønnsdiskriminering anses alltid å være en risiko. | Årlig individuell lønnsjustering skjer ihht. en standard prosess og med like og kjente kriterier. | Kartlegge om det er lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi til enhver tid i KBN. |
Lønnsdiskriminering på grunn av alder. | Lønnsjusteringer skal vurderes for eventuelle skjevheter før endelig lønnsjustering fastsettes. | Det skal ikke diskrimineres på alder ved lønnsjustering. |
Heltidsstillinger som hovedregel og deltid som mulighet i virksomheten. | ||
Tilrettelegging | ||
Ikke behov for tiltak. | Temaet tas i større grad inn som mulig samtaletema i medarbeidersamtaler. | Arbeidstakere med midlertidig/permanent nedsatt funksjonsevne får individuell tilrettelegging av arbeidet gjennom samtale med sin leder. |
Vernerunde gjennomføres årlig. | ||
Balanse arbeid og familieliv | ||
Møtekultur. | Møteledelse tematiseres i workshop. | Mer effektive møter, pause mellom hvert møte. |
Lange dager kan gå utover familie. | Leder og medarbeider tar sammen ansvar. Planlegge for jevn fordeling av oppgaver og tidsbruk. | Medarbeidere skal ha like muligheter til å kombinere jobb og familieliv. |
Nøkkelpersonrisiko og stor grad av avhengighet på leveranser kan gi tidspress i enkelte avdelinger. | Gjøre analyse av overtidsbruk og arbeidsbelastning i de ulike avdelingene. | |
Trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold | ||
KBN har nulltoleranse for diskriminering, trakassering og seksuell trakassering. | Bevisstgjøring av alle ansatte om gjeldende retningslinjer. | Ivareta et trygt arbeidsmiljø. |
Ubevisst adferd i form av utsagn kan forekomme hos kunder og kollegaer. | Brudd vil kunne medføre sanksjoner. | Måling i vernerunde/medarbeiderundersøkelse. |
Atferdstrening for alle ansatte. | Kultur og ledelse for inkludering og mangfold. | |
Andre relevante områder (f.eks. arbeidsmiljø, fordommer/holdninger/kultur) | ||
Holdninger og fordommer påvirker kultur og møter med kollegaer, kunder og samarbeidspartnere. | Lederutvikling med tema innenfor mangfold og likestilling. | Kultur og ledelse for inkludering og mangfold. |
Ledere på alle nivå skal ha kompetanse om mangfold og likestilling. Det er av betydning å tematisere dette i lederopplæring slik at arbeidet for mangfold og likestilling ikke bare er avhengig av enkeltpersoner, men er forankret i ledelsen. | Markere Pride. | Forebygge mot ubevisst diskriminering. |
Markere verdensdagen for psykisk helse. | Sikre et godt arbeidsmiljø. | |
Være bevisst på mangfold og inkludering i planleggingen av sosiale arrangementer. |
Rapportering om klimarelaterte risikoer og muligheter
Styring
Beskrivelse av KBNs styring av klimarelaterte risikoer og muligheter.
1) Styrets oppsyn med klimarelaterte risikoer og muligheter
Styret fastsetter årlig KBNs risikoappetitt, som er uttrykk for den mengde risiko virksomheten er villig til å påta seg for å oppnå sine strategiske mål. Klimarelatert risiko inngår i KBNs vurdering av samlet kapitalbehov i ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process), som behandles og vedtas av styret og evalueres av Finanstilsynet.
Styrets risikoutvalg følger opp at KBN holder seg innenfor den fastsatte risikoappetitten og at retningslinjene for risikostyring følges. Styrets revisjonsutvalg fører uavhengig kontroll med selskapets bærekraftsrelaterte rapportering, herunder klimarelatert risiko.
Styret får minimum kvartalsvis presentert utviklingen i KBNs grønne lån, klimagassutslipp og ESG-måling av likviditetsporteføljen.
Styret får årlig forelagt en internrevisjonsattestasjon for KBNs grønne obligasjonsrammeverk.
2) Ledelsens rolle i vurdering og håndtering av klimarelaterte risikoer og muligheter
Klimarelatert risiko angår flere avdelinger i KBN:
Utlånsdirektør: Ansvar for å kartlegge kundenes klimarelaterte risikoer, herunder klimarisikometodikk som er integrert i KBNs modell for kredittvurdering av utlånskunder (se presentasjon av modell under «Risikostyring»).
Kapitalmarkedsdirektør: Ansvar for å håndtere klimarelatert risiko i likviditetsporteføljen og hos motparter. Ansvar for utvikling av bankens bærekraftsrelaterte innlån og grønne obligasjonsrammeverk.
Direktør for risikostyring: Ansvar for å sikre at risikoområder, inkludert klimarelaterte risikoer, blir identifisert, målt og kontrollert. Ansvar for rapportering av risiko til styret.
Direktør compliance: Ansvar for kontroll av etterlevelse av regelverk og retningslinjer knyttet til bærekraft og klimarelatert risiko.
Sjefsjurist: Ansvar for overvåkning og rapportering til styret om regulatoriske endringer som kan påvirke KBN, herunder endringer som omfatter klima.
Kommunikasjons- og bærekraftsjef: Ansvar for fortløpende å kommunisere KBNs arbeid med klimarelatert risiko til våre interessenter, inkludert styret.
Se kapittelet Organisering og styrende organer.
KBN lanserte i 2019 et klimarisikoverktøy for kommunesektoren som videreutvikles kontinuerlig.
Strategi
Beskrivelse av faktisk og potensiell påvirkning som klimarelaterte risikoer og muligheter har på KBNs drift, stategi og finansiell planlegging.
1) Klimarelaterte risikoer og muligheter KBN har identifisert på kort, medium og lang sikt
Risiko på kort, medium og lang sikt
KBNs kunder er eksponert for ulike former for klimarelatert risiko, herunder fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. På kort sikt kan enkelthendelser medføre umiddelbare økonomiske konsekvenser, og på medium sikt vil gradvise effekter kunne endre kundenes økonomiske handlingsrom, inkludert muligheten for ny lånefinansiering. På lang sikt kan dette påvirke KBNs utlånsaktivitet. Vurdering av kundenes klimarelaterte risiko har siden 2022 inngått som en del av kredittvurderingen av kundene.
Muligheter på kort, medium og lang sikt
Den voksende etterspørselen etter grønne produkter fra investorer med ESG-mandat utgjør en mulighet for KBN, da KBN er i stand til å oppnå noe bedre etterspørsel og priser for de grønne obligasjonene enn for øvrig finansiering. Denne fordelen forventes å øke på medium sikt.
I overkant av 15 pst. av KBNs utlånsportefølje består av grønne lån. Investeringer finansiert med grønne lån må oppfylle strenge kriterier og er å anse som en del av veien mot lavutslippssamfunnet.
KBN har kartlagt kriteriene for grønne utlån mot EU-taksonomiens tekniske kriterier for vesentlig bidrag og ingen vesentlig skade (Do no significant harm, DNSH). Kartleggingen av porteføljen mot kriteriene for vesentlig bidrag viste at om lag 19 pst. var i samsvar med de tekniske kriteriene, mens om lag 52 pst. ble vurdert til trolig å være i samsvar. Når DNSH-kriteriene tas med i betraktningen er det imidlertid ikke grunnlag for å fastslå at kriteriene er i samsvar, noe som vitner om taksonomiens høye ambisjonsnivå. Det vil være naturlig å se hen til taksonomien når kriteriene for grønne lån revideres. Finansdepartementet har uttalt at det er naturlig å forvente at selskaper som driver aktiviteter som oppfyller kriteriene i taksonomien vil kunne få forbedret tilgang på kapital fremover. En større andel grønne investeringer blant KBNs kunder kan på lengre sikt bidra til å redusere klimarelaterte risikoer, eksempelvis antas investeringer i nullutslippsteknologi å redusere overgangsrisiko, og klimatilpasningstiltak reduserer den fysiske risikoen.
2) Påvirkningen klimarelaterte risikoer og muligheter har på KBNs drift, strategi og finansielle planlegging
Klimarelaterte risikoer og muligheter inngår i styrets årlige strategiprosess og den årlige vurderingen av kapitalbehovet.
På innlånssiden er KBN godt posisjonert til å møte den økte internasjonale etterspørselen etter grønne obligasjoner. Den internasjonale utviklingen, herunder EUs handlingsplan for bærekraftig finans og taksonomien kan gi muligheter for gunstige innlånspriser for fremtidige bærekraftsrelaterte obligasjoner av høy kvalitet. KBN satte i 2023 i gang et pilotprosjekt for finansiering av prosjekter tilpasset EU-taksonomien, som et strategisk tiltak vedtatt av styret. I 2024 er målet å finansiere fem nye taksonomitilpassede prosjekter.
3) Ulike scenariers potensielle påvirkning på KBNs drift, strategi og finansielle planlegging
CICERO – Senter for klimaforskning har utviklet tre klimascenarier for norske kommuner på oppdrag fra KBN. Basert på scenariene har KBN vurdert risiko og muligheter for banken med utgangspunkt i kommunesektoren. Scenariene beskrives kort her, mens en grundigere beskrivelse av scenariene finnes på våre klimasrisikosider .
Scenario 1: Bærekraft – den grønne veien (SSP1-2.6): Kraftig klimapolitikk gjennomføres allerede fra 2020, utslippene går ned og verden når målet i Parisavtalen. Dette scenariet har best økonomisk utvikling, men det forutsettes store investeringer både i offentlig og privat sektor. En fortsatt romslig økonomi (relativt til de andre scenariene) gjør kommunene jevnt over i stand til å gjennomføre betydelige nyinvesteringer i omstilling til lavutslippsløsninger i bygg, transport og infrastruktur, i tillegg til klimatilpasningstiltak innenfor blant annet vann- og avløpssektoren. Dette vil kreve økt tilgang på lånekapital for kommunesektoren gjennom hele århundret.
Scenario 2: Middelveien – vi fortsetter som før (SSP2-4.5): Det tar lengre tid å få på plass globale klimaavtaler og det tar lengre tid før politikken slår inn og tiltakene blir gjennomført. Verden klarer ikke å nå målet i Parisavtalen. I dette scenariet er det fremdeles god vekst i norsk økonomi utover i århundret, drevet i all hovedsak av fortsatt satsning på petroleumsvirksomheten. Oljeinntektene daler etter 2050, mens gassinntektene er høye i noen tiår til før de synker. Når utslippsreduserende tiltak rulles ut i stort monn i andre halvdel av århundret, samtidig som behovet for investeringer i klimatilpasning øker betydelig, får kommunesektoren et betydelig investeringsbehov som sammenfaller med en reduksjon i inntektene fra viktige næringer. For KBN antas etterspørselen etter lånekapital i scenario 2 å være jevn i første halvdel av århundret, og økende i andre halvdel av århundret.
Scenario 3: Regional rivalisering – den humpete veien (SSP3-7.0): Verden er langt unna å nå Parisavtalen og de fysiske konsekvensene av klimaendringene blir store også i Norge. Brutto nasjonalprodukt er lavere enn i scenario 1 og 2, og dette vil påvirke kommuneøkonomien. Olje- og gassnæringen går bra i første halvdel av århundret, men andre viktige næringer trues av fysisk klimarisiko som følge av klimaendringene. Kommunene får store utfordringer med klimatilpasning og reparasjon etter ekstremvær. Det antas at både stat og kommuner etter hvert får begrenset økonomisk handlingsrom, noe som igjen betyr et mindre marked for KBN. Den svakere økonomiske situasjonen til både den norske staten og kommunene kan tenkes å påvirke KBNs kredittrating og innlånskostnader.
Figur
De tre scenariene innebærer ulike nivåer av henholdsvis fysisk klimarisiko og overgangsrisiko på forskjellige stadier frem mot 2100. For eksempel vil «den grønne veien» innebære høy overgangsrisiko på kort sikt ettersom omstillingen skal skje raskt, og belønningen kommer i form av redusert fysisk risiko på lang sikt sammenliknet med de andre scenarioene.
Risikostyring
Beskrivelse av hvordan KBN identifiserer, vurderer og håndterer klimarelatert risiko.
1) KBNs prosesser for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko
KBN er indirekte eksponert for klimarelaterte risikoer – i ytterste konsekvens vil klimarelaterte risikoer som påvirker langsiktig økonomisk bærekraft i kommunene, også påvirke staten og KBN.
Klimarisiko er integrert i modellen for kredittvurdering av utlånskunder. Basert på ti mikroøkonomiske indikatorer, herunder endringer i utslipp, sårbarhet for stormflo ved havnivåstigning og hvor oppdatert ROS-analyse kommunen har, tildeles hver kommune en risikoscore på skalaen «Lav», «Middels» eller «Høy». De fleste kommuner kommer ut med middels klimarisiko i modellen. Kommuner som kommer dårlig ut har gjerne store punktutslipp fra industribedrifter som sysselsetter relativt mange, har veldig gammelt spillvannsnett og relativt høye utslipp per innbygger. Kommuner som gjør det godt har lave utslipp per innbygger, er ikke sårbare for stormflo, har oppdaterte ROS-analyser og en betydelig andel grønne lån. KBN skal i 2024 kommunisere klimarisikovurderingene i kredittmodellen i kundedialogen.
Figur: Risikoscore
Basert på ti mikroøkonomiske indikatorer tildeles hver kommune en risikoscore på skalaen «Lav», «Middels» eller «Høy»
2) KBNs prosesser for å håndtere klimarelatert risiko
Klima er integrert i flere av kategoriene i KBNs risikorammeverk:
Kapitalrisiko: Endringer i regulatoriske rammeverk vil trolig favorisere grønne/ bærekraftige investeringer. KBN har et godt etablert grønt låneprogram som vokser raskere enn øvrig utlånsvirksomhet. Styrets risikoappetitt er «lav».
Likviditetsrisiko: KBN utviklet i 2022 en strategi for likviditetsporteføljen som blant annet hensyntar ESG-faktorer og har gjennomført rutinemessige ESG-screeninger av likviditetsporteføljen. KBN har et godt utviklet grønt innlånsprogram som sikrer banken tilgang på kapital når kapitalstrømmen dreies i retning av bærekraftige investeringer. Styrets risikoappetitt er «svært lav».
Kredittrisiko: Norske kommuner, som er den viktigste kredittmotparten til KBN, kan ikke slås konkurs, og risikoen for mislighold er følgelig svært lav. KBN gjør likevel kredittvurderinger av kommunene sett bort fra at de ikke kan gå konkurs, og arbeider for å analysere klimarisikoen norske kommuner, og dermed KBN, er eksponert mot. Styrets risikoappetitt for samlet kredittrisiko er «lav».
Markedsrisiko: KBN har utviklet en bærekraftsstrategi for likviditetsinvesteringene. Styrets risikoappetitt er «lav».
Operasjonell risiko: KBN har et langsiktig mål om å ha lavest mulig ESG-risiko og har egne mål for ESG-risikoskår fra MSCI, Sustainalytics og ISS ESG. Styrets risikoappetitt er «lav», og «svært lav» for hvitvasking og etterlevelse.
Klimarisiko er omtalt i KBNs Dokumentasjon av risikoprofil og vurdering av kapitalbehov (ICAAP).
3) Hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i KBNs helhetlige risikostyring
KBN gjennomfører årlig en gjennomgang av bankens risikoeksponering for å sikre at all vesentlig risiko er identifisert og tilstrekkelig håndtert. Klimarelatert risiko er inkludert i dette.
I tillegg til klimarisikoscoring som nevnt over, opprettet KBN i 2022 ESG- og NBS-screening av likviditetsporteføljen. Screeningen skal rapporteres kvartalsvis.
Mål og metoder
Beregninger og mål som brukes for å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte risikoer og muligheter.
1) Metodene KBN bruker for å vurdere klimarelaterte risikoer og muligheter i lys av strategi og prosesser for risikostyring
Metode: | Styrker: | Svakheter: |
---|---|---|
Grønne utlån som andel av total utlånsportefølje | Gir informasjon om i hvilken grad KBNs portefølje har en bedre klimaprofil enn sammenlignbare aktører | Sier lite om konsentrasjonen av grønne lån og hvorvidt disse er i tråd med taksonomikravene |
Andel kommuner med grønne lån | Viser hvor utbredt og diversifisert grønne lån er | Sier ikke noe om hvorvidt disse er i tråd med taksonomikravene |
KBNs utslipp | Gir informasjon om KBNs utslipp og gir mulighet for sammenligning med andre aktører og bransjestandarder | Scope 3-beregningene er begrenset til forretningsreiser og restavfall |
Identifisere og finansiere investeringsprosjekter i kommunal sektor som trolig vil kvalifisere under EU-taksonomien | Prosjektene har høyere ambisjonsnivå | Vanskelig å kvalitetssikre at oppfyller taksonomikravene |
Grønne innlån som andel av totale innlån | Gir informasjon om hvorvidt KBNs innlånsportefølje har en bedre klimaprofil enn sammenlignbare aktører | Sier ikke noe om hvorvidt disse er i tråd med EUs Green Bond Standard |
Andel bærekraftsinvesteringer i likviditetsporteføljen | Gir informasjon om i hvilken grad KBNs likviditetsportefølje har en bedre klimaprofil enn sammenlignbare aktører | Sier ikke noe om klimaprofilen på den øvrige porteføljen |
Kategorisering i klimarisikomodellen | Gir informasjon om klimarisikoprofilen til KBNs kunder | Fortsatt behov for å videreutvikle modellen |
2) KBNs Scope 1, Scope 2 og Scope 3-utslipp, og relaterte risikoer
Se kapittelet Klimaregnskap for gjennomgang av KBNs utslipp over tid og plan og tiltak for å redusere disse. KBN jobber med å utvikle metodikk for beregning av en større del av Scope 3-utslippene og planlegger å sette vitenskapsbaserte mål for utslippsreduksjon der dette er mulig.
De beregnede klimagassutslippene fra KBNs egen virksomhet er begrensede og risikoen vurderes primært knyttet til omdømme.
3) Målene KBN bruker for å håndtere klimarelaterte risikoer og muligheter og måloppnåelsen
Se kapittelet Mål 2024 for målsetninger knyttet til grønn finans og utslipp.