Årsrapport 2023

Året vi har lagt bak oss ble preget av krig, rekordraske renteøkninger for å få bukt med galopperende inflasjon og nok et tilbakeslag for klimaet og naturen med temperaturrekorder og mye ekstremvær både globalt og nasjonalt. Den gode nyheten er at renteøkningene ser ut til å ha hatt effekt, og man antar nå at rentetoppen er nådd og at de første rentekuttene kan komme i 2024, slik at man muligens er på vei over i et roligere farvann.

Ukraina har på heroisk vis holdt stand mot Russlands invasjonskrig i to år. Andre konflikter og tegn til krigstretthet hos Ukrainas støttespillere innebærer imidlertid økt fare for at Putin lykkes med sin utmattelsesstrategi. Presidentvalget i USA til høsten kan få stor betydning for utviklingen videre. Skulle Donald Trump vinne, må Europa være forberedt på å spille en enda større rolle for å unngå at et europeisk demokrati faller, samtidig som blant annet usikkerheten knyttet til USAs NATO-støtte ved et presidentskifte krever en kraftig opprusting av europeisk forsvarsevne. Dette er bakteppet når Norge nå gjennomfører den største satsningen på forsvaret siden Andre verdenskrig.

Etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober i fjor har Israel bombet i stykker om lag 60 prosent av alle bygninger på Gaza. Over 30 000 palestinere og mer enn 1 200 israelere er drept siden dette startet. Mer enn 25 000 av disse er kvinner og barn, ifølge USAs forsvarsminister. Verdens matvareprogram (WFP) har uttalt at Gaza nå opplever «det verste nivået av underernæring hos barn hvor som helst i verden». Den internasjonale domstolen (ICJ) har konkludert med at det er fare for folkemord og har åpnet sak mot Israel. Norske virksomheter er i tillegg til OECDs retningslinjer om ansvarlig næringsliv også omfattet av Åpenhetsloven og er dermed rettslig forpliktet til å foreta aktsomhetsvurderinger for å sikre at man ikke forårsaker eller medvirker til brudd på menneskerettighetene.

Situasjonen i Ukraina og Midtøsten, og usikkerhet knyttet til videre økonomisk utvikling, har medført en vedvarende usikkerhet i rentemarkedet og høye kredittspreader for kommuneutstedelser i kapitalmarkedet. Det er usikkert om kredittspreadene vil falle utover 2024 eller normalisere seg på et høyere nivå. Kombinert med stigende pengemarkedsrenter, har dette medført at det har blitt dyrere for våre kunder å finansiere sine investeringer. Det forventes at dette vil kunne ha påvirkning på samlet etterspørsel etter ny finansiering i årene fremover.

Den globale oppvarmingen satte nok en rekord i 2023 med den høyeste gjennomsnittstemperaturen målt noen gang, hele 1,48 grader over førindustrielle nivåer, blant annet på grunn av værfenomenet El Niño. Paris-målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader er under press. Selv om verden satte ny rekord i investeringer i fornybar energi i 2023 er investeringsnivået bare om lag en tredjedel av behovet for å nå målet om netto null utslipp i 2050, ifølge Energy Transition Investments Trend 2024. Omstillingen pågår, men den kunne og burde gått fortere. Selv om 1,5-gradermålet krysses er forskerne tydelige på at det uansett er viktig å begrense temperaturøkningen mest mulig.

Klima og miljø har dessuten kommet i konflikt i en rekke saker det siste året, samtidig som det er samsvar ved at global oppvarming har negativ påvirkning på naturen. I Fosen slo Høyesterett fast at vindkraftutbyggingen vil ha en vesentlig negativ effekt for reineierne som har sine beiteområder der. Nå er det omsider inngått forlik i begge de aktuelle områdene. Behovet for mineraler for å drive det grønne skiftet videre er brukt som argument for å åpne opp for gruvedrift på havbunnen, samt for å tillate deponi for gruveavfall i norske fjorder.

Norske kommuner spiller en sentral rolle i arbeidet med både å nå klimamål, bevare naturen og tilpasse til et endret klima. KBN ønsker å bidra til dette, både gjennom å tilby grønne lån til investeringer som bidrar til reduserte klimagassutslipp, energi-effektivisering og/eller klimatilpasning, og gjennom kunnskapsdeling. Til dette siste har KBN i samarbeid med Norsk klimastiftelse gitt ut et inspirasjonshefte om hvordan kommunene kan spare og produsere energi uten naturinngrep, og presenterte disse i ulike seminarer og webinarer. Om lag 3 000 eksemplarer av heftet er trykket opp og sendt til kommuner som har etterspurt disse.

KBN satte igjen ny rekord i grønne utlån i 2023 og passerte totalt 52,8 milliarder kroner, tilsvarende i overkant av 15 prosent av samlede utlån. 40 prosent av norske kommuner og fylkeskommuner har nå grønne lån fra KBN, en utvikling vi er veldig glade for. I tillegg fikk vi på plass en avtale om grønt lån til det som skal bli landets første skole som bygges i tråd med kriteriene i EU-taksonomien. Vi øker ambisjonene på alle disse områdene i 2024 og skal i tillegg legge større vekt på natur i våre kriterier for grønne lån.

Gjennom 2023 styrket KBN vår rolle som den største og viktigste långiveren til kommunal sektor i Norge gjennom en utlånsvekst på 26 milliarder kroner. Ved utgangen av året var KBNs markedsandel på 51,1 prosent, mot 49,7 prosent ved utgangen av 2022. Netto renteinntekter økte fra 1 866 millioner kroner i 2022 til 2 105 millioner kroner i 2023. God vekst innen lønnsomme utlånsprodukter bidro sammen med renteøkning til den positive inntektsutviklingen. KBNs adgang til internasjonale kapitalmarkeder var god, og banken gjennomførte våre innlånstransaksjoner i henhold til plan.